Forskningen er mer enn ti år gammel nå, men verdt å minne på. De sosiale normene i Norge er svært strenge.
– Et overraskende resultat, sa førsteamanuensis Vidar Schei ved Norges Handelshøyskole (NHH) da forskningen i tidsskriftet Science ble kjent i 2011. 33 land var med i studien.
Forskerne brukte 6 800 deltakere, historiske data og analyse av samfunnsforhold, for å klassifiserer sosiale normer i de ulike landene på en skala fra fast til løs (tightness-looseness).
Norge strengest
Norge falt i gruppen med de aller strengest sosiale normer. Og selskapet vårt inneholder land vi kanskje ikke liker å sammenlikne oss med, blant annet Pakistan, India, Malaysia, Singapore og Sør-Korea.
– Norge kommer veldig høyt opp. Det innebærer at vi har svært klare krav til hvordan vi skal opptre i ulike situasjoner. Dermed sanksjonerer nordmenn lettere avvikende atferd enn for eksempel nederlendere, brasilianere eller amerikanere, sa Schei til forskning.no.
Han var ansvarlig for den norske delen av det internasjonale forskningsprosjektet. Norge kom på sjetteplass over land med strenge sosiale normer.
Overraskende
Noen av kjennetegnene ved tighte land som Norge er nettopp konformitet og forventning om orden og det å følge lover og regler.
Schei har noen tanker om hvorfor Norge skårer så høyt
– Generelt kan fremveksten og opprettholdelsen av kulturell fasthet (tightness) forklares av historiske og naturmessige forhold.
– Kulturer som har møtt ressursknappet, naturkatastrofer, eller territoriale trusler har måttet utvikle sterke sosiale normer for å kunne koordinere seg og håndtere utfordringene best mulig, sier Schei.
Et problem
Overlege i psykaitri, Fred Heggen, har senere ment at konformitetspresset i Norge er et problem og skaper en rekke psykologiske utfordringer. Til tross for at vi stadig kommer høyt opp på FNs målinger over verdens beste land å bo i, er det noe som skurrer, skriver Heggen. Det finnes blant annet 800.000 mennesker som lider av sosial angst og vansker med å forholde seg til andre mennesker, Blant annet skyldes dette en frykt for å stikke seg ut.
Heggen viser vider til en Institutt for samfunnsforskning (IFS) som i 2014 kom med rapporten, «Status for ytringsfriheten i Norge». Rapporten viste at folk i høyeste grad bedriver selvsensur av egne ytringer.
Man skulle kanskje ikke tro det når man leser Facebook, men ndersøkelsen viste at en stor del nordmenn heller lar være å uttrykke våre meninger, enn å risikere fordømmelse eller utstøtelse fra gruppen vi identifiserer oss med. «Personen som forstår at han tilhører mindretallet i et stridsspørsmål, velger heller å holde inne med sine standpunkter, enn åpent å gå mot flertallets syn på saken,» skriver Heggen.
I Miriam Ekelunds bok «Du skal lide for fellesskapet» (2021) blir det særnorske konformitetspresset tatt opp. Dette er så sterkt at det gjør oss til et skamsamfunn.
Hvis skamfølelesen «gis rollen som sensor eller dommer, eller hvis dens fremste funksjon blir å undertrykke selvstendigheten, eller å ødelegge selvtilliten, ja, da snakker vi en type skam som trives utmerket i atmosfære preget av åndelig undertrykkelse eller flertallstyranni,» skriver Heggen med referanse til Ekelunds bok.
I boken intrevjues ti personer som enten har skilt seg ut eller som har blitt pekt ut som avvikere. Deriblant ambulansesjåfør Erik Schenken, som urettmessig ble hengt ut i media, ikke minst av Dagbladet, som rasist.
I boken forteller han om det helvete han gjennomgikk.
Dett er landene som var med i studien til Science
Fast:
Pakistan, Malaysia, India, Singapore, Sør-Korea, Norge
Relativt fast:
Tyrkia, Japan, Kina, Portugal, Tyskland, Mexico, Storbritannina, Italia, Østerrike
Relativt løst:
Island, Hong Kong, Frankrike, Polen, Belgia, Spania, USA, Australia, New Zealand, Hellas, Venezuela
Løst:
Brasil, Nederland, Israel, Ungarn, Estland, Ukraina
Skremmende og realistisk analyse av systemet rundt Putin: –Sannheten når ikke frem