Gjennom tre tiår i offentligheten har Hege Storhaug vært en av de mest markante kritikerne av islam i Norge. Erfaringene fra Pakistan og møtene med kvinner underlagt streng kontroll, kombinert med historier hun senere har hørt i Norge, har gitt henne en klar konklusjon: islam lar seg ikke forene med vestlige verdier.

– Islam er først og fremst en lovreligion. Den griper inn i alle aspekter av livet, fra ekteskap og arv til klær, mat og bønn. Det handler om makt og kontroll, sier hun i en podkast hos NESS.

Hun viser til islams to sentrale byer, Mekka og Medina, som bilder på ulike faser.

– I Mekka-tiden var profeten svak, og budskapet var mer åndelig. Men i Medina ble han en hersker, og islam ble et politisk og juridisk system. Det er Medina-modellen som gjelder. Det er derfor du ser at det er umulig å skille religion og politikk i islam, sier Storhaug.

Hun peker på konkrete erfaringer fra Pakistan som eksempler på hvordan islam får samfunnsmessige konsekvenser.

– Når kvinner ikke kan bevege seg uten burka, når jenter ikke får velge hvem de skal gifte seg med, når straffen for å forlate islam er døden – da er det ikke lenger snakk om religion i vestlig forstand. Det er et totalitært system, sier hun.

Ifølge Storhaug er ikke problemet begrenset til muslimske majoritetssamfunn. Også i Norge ser hun hvordan islamsk lov og tradisjon får innpass.

– Vi har fått importert tvangsekteskap, æresdrap, kjønnslemlestelse, polygami og moskeer som fremmer separatisme. Vi ser unge kvinner som lever dobbeltliv, med hijab hjemme og vestlige klær i skjul. Det er realiteter, sier hun.

Hege Storhaug har i tre tiår vært en tydelig stemme i debatten om islam og innvandring. Flere historiske hendelser har forsterket hennes overbevisning. Terrorangrepet 11. september 2001, drapet på den nederlandske filmskaperen Theo van Gogh i 2004 og 22. juli 2011 ble avgjørende milepæler i hennes eget liv.

– 11. september ble et før og etter for oss alle. Jeg husker jeg tenkte: Nå vil Vesten forstå. Nå ser alle hva vi har advart om, sier hun.

Men forståelsen kom ikke slik hun hadde forventet. Hun opplevde at mange i stedet søkte forklaringer som unnskyldte islam.

– Man skulle forklare seg bort fra det, snakke om fattigdom, kolonihistorie, Palestina. Alt annet enn å se at dette hadde med islamsk ideologi å gjøre, sier hun.

Drapet på Theo van Gogh i Amsterdam tre år senere gjorde sterkt inntrykk. Filmskaperen ble drept på åpen gate etter å ha laget en film om kvinneundertrykking i islam.

– Det var helt sjokkerende. Han ble slakta som et dyr i en europeisk hovedstad. Og hvorfor? Fordi han brukte ytringsfriheten sin. For meg viste det at dette ikke lenger bare var et problem langt unna, men midt i Europa, sier hun.

Så kom 22. juli 2011. Anders Behring Breiviks terrorangrep skapte ikke bare nasjonal sorg, men også en personlig belastning for Storhaug og Human Rights Service.

– Det var en helt absurd tid. Vi ble kobla til ham, selv om han aldri hadde hatt noen kontakt med oss. Han brukte jo også Arbeiderpartiet som hatobjekt, men det var vi som fikk stempelet. Det var fryktelig, sier hun.

Hun mener pressen og politiske motstandere aktivt forsøkte å knytte HRS til Breivik.

– Vi ble gjort til syndebukker. Det var en effektiv måte å kvele debatten på. Hvis du kritiserte islam, ble du satt i bås med en terrorist, sier hun.

Storhaug beskriver de tre hendelsene som avgjørende for hvordan hun har valgt å stå i stormen.

– For meg ble det bare tydeligere at denne kampen må tas. Det handler om frihet, ytringsfrihet og kvinners rettigheter. Jeg kan ikke la frykten vinne, sier hun.

Hun avviser at kritikken hennes er rettet mot enkeltpersoner.

– Det finnes muslimer som ønsker frihet og likestilling. Men de står i strid med en 1400 år gammel tradisjon som ikke forandrer seg. Det er systemet som er problemet, og systemet heter islam, sier hun.

Storhaug mener konsekvensene er klare dersom islam får sterkere fotfeste i Norge.

– Vi kan ikke ha et samfunn der sharialover og demokrati eksisterer side om side. Det går ikke. Islam og norsk kultur er inkompatible. Den som sier noe annet, ser bort fra virkeligheten, sier hun.