Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Jeg leser alltid artikler om kristendommen i iNyheter med stor interesse. Det gjelder også Kjell Tveters artikkel om oppstandelsen. Det som slår meg er at Tveter mangler kildehenvisninger for mange av hans opplysninger, og åpenbart har utvalgt opplysninger som skal gi maksimal troverdighet til hans synspunkter.
Det jeg merker meg aller først er de årstallene han oppgir for når evangeliene ble skrevet. De slår meg som svært mye tidligere enn det de fleste kjente kildene opplyser om. Jeg har sammenlignet Tveters årstall med årstallene i Store norske leksikon, som vel er ansett som en meget seriøst og troverdig kilde i de fleste spørsmål.
Matteus evangeliet: Tveters årstall: år 45-64 e.Kr. Store norske: 75-90 e.Kr.
Markus evangeliet: Tveters årstall: år 45-60 e.Kr. Store norske: Like etter år 70 e.Kr.
Lukas Evangeliet: Tveters årstall: år 50-55 e.Kr. Store norske: 75–90 e.Kr. kanskje senere.
Johannesevangeliet: Tveters årstall: år 50-55 e.Kr. Store norske: 90-95 e.Kr.
Første korinterbrev: Tveters årstall: Noen måneder etter Jesu død, altså år 33 e.Kr. Store norske: ca 55 e.Kr. Apostlenes gjerninger: Tveters årstall: før år 62: Andre kristne kilder: 80-90 e.Kr.
Når Tveter påstår at alle evangeliene ble skrevet innen 30 år etter Jesus død, og at de sannsynligvis ble skrevet av apostlene selv, så er dette en ubegrunnet og svært omstridt påstand. Når jeg søker på internett, så går det klart frem at egentlig ingen kristne historikere tror at evangeliene ble skrevet av apostlene. Tveter argumenterer dessuten for at sannsynligheten for at det evangeliene forteller er sannheten er større jo kortere tid etter Jesu død de ble skrevet. Han hevder også at jo mindre de skiller seg fra hverandre, jo større er sannsynligheten for at de forteller sannheten.
Men de fleste moderne bibelforskere er skjønt enige om at alle de tre synoptiske evangeliene bygger på hverandre. Det evangeliene forteller, er til forveksling likt, og at de åpenbart bygger på samme kilde, kan neppe regnes som en sannsynlighet for at de alle er riktige. Det eneste evangeliet som skiller seg fra de andre, Johannes evangeliet, dateres av seriøse historikere til opptil 60 år etter Jesus død, og det er velkjent at jo lenger tid det har gått fra Jesu død, jo mer er skriftene preget av tolkninger, og ettertidens oppfatninger.
Når Tveter velger å bruke udokumenterte antagelser for når evangeliene ble skrevet ned, forstår vi selvsagt at han ønsker å øke sannsynligheten for at evangeliene forteller sannheten om Jesu liv og lære, men han svekker dessverre troverdigheten i sin fremstilling med å bruke årstall som nærmest må sies å vøre et resultat av ønsketenkning. Han burde i hvert fall oppgi hvor han har sine tall fra.
Tveter bruker Paulus som et sannhetsvitne for sitt syn, og påstår at Paulus brev til Korinterne ble skrevet ned få måneder etter Jesus død i år 33. I Kristenheten er årstallet 55 e.Kr, akseptert som det sannsynlige årstallet, altså 22 år senere. Jeg ville for øvrig være svært forsiktig med å bruke Paulus som et sannhetsvitne for at kristendommen slik den er bevart i vårt tid samsvarer med Pauli lære.
Alle vet at Paulus aldri møtte Jesus personlig og aldri hørte hans forkynnelse direkte fra Jesus. Alt det Paulus skriver om Jesus hadde han hørt fra andre foruten at han selv har påstått at han hadde fått åpenbart hva Jesus sa til disiplene i det siste måltidet og hvordan Jesus død egentlig skulle forstås.
Pauls var en skriftlært og en svært nidkjær forfølger av de første kristne, og da han var på vei til Damaskus for å forfølge den kristne menigheten der, måtte han hvile sammen med sitt følge. I søvnen viste Jesus seg for ham i sin lysende skikkelse og spurte Paulus: -Hvorfor forfølger du meg? Dette synet, gjorde så sterkt inntrykk på Paulus at han valgte å avbryte sitt planlagte oppdrag i Damaskus, og skjulte seg i noen måneder. Senere trådte han frem igjen, og nå som en voldsom forsvarer av Jesus og kristendommen. Men alt han visste om Jesu forkynnelse hadde han fra andrehånds kilder.
Likevel har kirken valgt å bygge hele sin lære på Paulus. Det er mange som tilskriver ham ordene som Jesus liksom skal ha sagt da han tok avskjed med disiplene, og at det er han som har stått bak troen på at Jesus var et sonoffer for menneskesakenes synder. Denne troen minner mistenkelig om den gamle jødiske læren om at Gud krever ofre. Og Paulus forkynte denne offerlæren som skriftlærd i mange år. Han klarte åpenbart ikke å frigjøre seg fra denne gammeljødiske læren. Jesu disipler klare ikke å overbevise Paulus om hans feiltagelser, for han var en selvsikker og svært påståelig person, og disiplene like ham ikke.
Jeg vil også hevde at det å bruke GT som en sannhetskilde for Jesus oppdrag, er høyst tvilsomt. De som kjenner GT i detalj vet at den «Gud» som presenteres der er en blanding av en kjærlig Gud og et grusomt vesen, som oppfordret jødene til massemord og til å krige og utrydde sine fiender. Jeg ble også temmelig skeptisk til GTs «Gud» da jeg leste om hvordan han oppfordret jødene til å steine syndere og steine kvinner som hadde blitt voldtatt dersom hun nektet å inngå ekteskap med mannen som hadde voldtatt henne. Det er til forveksling som å lese om den meste brutale og grufulle utgaven av dagens islamisme.
Tror jeg så ikke på at Jesus viste seg for Maria Magdalena og disiplene? Jo, men jeg tror overhodet ikke på at Gud trosser naturlovene og vekker et råtnende menneskelegeme til live. Men jeg tror fullt ut på at vi mennesker lever videre etter døden i vårt åndelige legeme, eller vår sjel, som noen også kaller det. Og både disiplene og Maria elsket Jesus så høyt at deres sterke kjærlighet kalte så sterkt på Jesus, at Gud ga ham tillatelse til å vise seg for dem i sin lysende, himmelske skikkelse.