Én av fire som søker forbrukslån under 100.000 kroner skal bruke pengene til å betale regninger. Det er blant unge, single leietakere mellom 20-35 år at det er mest vanlig.
Det skriver selskapet Lendo i en pressemelding.
– Det er tydelig at dyrtiden preger unges lommebok. Flere ser seg nødt til å låne penger for å håndtere regninger, forteller spareøkonom i Lendo, Kornelia Minsaas.
En ny rapport fra Lendo viser at mange unge, spesielt de som bor alene, ser seg nødt til å søke forbrukslån for å dekke vanlige utgifter som regninger. Ifølge tallene er det en jevn fordeling mellom kvinner og menn som søker lån, med en inntekt på mellom 400.000 og 600.000 kroner.
Selv om dette kan anses som en rimelig inntekt, viser undersøkelsen at mange likevel sliter med å få endene til å møtes og ser på lån som en løsning, skriver Lendo.
Minsaas peker spesielt på at tjenester som gjør det enkelt å handle på kreditt, bidrar til økt forbruks- og inkassogjeld blant unge. Hun advarer også mot å ta opp gjeld for å betale regninger, da dette kan føre til en ond sirkel av økende gjeld. Istedenfor bør man vurdere muligheter for delbetaling eller utsettelse direkte med kreditorer.
Dyrtiden rammer spesielt unge leietakere
Leieprisene i storbyer som Oslo har steget kraftig de siste årene, noe som setter press på økonomien til unge, single leietakere. En 2-roms leilighet i Oslo koster nå i gjennomsnitt 17.000 kroner i måneden, en økning på 5.000 kroner de siste fire årene. Samtidig viser tall fra SIFO at et moderat månedlig forbruk for unge uten bil ligger på rundt 12.000 kroner – før husleie og strømregninger.
Minsaas anbefaler unge å sette opp et stramt budsjett, prioritere nedbetaling av gjeld og vurdere ulike måter å redusere kostnader på. Hun påpeker at refinansiering av dyr kredittkortgjeld med forbrukslån kan være en mer kostnadseffektiv løsning for noen, men advarer mot ukritisk opptak av gjeld.
Med økende økonomisk press og kommende kjøpehøytider som Black Friday og jul, oppfordrer Minsaas til å snakke åpent med venner og familie om økonomiske prioriteringer. «Ingen skal føle seg nødt til å bruke penger de ikke har,» avslutter hun.