Til tross for Trumps gjentatte påstander om fremgang i forhandlingene, fortsetter Iran å sende raketter og droner mot Israel og Gulf-statene. Hvem som egentlig styrer Iran er fortsatt uklart.
Rakettalarmer lød tirsdag i Tel Aviv, nord-Israel og ved Eilat i sør, mens diplomatiske signaler om en mulig avtale kom fra flere hold. Situasjonen på bakken tegner imidlertid et annet bilde enn det som beskrives i de diplomatiske kanalene.
Ni personer ble skadet da iranske klaseammunisjon traff Bnei Brak øst for Tel Aviv, melder The Times of Israel. IDF meldte også om et nytt ballistisk missil avfyrt fra Iran mot Eilat-området i sør, der flyalarmer var ventet i løpet av minutter. I nord lød flyalarmer i Kiryat Shmona etter et prosjektil avfyrt fra Libanon – et hus under oppføring ble skadet, men ingen personer kom til skade, ifølge det israelske nettstedet Ynet.
Ifølge Al Jazeera har Iran og Hizbollah sendt en ny bølge av missiler mot Israel de siste timene, og angrep mot Tel Aviv og nord-Israel har drept minst én person og såret et dusin.
Al Jazeera melder videre at amerikanske og israelske angrep mot byer i Iran har fortsatt, der ett angrep mot det sørlige Teheran drepte minst 12 mennesker og såret 28.
Kuwait flyplass rammet for tredje gang
En droneangrep forårsaket brann i en drivstofftank ved Kuwaits internasjonale flyplass tirsdag, melder Al Jazeera. Det er tredje gang flyplassen er angrepet siden krigen startet. Flyplassen har hatt stanset all drift siden krigens begynnelse, og all flytrafikk er omdirigert til Saudi-Arabia. Natten til tirsdag ble 13 droner og seks missiler skutt ned over Kuwait, det høyeste antallet varsler siden krigen begynte.
I tillegg melder Al Jazeera at De forente arabiske emirater bekrefter at en marokkansk sivil ansatt i deres væpnede styrker i Bahrain er drept i et iransk angrep, og at flere soldater er såret. QatarEnergy har erklært force majeure på LNG-kontrakter med kunder i Italia, Belgia, Sør-Korea og Kina.
15-punktsplan levert via Pakistan
Ifølge Sky News har USA utarbeidet et 15-punktsdokument for å avslutte krigen, levert til Iran via Pakistan. Israels Channel 12 gjengir planens hovedpunkter, som blant annet inkluderer at Iran avvikler sin atomkapasitet, stanser anrikning av uran, avleverer anriket materiale og oppgir støtten til væpnede proxyer i regionen. Til gjengjeld skal alle sanksjoner løftes, og USA og Israel skal hjelpe Iran med å utvikle sivil atomkraft i Bushehr.
Pakistan har også tilbudt seg å være vertskap for direkte fredsforhandlinger. Statsminister Shehbaz Sharif skrev på sosiale medier at Pakistan «er klar og beæret over å tilrettelegge for meningsfulle og avgjørende samtaler», ifølge Sky News. Axios melder at høynivåsamtaler muligens kan finne sted allerede torsdag.
Hvem styrer Iran?
Et gjennomgående spørsmål i krisens kjerne er hvem USA og resten av verden faktisk kommuniserer med på iransk side. Trump sa tirsdag at store deler av det iranske lederskapet er eliminert i flere runder, og at det nå er en ny gruppe som fremstår som de facto ledere. Han hevdet at Iran allerede har sendt USA en betydelig gave knyttet til Hormuzstredet som tegn på god vilje – noe han tolker som bevis på at de snakker med de rette menneskene.
Iran på sin side sendte ifølge AFP et brev til FNs sjøfartsorganisasjon IMO der de opplyser at «ikke-fiendtlige skip» kan passere gjennom Hormuzstredet dersom de koordinerer passasjen med iranske myndigheter. Det er uklart om dette er det Trump refererer til som den iranske gaven.
Irans utenriksminister bekreftet imidlertid at meldinger er blitt formidlet via vennligsinnede land, uten å anerkjenne direkte kontakt med Washington.
Macron presser Iran – kritiserer USA
Frankrikes president Emmanuel Macron ringte tirsdag Irans president Massoud Pezeshkian og oppfordret ham til å «forhandle i god tro», melder Sky News. Macron understreket viktigheten av å gjenåpne Hormuzstredet og ba Iran legge til rette for deeskalering.
Samtidig kom Frankrikes øverstkommanderende for forsvaret med krass kritikk av USA. General Fabien Mandon sa ifølge Sky News at USA er blitt en «stadig mer uforutsigbar alliert» som ikke en gang varslet Frankrike før de satte i gang militære operasjoner mot Iran.
– Det har konsekvenser for vår sikkerhet og våre interesser, sa Mandon.