Høyre-leder Erna Solberg sier til Klassekampen at Senterpartiet på sikt kan vende seg mot borgerlig side, men peker på Trygve Slagsvold Vedum som et hinder. Samtidig rettes blikket mot Høyres egen vandring – hvor stort er egentlig gapet?

Ifølge Solberg står Sp nærmere Høyre enn det Sp-ledelsen gir uttrykk for. Hun viser til at Senterpartiet lokalt ofte deler syn med Høyre i spørsmål om eiendomsrett, regulering og lokal styring.

Venstresidens nikkedukke: Vedum

Senterpartiet har under Trygve Slagsvold Vedum blitt stadig mer bundet til venstresiden, forklarer Solberg videre, og henviser til tidligere samarbeid mellom Sp og borgerlig side. Dette mener Høyre-lederen har ført til at partiet har adoptert venstresidens retorikk i flere saker, til tross for at partiets historiske linje og lokalpartier ofte heller mot borgerlig politikk.

Spesielt etter regjeringssamarbeidet med Arbeiderpartiet og SV, har Senterpartiet heller sett mot venstresidens løsninger enn hva de selv tidligere har stått for.

Solberg mener dette er et ustrategisk veivalg – Sp kunne hatt langt større innflytelse ved å stå på vippen i Stortinget og holde døren åpen mot høyresiden. Dessverre har Vedum ofret for mye politisk kapital ved å søke seg til sosialister. Det er for sent å snu, tror hun.

– Jeg tror Trygve har investert for mye i samarbeidet med SV og Arbeiderpartiet, så jeg tror det blir vanskelig for han. Men det finnes andre stemmer i Senterpartiet, sier Solberg til Klassekampen.

Les også: Vedum lover milliardkutt i skatt og avgifter

Ikke helt uaktuelt

Flere profilerte Sp-politikere har også åpnet for samarbeid til høyre.

Fylkesordføreren i Trøndelag, Thomas Ivar Hallem, sa i 2023 at det bør være rom for å samarbeide med Høyre i framtiden. Også Jon Askeland i Vestland ønsker et sterkere sentrum i norsk politikk og peker på Bondevik-regjeringen som et eksempel på vellykket samarbeid.

Partileder Trygve Slagsvold Vedum avviser på sin side muligheten for samarbeid med Høyre og hevder partiet har beveget seg for langt vekk fra Senterpartiets kjerneverdier.

– Det de gjør i sentraliseringspolitikken, er så fjernt fra Senterpartiet som det er mulig å komme, sier Vedum til Klassekampen.

Han viser blant annet til Høyres EU-standpunkt, ønsket om ny kommunereform, landbrukspolitikk og skattepolitikk som hovedårsaker til at avstanden har økt.

Les også: Erna Solberg: – Ingen vetorett mot vindkraft

Høyre mot sentrum, heller enn Senterpartiet mot høyre?

Samtidig peker Sp-profiler på at dersom et samarbeid med Høyre skal være aktuelt, da må Høyre ta et oppgjør med Fremskrittspartiet. Og det er kanskje ikke helt uaktuelt.

Høyre har over en lengre periode snarere lenet seg mot venstre heller enn høyre i flere saker under Solbergs ledelse. Enormt økende offentlige utgifter, mer komplisert byråkrati og statlig regulering av økonomien, samt en puslete skattepolitikk med lite ryggrad til kutt som monner, samtidig som innvandring, -klima og kulturpolitikk ikke gir tegn til konservative holdninger.

Under Erna Solberg gikk Høyre fra klassisk høyretale om individuell frihet, ansvar og verdiskaping – til en mer såkalt inkluderende, sosialdemokratisk retorikk. Fokus på «fellesskapet», «samarbeid med partene i arbeidslivet» og «offentlig trygghet» har i praksis gjort det vanskeligere å skille Høyres språk fra Arbeiderpartiets. Også i den praktiske politikken har partiet nærmet seg sosialdemokratiske løsninger, med økt vekt på konsensus, forvaltning og statlig styring fremfor markedsdrevne reformer og prinsipiell politikk basert på valgfrihet og konkurranse.

Resultatet er et parti som, ifølge kritikere, er i ferd med å bli et slags forvalterparti – mer opptatt av å holde sammen brede koalisjoner, som heller prioritere makt fremfor å stå fast på ideologiske prinsipper. Dette fikk FrP bittert smake da både Venstre og KrF ble invitert med inn i det borgerlige prosjektet for å sikre sementering av posisjoner heller enn politikk.

For dem som ønsker et klart høyreorientert alternativ, kan Høyres midtbanespill oppfattes som en tilsløring snarere enn en samling. I den sammenheng blir det et åpent spørsmål om det virkelig er Senterpartiet som må bevege seg for å møte Høyre – eller om Høyre allerede har forlatt høyresiden, og nærmer seg sentrum fra motsatt kant.

Det er ikke utenkelig at Høyre med sitt intervju i Klassekampen heller varmer opp et fremtidig samarbeid med Sp, Venstre og KrF, istedenfor den stadig levende drømmen om et nytt blå-blå styre.