En typisk julefeiring for en viking involverte brutale og voldelige ritualer. I stedet for julegaver, ofret vikingene.

– Offer-seremoniene og måltidsfellesskapet med rikelig mat og drikke var det viktigste i vikingenes høytid. Julegaver, slik som hos oss, var det ikke snakk om, sier professor Helje Kringlebotn Sødal ved Universitetet i Agder (UiA), til Forskning.no.

Med andre ord var vikingenes feiring langt mindre preget av å være en barnas høytid sammenlignet med vår moderne jul. Den bar ikke preg av sødme, nostalgi og hygge, slik mange av oss vanligvis forbinder med juletiden, ifølge nettstedet.

Ordet «jul» slik vi kjenner det i dag, har sitt opphav i det norrøne ordet «jól,» som refererte til en offer-seremoni som fant sted om vinteren. Den ble feiret en gang mellom vintersolverv i desember og midten av januar, heter det.

«Gudene mottok offergaver i form av slakt av dyr, og vikingene drakk til ære for gudene i håp om å få noe tilbake fra dem.»

I artikkelen hevdes det at rituell drikking utgjorde en betydelig del av vikingenes julefeiring. Dette ble gjort i håp om at de norrøne gudene skulle velsigne dem med et godt år preget av rikelige avlinger, høy fruktbarhet og fred.