Obersløytnant og krigsskolelærer Amund Osflaten mener mye av den vestlige offentlige samtalen om Ukraina-krigen bygger på feilslutninger, urealistiske vurderinger og selektiv bruk av informasjon. Han beskriver et mediebilde som lenge har vært formet mer av håp og politiske behov enn av det som faktisk skjer på slagmarken.

– Offentligheten velger ofte det som er moralsk riktig, det som gir grunnlag for håp om at Ukraina kan vinne, sier han i en podkast hos Ole Asbjørn Ness. – Det skaper et veldig sterkt bias.

Osflaten mener at mange vestlige analyser har tatt utgangspunkt i ønsketenkning snarere enn innsikt. Ikke minst gjelder dette vurderingen av russiske svakheter og ukrainske styrker.

– I store deler av krigen er Russland fremstilt som amatører med dårlig moral og uforberedt ledelse. Men det er veldig få indikatorer som tyder på dette, sier han.

Han viser til hva ukrainske soldater selv har rapportert etter å ha møtt russiske styrker ved fronten.

Målrettet, brutal, lærer av feil

– De beskriver en motstander som er målrettet, brutal, lærer av feil og utvikler seg hele tiden. Det er ikke det bildet som har fått dominere i vestlige medier.

Osflaten mener at denne skjevheten ikke skyldes illvilje, men mekanismer i mediene og politikken. Før 2022 ble Russland fremstilt som en overhengende trussel som begrunnet vestlig opprustning. Da Ukraina viser at de klarer å stå imot det første angrepet, snur bildet raskt.

– Da blir det viktig å få alle til å tro at Ukraina kan klare det. Da fremstilles Russland som svakere enn de er, sier han.

Han peker på at mediene selektivt fremhever informasjon som styrker det ønskede narrativet, mens det som peker i motsatt retning tones ned.

– Informasjon blir brukt for politiske formål. Det gjelder både i Russland, Ukraina og Vesten, sier han.

Tapstall

Et av områdene der Osflaten mener dette har vært mest tydelig, er rundt tapstallene. Han viser til tallene fra den ukrainske generalstaben, som lenge ble gjengitt ukritisk i vestlige medier.

– Det ble hevdet at Russland hadde passert én million tapte soldater. Men de tallene går ikke opp, ikke engang med de mest ekstreme antagelsene, sier han.

Ifølge ham har mange i vesten brukt rapportene som om de var sikre, selv om de ukrainske myndighetene selv har sagt at tallene bygger på summerte rapporter fra avdelinger som ofte overdriver.

– Det er oppmuntring, prestisje og propaganda i tallene. Og slik informasjon passer godt inn i et narrativ om at Russland er i ferd med å kollapse.

I virkeligheten mener han tapstallene er langt mer balanserte.

– Jeg anslo i november i fjor at de russiske tapene var rundt 120 000 drepte. De ukrainske rundt 80 000. Det er sammenlignbart. Og jeg tror ukrainske tap kan ha gått forbi de russiske siden.

– Karikaturen av Russland gjør oss dummere

Osflaten mener at Vietnam-syndromet fra vestlige medier – der man leter etter tegn på russisk sammenbrudd – gjør forståelsen skjev.

– Det er et behov for å finne det som tyder på at «nå kollapser Russland», sier han.

Han understreker at dette ikke betyr at Russland er uovervinnelig eller feilfri, men at den vestlige offentligheten har vurdert informasjon gjennom et filter som gjør debatten mindre opplyst.

– Karikaturen av Russland gjør oss dummere. Den hindrer oss i å forstå hva som faktisk skjer og hva som kommer.

Rom for uenighet i Forsvaret

Når det gjelder den fagmilitære debatten i Norge, mener Osflaten at også denne har vært preget av konsensus, men ikke av sensur.

– Jeg har aldri opplevd press på hva jeg kan si. Men det finnes mekanismer i offentligheten som gjør det vanskelig å utfordre konsensus, sier han.

Han mener at fagmiljøer ofte ender opp med å støtte det som oppfattes som politisk riktig, i stedet for å analysere situasjonen nøkternt.

– Det er lettere å gjenta vurderinger som er moralsk riktige enn å komme med upopulære analyser, selv om de er mer realistiske.

Hans oppfordring til offentligheten er enkel:

– Vi bør ha klart for oss at det kommer vanskelige valg. Og for å ta gode valg, må bildet vi snakker om, være riktig.

Podkasten med Osflaten slippes tirsdag 25. november.