Dette er en kommentar.

Den 25. august har iNyheter vært i operativt modus i 365 dager. Det er nyttig å reflektere over reisen så langt og over hvor vi realistisk kan være på vei.

Vi sprang ut av erfaringene med Resett, på godt og vondt. Da Resett startet opp i 2017 hadde vi null medieefaring. Men vi engasjement og en oppfatning av en stor mangel i medie-Norge. På Resett gjorde vi mye riktig og en del betydelige feil.

Med Resett hadde vi med noen pengesterke mennesker. Men de hadde ikke vilje til å satse kapital. Det ble derfor et halvveisprosjekt i ambisjoner som bukket under i internt konflikt.

Med iNyheter er det samsvar mellom styret/eiere og den redaksjonelle kontrollen. Jeg gir ikke fra meg dette en gang til.

Med iNyheter kan vi derfor være mer konsekvente. Dere som skriver og leser kommentarfeltet vil ha oppdaget det. Det er mer åpent, på godt og vondt. Det er for mye «krangel» og sjikane mellom debattanter etter min smak, men det er dit det utvikler seg. Innimellom er det både humor, gode linker, informasjon og analyser.

Vi forhåndsmoderer ikke kommentarfeltet nå, så det lever mer sitt eget liv. Det er friere enn det var på Resett. Jeg ringes ikke opp av nervøse styremedlemmer som truer med å stenge kommentatfeltet fordi de ikke vil assosieres med det. I tillegg er det lettere for folk å velge om dere vil lese det eller ei. Knappen «Vis kommentarer» fungerer godt.

Hva vi kan, og ikke kan få til

iNyheter har et budsjett jeg ikke tror noen andre mediefolk en gang ville vurdert å starte en nettavis med. Vi har mellom 3-4 årsverk totalt. Med det skal vi publisere 15-20 artikler hver dag, syv dager i uken. Vi startet før klokken 05 og holder på til midnatt.

Noen synes det er for mange sitatsaker hentet fra andre medier sammenliknet med reportasjer og intervjuer vi genererer selv. Det er en avveining der vi må prioritere knallhardt. Med så lite budsjett og så få folk, kan vi ikke gjøre alt like grundig og godt.

Så hvorfor kutter vi ikke ut sitatsaker fra andre medier og konsentrerer oss om egenprodusert journalistikk?

Min klare oppfatning er at uten at iNyheter gir leserne en oversikt over det vi mener er dagens mest interessante og/eller viktigste nyheter fra inn- og utland hver dag, så vil dere ikke bli faste, daglige lesere. Med kun noen få «tilfeldige» dybde- og meningsartikler som publiseres hver dag, slik eksempelvis Minerva gjør, så ender man opp nesten uten lesere. Folk glemmer at man finnes eller stikker innom nettsiden en gang hver uke eller måned. En slik lite besøkt nettside blir irrelevant for det vi ønsker å oppnå.

Det utvalget vi gjør av nyhetssaker som er hentet fra andre medier er ikke tilfeldig. Vi leser gjennom ca 20-25 medier daglig, og ofte flere ganger hver dag. Av sikkert flere hundre artikler, gjør vi et utvalg som vi mener gir et «blikk» av nyhetsbildet som er unikt for oss. Vi kuraterer/utvelger nyheter så hver av dere slipper å gjøre det selv.

Og etter min mening gjør vi et ganske unikt utvalg av artikler på iNyheter. Vi skiller oss fra de etablerte mediene, men også fra de «alternative» mediene som Document og Steigan (og Rights.no).

Men sitatsaker fra andre medier er ikke det eneste vi gjør. Vi lager også egne intervjuer og dybdesaker når vi har tid til det. Vi har i tillegg egne kommentarartikler, og eksterne meningsartikler og en debattredaksjon. Hver dag publiserer vi 1-3 meningsartikler.

Podkastene tar også betydelig tid.

Selv det vi får til nå, med 3-4 årsverk redaksjonelt, tror jeg i all beskjedenhet de fleste andre medier ville vært ute av stand til å oppnå engang halvparten av. Dagsavisen har nettopp måttet kutte antall ansatte ned til 61 personer (!), og beklaget seg over at det ville gå utover evnen til å lage egenprodusert journalistikk. Og Dagsavisen har ikke særlig mange flere lesere enn iNyheter.

Men at vi har så få medarbeidere er ikke et valg, men så langt en dyd av nødvendighet. Vi har ikke inntekter til mer enn det. Hadde vi hatt større inntekter, ville vi kunnet gjøre mer av det noen av dere etterlyser, nemlig dybdesaker, intervjuer og tematikk der vi selv snarere enn andre setter dagsorden. Vi kunnet pleiet kilder i maktapparatet i større grad og lett etter og brakt frem stemmer og fortellinger som fortjener å bli hørt.

Vi kunne skrevet enda flere (og bedre) kommentarer om aktuelle problemstillinger.

Men skal vi kunne oppfylle de ambisjonene, må noen flere av dere bli med på det økonomiske laget. Da trenger vi flere abonnenter, og donasjoner i litt større grad. Bare ett ekstra årsverk, ville gjort en ganske betydelig forskjell for oss. For ikke å snakke om hva vi kunne gjort med to eller tre flere. Men før jeg ser at det er økonomisk bærekraftig, er det ikke en ekspansjon vi tør gjøre. Jeg mener vi utfører en funksjon i det kulturelle og politiske Norge selv på det ambisjonsnivået vi ligger nå.

Så hvem er iNyheters lesere?

Kort oppsummert tror jeg våre lesere er et ganske variert utvalg av mennesker som har en ting til felles: De har oppdaget at iNyheter finnes. For det er det fortsatt mange som ikke har. Og av de som har oppdaget oss, er det fortsatt mange som ikke har fått oss som «vane». Våre lesere er nok i hovedsak nokså alminnelige folk, men på den engasjerte og kritisk tenkende delen av spekteret.

Jeg mener vi har et vekstpotensial i antall lesere og at pilene i årene fremover peker en vei – hvis vi spiller våre kort riktig. De største nettmediene i Norge har en publiseringsmodell og en kultur som fungerer for dem. Og siden de har så mange lesere allerede, kommer de neppe til å forandre seg mye. Og selve størrelsen i antall hoder i deres redaksjoner, gjør dem lite fleksible. Politisk korrekhet, mye kjendiseri, sport og sladder og kommer tll å prege dem alle. Og Aftenposten blir for saktegående og kjedelig til å fenge stort digitalt. Og de heller alle sammen mot venstre politisk, med Nettavisen som et bevisst prosjekt fra Amedia for å sope opp folk litt til høyre.

Vi i iNyheter kjenner oss heller ikke igjen i bås med Document.no og Steigan.no. Jeg vet en del av våre lesere har alle tre felles på den daglige leselisten og at det er en helt annet sensitivitet mot at vi sier noe kritisk mot en av dem sammenliknet med om vi hamrer løs på de etablerte mediene. Men la oss være ærlige på en ting: Det er store forskjeller i det redaksjonelle utgangspunktet for hhv. iNyheter, Document.no og Steigan.

Steigan er preget av sterk ideologisk overbevisning fra et sosialistisk og kommunistisk utgangspunkt. Historisk følger det med en inngrodd skepsis om ikke fiendtlighet til alt vestlig og kapitalistisk. Gresset er alltid grønnere på den andre siden. I dagens situasjon har de endt opp med ukritisk støtte til Putins versjon. Og selv om en del av skepsisen de viste til vaksiner og nedstengning under koronapandemien var sunn og langt bedre enn i de etablerte mediene, har de ikke klart å skape en distanse til «koko»-versjonene heller. Steigan.no er etter min mening ikke etterrettelig. Det er en sekt fra et uforandret ytre venstre.

Document.no er en mer sammensatt «skapning». De har fått økonomi til en ganske stor stab av medarbeidere som varierer en del i fokus og ideologi. Men det er ingen tvil om hvem som er herre i huset om det er uenighet, det er Hans Rustad, som eier 80 prosent av selskapet.

Etter min mening har heller ikke Document.no en tilstrekkelig distanse til «koko»-verdenen. Rustad selv har en bakgrunn fra AKP-ml, i likhet med Steigan og flokken der. Den tidligere NRK-journalisten Alf R. Jacobsen er også trukket tett med i prosjektet, og og også han har kommet fra en veldig sosialistisk overbevisning som ung voksen. Siden har begge to vendte seg til en dyp personlig tro og kristendom.

Denne kombinasjonen av en inngrodd skepsis til Vesten og det kapitalistiske som de følte intiutiv slektskap med som unge og røde, har sammenfalt greit med noe som de siste ti år har vært en konservativ kritikk av Vesten som dekadent og prinsippløs. Dermed fremstår folk som Rustad og Jacobsen nå som konservative og på høyresiden på grunn av sin nyfunne kristne tro, men jeg oppfatter at det henger igjen «konspirasjonstenkning» om og fiendtlighet til Vesten fra den tid de var unge og røde. De har revolusjonære, «egen-fiendtlige» tendenser.

Måten Rustad i sin tid skrev om påstander om at amerikanske spesialstyrker skulle ha havnet i kamp med CIA om noen servere i Frankfurt etter valget i 2020, og også måten han og Alf R. Jacobsen omfavnet Seymour Hershs påstander om norsk samarbeid med USA om å sprenge Nord Stream viser etter min mening en hang til å mistro etablerte vestlige institusjoner som henger igjen fra deres tid som kommunistiske ideologer. De lar rett og slett fantasiene og «sinnamanns-tendensene» løpe av med seg i en del tilfeller, noe som ødelegger det som ellers er mye fornuftig sunn skepsis og alternative perspektiver som også kommer frem på Document.

Rustad har også gitt uttrykk for at han ser på den politiske og kulturelle kampen som en refleksjon av en spirituell kamp mellom det gode og det onde. For Rustad er «djevelen» en aktiv kraft som virker i verden. Jeg har nettopp skrevet om dette som et fenomen som reflekteres også av Tucker Carlson og flere på den amerikanske høyresiden.

En slik posisjon setter Document.no nær leserne til og den linjen som føres i Dagen og Norge IDAG.

Vi dekker troens rolle og konservative, kristne posisjoner også på iNyheter, og vi gjør det på en respektfull måte. Og ikke minst for amerikansk høyreside, er troen en aktiv politisk ingrediens. Det er også slik at troende kristne er aktive i kommentarfeltet og som økonomiske støttespillere og abonnenter hos oss.

Men mitt utgangspunkt som redaktør for iNyheter er veldig annerledes enn både Pål Steigans og Hans Rustad sitt. Ikke har jeg en fortid fra ytre venstre, eller noen sterk ideologi, og ikke er jeg personlig troende. Kulturuelt er jeg oppdratt i et land preget også av kristne og humanistiske verdier, men jeg er ateist og har vært det hele livet.

Rustad og Steigan har enten vært politiske aktivister eller journalister hele sitt liv – og begge er i 70-årene nå. For min egen del har jeg jobbet innefor «systemet» i stor grad frem til Resett ble etablert. Jeg har vært offiser i Forsvaret, jobbet i E-tjenesten, vært sekondert av UD og jobbet på Nupi og på oppdrag for UD. Etter min mening gir dette et innblikk i det systemet man nå kritiserer som er annerledes enn for folk som alltid har stått utenfor og sett inn.

Jeg påpeker disse distinksjonene for å understreke at iNyheter har en unik nisje i medielandskapet i Norge. Vi er ikke som de etablerte mediene, men vi er heller ikke som Steigan og Document, eller Rights.no.

Og nettopp en kritisk, sekulært orientert plattform som er bevisst på de ideologiene og forestillingene som virker både til venstre og til høyre, men som holder seg klar av overilte «koko-teorier» tror vi har et ikke uvesentlig publikum i Norge. Noen av dem leser oss allerede, men mange andre har ikke oppdaget iNyheter ennå.

Som påpekt innledningsvis, er vi svært få medarbeidere. Vi vil vokse moderat om vi kan, og mener en slik vekst kan gi dere et bedre produkt.

Vi har det første året kjørt en kampanje og introduksjonstilbud for årsabonnement på 695 kr. Vi lar denne kampanjen var i ytterligere 7 dager, frem til og med fredag 1. september. Deretter blir det fullpris på 1495 kr.

Vi øker også månedsabonnementet fra 139 til 159 kr fra 1. september. Fornyelsen av årsabonnementene etter 1. september blir også på 1495. (Hvis dere ikke ønsker fornyelse, kan dere når som helst avslutte abonnementet inne på «Min side»)

Vi håper så mange som mulig kan hjelpe oss å bli bedre ved å tegne abonnement. Til sammenlikning koster det billigste abonnementet hos Document 2388 kr per år (199 kr per mnd). Og det er nivået de fleste etablerte aviser også ligger på.

I løpet av første året fikk vi drøyt 1000 abonnenter. Det er en start vi er fornøyd med tross alt. På Resett var vi på det meste opp i 2700 abonnenter. Hvis iNyheter kan komme dit om noen år, skal vi være godt fornøyd.

Tusen takk for følget så langt og velkommen til nye lesere og abonnenter!

Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal