President Donald Trump gikk natt til onsdag norsk tid til frontalangrep på fire republikanske senatorer etter at Senatet vedtok en resolusjon som krever stans i amerikanske militære operasjoner mot Iran.
I et innlegg på Truth Social hevdet Trump at Iran nå er presset til bristepunktet og klar til å gi USA nærmest hva som helst.
– Jeg har Iran «on the ropes», klare til å gå ned for telling. De er villige til å gi oss praktisk talt hva som helst, og for første gang på flere tiår respekterer de USA og landets president – meg, skrev Trump.
Presidenten raste mot det han kalte en «meningsløs» avstemning om War Powers Act, og anklaget senatorene for å undergrave USAs forhandlingsposisjon.
– Fire republikanske tapere stemte sammen med demokratene. Iran spurte mine folk: «Hva betyr dette?» Disse senatorene har gjort jobben min vanskeligere, men jeg skal få det gjort uansett, fordi jeg alltid får det gjort, skrev Trump.
Bakgrunnen er at Senatet tirsdag vedtok en krigsfullmaktsresolusjon med 50 mot 48 stemmer. Resolusjonen pålegger presidenten å avslutte amerikanske militære operasjoner mot Iran.
Ifølge Reuters er dette første gang siden War Powers Act ble vedtatt i 1973 at både Representantenes hus og Senatet har vedtatt en resolusjon som krever at en president trekker amerikanske styrker ut av en konflikt.
Fire republikanske senatorer stemte sammen med demokratene: Susan Collins, Rand Paul, Bill Cassidy og Lisa Murkowski.
Det hvite hus avviser imidlertid at avstemningen har noen juridisk betydning.
Administrasjonen hevder at War Powers Act er grunnlovsstridig og peker på at resolusjonen ikke sendes til presidenten for underskrift eller veto.
En tjenestemann i Det hvite hus sa tirsdag at vedtaket ikke har «noen rettskraft» og at de militære operasjonene mot Iran allerede ble avsluttet da våpenhvilen trådte i kraft 7. april.
Juridiske eksperter sier spørsmålet trolig må avgjøres i domstolene dersom konflikten fortsetter.
Samtidig varsler Kongressen flere avstemninger om Iran-spørsmålet i tiden fremover.
Fakta: War Powers Act
War Powers Act, også kjent som War Powers Resolution, ble vedtatt i USA i 1973 etter Vietnamkrigen. Målet var å begrense presidentens mulighet til å sende amerikanske styrker inn i krig uten Kongressens godkjenning.
Loven krever at presidenten varsler Kongressen innen 48 timer dersom amerikanske styrker settes inn i fiendtligheter eller situasjoner der krigshandlinger er nært forestående.
Dersom Kongressen ikke har erklært krig eller gitt særskilt fullmakt, skal styrkene normalt trekkes ut innen 60 dager. Det åpnes for ytterligere 30 dager til tilbaketrekking.
Loven ble vedtatt over president Richard Nixons veto. Den har siden vært omstridt, fordi presidenter fra begge partier har ment at den griper inn i presidentens myndighet som øverstkommanderende.
Spørsmålet om hvor bindende slike resolusjoner er, er fortsatt juridisk omstridt. En høyesterettsdom fra 1983 slo fast at såkalte lovgivende vetoer må følge grunnlovens krav om behandling i begge kamre og oversendelse til presidenten.
Kilder: Cornell Legal Information Institute, Britannica, Nixon Library, Justia / U.S. Supreme Court.