Har utbetalt millioner i erstatning etter koronavaksinen

Avatar photo
Olav Kvilhaug
Journalist
Publisert 25. januar 2023 | 08:06

Aldri før har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mottatt så mange krav om erstatning for bivirkninger fra vaksiner som i 2022.

Totalt søkte 693 personer om erstatning etter å ha tatt koronavaksinen i fjor. 159 av disse er kvinner som har opplevd forstyrrelser i menstruasjonen.

Kvinnene som har søkt om erstatning opplever at mensen gjør mer vondt og blødningene er sterkere, som også kan vare i flere måneder.

– Kvinnene har i de fleste tilfellene fått kraftigere og hyppigere blødninger enn det de ellers er vant med. Dette har igjen medført ekstra utgifter til innkjøp av bind og tamponger, det kan ha gjort skade på sengetøy og madrass eller det kan ha gitt utgifter til legebesøk, sier konstituert direktør i NPE, Anne-Mette Gulaker, til VG.

34 slike mensrelaterte krav er behandlet så langt, hvorav ni fikk medhold. Pasienten som har fått høyest erstatning for slike bivirkninger, fikk 32.000 kroner etter å ha dokumentert 15 måneder uten pause med smertefulle blødninger.

De andre utbetalingene er på mellom 500 og 8000 kroner. Det skal blant annet kompensere for utgifter til legebesøk, ødelagte madrasser, bind og tamponger. Kvinnen som fikk 8000 kroner, ble til slutt operert etter kraftige blødninger i sju måneder, ifølge NTB.

Norsk pasientskadeerstatning har til nå utbetalt nær 4,8 millioner kroner i erstatning for vaksineskader.

De største erstatningssummene som har blitt utbetalt gjelder for skader som følge av AstraZeneca-vaksinen.

Fire av sakene gjelder erstatning etter dødsfall som følge av vaksinen. Tre er etter AstraZeneca, og ett dødsfall knyttet til Pfizer-vaksinen.

Les også: Britisk hjertespesialist på Tucker Carlson: Mener mRNA-vaksinene aldri burde vært godkjent

Til nå har Norsk pasientskadeerstatning bare behandlet under halvparten av de totalt 1000 kravene som har kommet inn som følge av vaksinen.

Så langt har 73 prosent fått avslag, mens 27 prosent har fått medhold i sine krav.

– Når vi behandler den enkelte saken, så må vi sjekke ut om det er andre mer sannsynlige årsaker til de plagene det kreves erstatning for, enn vaksinen. I mange tilfeller er det andre mer sannsynlige årsaker, og svaret på søknaden blir da nei. Vi sier også nei i saker, hvor plagene ikke medførte økonomiske ekstra utgifter eller tap, sier NPE-direktør Gulaker til VG.

Per 23. januar 2023 har 17.424 kvinner meldt ifra til Statens legemiddelverk om menstruasjonsforstyrrelser etter å ha tatt koronavaksine.

Elon Musk følte seg «døende» etter sin andre dose mRNA-vaksine: – Håper jeg ikke er varig skadd

mest lest