Dette er en kommentar.

For et par uker siden slapp vi nyheten om at redaksjonen har valgt å søke pressestøtte. Det kom på mange av våre faste lesere som en overraskelse. Tilbakemeldingene har vært positive, men også kritiske.

Det at iNyheters lesere ser på pressestøtten med et skeptisk blikk, er et fantastisk sunnhetstegn. Selv er jeg helt enig i at pressestøtten bør opphøre i sin helhet, som er hvorfor jeg ved flere anledninger i flere år har skrevet leserinnlegg og argumentert mot den.

En systemkritisk, fri og uavhengig presse, er avgjørende for demokratiet – for å la nye perspektiv slippe til, for å utfordre det etablerte, for å avsløre urettferdighet og for å holde makthavere ansvarlige. Media skal være folkets vaktbikkjer. De skal grave opp informasjon, stille de vanskelige spørsmålene og bidra til opplysning. Media skal gå makteliten og etablerte systemer midt imot.

Ytringsfriheten ble tross alt i Danmark-Norge først vedtatt for å støtte opp under en fri presse som kunne kritisere den etablerte, organiserte religionen.

Tjenesten som pressen tilbyr skulle man tro var ettertraktet. Likevel overlever en rekke medier i dag utelukkende på grunn av pressestøtten. Det er mer enn 400 millioner kroner som deles ut under den direkte pressestøtten alene. Hvorfor?

Er pressestøtten nødvendig, og er den nøytral?

«Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier (ofte kalt pressestøtten) er et medie- og kulturpolitisk virkemiddel som kommer folk flest til gode fordi det bidrar til økt lesing, økt samfunnsforståelse og økt demokratisk deltakelse.», skriver Mediebedriftenes Landsforening (MBL), som er mediebedriftenes bransje- og utgiverorganisasjon.

Er det gjennom å holde enkelte medier kunstig i live at vi bevarer demokratiet?

Ifølge tallene fra MLB leser 79 prosent av Norges befolkning norske aviser, enten på papir eller digitalt. Etterspørselen er der. Hvorfor skal man likevel subsidiere aviser som ikke har livets rett i et fritt marked? Hvorfor skal det gis konkurransefortrinn til enkelte på bekostning av andre?

Ytringsmangfold, mener MLB.

«Støtten skal bidra til ytringsfrihet, redaksjonelt mangfold og journalistisk kvalitet. Dagens ordning bidrar til å opprettholde et antall aviser som ellers ikke ville hatt muligheter til å overleve».

Er det slik at aviser som ville gått konkurs uten offentlig støtte faktisk er uavhengig, kan man spørre seg.

Det er noe som heter det at man ikke biter hånden som mater deg.

I medieundersøkelsen til Nordiske Mediedager 2023 kom det frem at det blant norske journalister er en stor overvekt av journalistene som stemmer på venstresiden. Rundt 76 prosent ligger til venstre for Høyre. Høyre får 22 prosent, og FrP bare 1 prosent. Samtidig er det bare 1 prosent av journalister og 0 prosent av redaktører som stemmer utenfor Stortinget, selv om Andre-gruppen utgjorde 3.5 prosent av velgerne i 2021.

At politiske preferanser siler gjennom pennen, ser man tydelig i hvilke saker man velger og ikke minst velger bort, hvilke intervjuobjekter eller leserinnlegg man slipper til i debatten og ikke, og hvilke innfallsvinkler man velger i en sak. Slike ofte ubevisste valg er med på å forme samfunnsdebattene, og påvirker i stor grad leserne – om enn subliminalt.

Det er en demokratisk utfordring at en så stor andel av mediebransjen støtter opp om det etablerte, og om venstresiden og sentrum i norsk politikk. At systemkritikk blir unnlatt, enten bevisst eller ubevisst, viser seg stadig i tema og spørsmål relatert til politikk og maktkritikk. Alt for ofte unnlater pressen å stille politikere, interesseorganisasjoner og maktmennesker til veggs når det gjelder saker som offentlig pengebruk, lover og vedtak, interessekonflikter, eller til og med når politikernes handlinger grenser til korrupsjon, og så videre.

Man får dermed en skjev samfunnsdebatt fordi journalistikken ikke er tilfredsstillende nøytral når den prøver å fremstå objektiv, samtidig som pressen lener seg kraftig mot den ene siden i politikken.

Et ferskt eksempel er hvordan media har behandlet Rød Ungdoms nyvalgte erkekommunister. Dette er autoritære mennesker som står opp om en ideologi som har tatt livet av flere titalls millioner mennesker siste hundre år. Vi kan bare se for oss ramaskriket dersom noen fra FpU hadde offentlig støttet opp om Marie Le Pen eller Gert Wilders – politikere som ikke engang kan nevnes i samme setning som Lenin, Stalin, Pol Pot og så videre.

Samtidig er journalister blant yrkene med lavest tillit i befolkningen. Journalister, politikere, mediesjefer og regjeringsmedlemmer – med andre ord de som jobber med politikk. Det er klart at tillit og nøytralitet er en utfordring som ikke har latt seg kjøpes fri gjennom pressestøtten.

Mitt syn er at dersom pressen skal være fri så skal den ikke være fri fra faren av å gå konkurs, men heller fri fra politisk påvirkning. En presse som livnærer seg av kunder, ikke av politikere, er en uavhengig presse.

Hvorfor iNyheter likevel bør søke pressestøtte

Det at dagens medier ikke er uavhengige, er hvorfor iNyheter ble til. Vår redaksjonelle linje er å være en motvekt til de etablerte mediene. Markedet som holder oss i live – dere kjære lesere – er mennesker som søker kontrære synspunkt, som søker nye innfallsvinkler som er åpne og ærlige, med intervjuobjekter som mangler en stemme i samfunnsdebatten, og ikke minst høy grad ytringsfrihet med en fri og livlig diskusjon i et åpent kommentarfelt.

Vi er helt avhengig av dere for å overleve. Og dere klikker dere inn på iNyheter.no på grunn av vår markedsnisje som en systemkritisk nettavis. Derfor kan vi ikke endre oss.

Samtidig er vi ikke avhengig av pressestøtten for å få ting til å gå rundt, slik enkelte andre aviser er. Derfor vil vi ikke la oss påvirke av pressestøtten.

Det er ikke uten grunn at partier som er motstandere av partistøtten ikke nekter å motta denne, selv om de er prinsipielt motstander av subsidien og arbeider for å avskaffe den. Dette er fordi man ved et slik avslag velger å sette seg selv på sidelinjen og samtidig gi penger man er blitt tvunget til å betale for gjennom skatt, til sine politiske motstandere. Dermed blir det ingen ekstra offentlige utgifter for skattebetaleren dersom iNyheter mottar pressestøtte, men heller mindre til andre aviser.

Det er helt irrasjonelt å la seg gi bort sine penger ufrivillig til sine konkurrenter.

iNyheter er bygd på mursteinen som er systemkritikk. Vi lever på å tilby en tjeneste vi mener man ikke får fra andre aviser. Dette er vår nisje og våre lesere. Vi kan ikke endre oss uten å dø ut, så en eventuell pressestøtte vil utelukkende bli et økonomisk supplement. Et økonomisk incentiv som gjør at vi kan realisere drømmer vi til nå ikke har økonomi til, og at vår tjeneste kan utvikle seg til mer av det samme.

Hvis man er motstander av pressestøtten og har et fundament med motstand mot slike ordninger, så trenger det ikke farge deg. Du bør få gleden av en pressestøtte som du uansett blir tvunget til å betale for ved at den sendes til en avis du faktisk leser, slik at vi kan utvikle vår tjeneste til din fordel.

Jeg vil minne om iNyheters redaksjonelle linje, utformet sommeren 2022 og ivaretatt etter beste evne fra lanseringsdagen:

• Vi vil ha en lærerik nettavis som også evner å overraske deg og pirre din nysgjerrighet.
• Vi skal opprettholde høy journalistisk kvalitet, og publisere gjennomførte analyser og servere varierte meningsinnlegg.
• Ikke minst skal vi utfordre leseren og de etablerte tankemønstrene, og vise at det alltid finnes ulike aspekter av en sak.

For å sitere redaktør Helge Lurås fra like før lanseringen: «Det blir i krysningspunktet mellom det etablerte og det nyskapende, alternative og opposisjonelle at iNyheter skal plassere seg.»

Vi har sett på kravene og mener vi kvalifiserer til pressestøtte. Det at Document.no har fått innvilget sin søknad og mottatt nesten 3 millioner kroner mener vi støtter opp om muligheten. Det er verdt å prøve.

Avslutningsvis vil jeg minne om at dersom vi får pressestøtte så faller vi under kategorien «Nasjonale nisjemedier (nummer to-medier)», som da gir et fast grunntilskudd + en andel av brukerinntekter. Det betyr at dess flere abonnenter, desto mer i støtte. Så inntil videre, enten vi får støtten eller ei, oppfordrer jeg på det sterkeste til å uansett tegne årsabonnement, månedsabonnement eller et månedsbasert rimelig abonnement for unge og og pensjonister.

Vi er helt avhengig av dere lesere – pressestøtte eller ei.