AP i Finnmark får stille valgliste til tross en grov formell glipp – fordi de hevdet de hadde trykket på «send»-knappen. INP i Telemark gjorde nøyaktig samme feil, men var ærlige om at de ikke hadde trykt den samme knappen. Først ble de nektet – men nå har Riksvalgstyret snudd.
Spørsmålet gjenstår: Lønner det seg å lyve i det norske valgsystemet?
I ettertid viser det seg nemlig at AP kanskje ikke likevel hadde trykket knappen. Situasjonen reiser et alvorlig dilemma: Har AP løyet seg frem til å stille liste der andre blir nektet for samme feil? I så fall kan valgsystemet være bygget på et tillitsregime som i praksis belønner dem som snakker seg bort – og straffer dem som sier ting som det er.
– Det handler om rettferdighet. Det handler om tillit til valgsystemet. Det handler om å ta folket på alvor – ikke bare partiboka, sier partileder Øistein Høksnes fra INP i en uttalelse.
Ærlighet varer lengst – med mindre du er politiker i det norske valgsystemet?
Arbeiderpartiet fikk liste godkjent – etter først å ha fått avslag
Det var i mai det ble kjent at Arbeiderpartiet i Finnmark hadde glemt å sende inn valgliste til fylkestingsvalget innen fristen 31. mars kl. 12. Ved første gjennomgang ble listen avvist, slik valgloven krever.
Men etter at partiet leverte skjermbilder som viste at de hadde vært inne i systemet og opprettet listen – og hevdet at de trodde de hadde trykket på “send”-knappen som bekrefter og formelt sender inn listen – da snudde distriktsvalgstyret. De konkluderte med at det forelå «rimelig grunn» til å tro at Ap hadde hatt til hensikt å levere.
Fylkessekreær Asbjørn Krantz forklarte til VG at det var en totalvurdering:
- AP beviste at de var inne i systemene.
- Partiet har klart å levere lister elektronisk tidligere.
- Det skal ha vært en utfordring med utsendelse av bekreftelser fra systemet.
- AP hevder at de har trykket på «send».
– De hadde rimelig grunn til å tro at listeforslaget var levert. Det veide tungt. Hvis de hadde sagt at de bare hadde signert og ikke gjort noe mer, hadde saken stilt seg annerledes, bekrefter Krantz til VG.
Men ifølge samme artikkel innrømmer Ap i ettertid at det kan være de faktisk ikke trykket riktig.
– Man blir usikker i ettertid. Du skal trykke både for å signere og for å sende lista, sier Sigurd Rafaelsen, Ap-leder i Finnmark, som bekrefter til VG at det «kan godt være» de faktisk trykket feil.
Valgdirektoratet påpeker at de ikke hadde registrert noen tekniske feil i deres systemer, slik AP hevdet at måtte være en årsak til at listen ikke ble sendt inn.
Les også: 3,7 % til småpartiene: Dette er folkets stille opprør
INP og ND: Samme feil – men ærlige om det
For både Industri- og Næringspartiet i Telemark i år, samt Norgesdemokratene i Finnmark i 2023, skjedde nøyaktig det samme. Listen ble signert, men ikke sendt inn korrekt gjennom valgportalen. Feilen: De glemte siste steg – å trykke «send» for å levere listeforslaget formelt.
Forskjellen? De to småpartiene var åpne om det å ikke trykke siste knapp – og ble dermed kastet ut av valget.
INP Telemark sendte inn klage hvor de forklarte at listeansvarlig trodde alt var levert, og ble sjokkert da fylket tok kontakt et par dager før valget med påminnelse om å sende inn listen. Gjennom kontakten tillitsvalgte hadde fikk INP-ansvarlige inntrykk om at alt etter noe frem og tilbake ble ordnet opp. Likevel ble ikke listen sendt inn til fristen, på grunn av den siste knappen.
I INPs klage understreker de at kontakten med fylket var forvirrende og at de forstod det som at alt var levert. Frem til dette tidspunktet fremstår situasjonene som tilnærmet identiske – med ett viktig skille.
INPs klage på vedtaket spilte de på to sentrale punkter der AP på sin side hevdet feilkommunikasjon var årsak bak manlgende levering av lister, men de åpnet imidlertid samtidig for sjansen om at det hadde pågått en intern sabotasje:
Listeansvarlig, som hadde vært inne i systemene allerede i januar og som opp mot fristen angivelig satt med et inntrykk om at de hadde levert, byttet nemlig parti til Velferds- og Innovasjonspartiet helt på tampen, og ble satt på deres valglister heller enn INP sin. Dette mener INP kan ha påvirket innsendingen ved bevisst motarbeidelse. De hevdet i deres klage at vedkommende hadde bedrevet medlemsverving til Velferds- og Innovasjonspartiet før formell utmelding av INP.
– Dersom det forekommer illojalitet eller tilsiktet unnlatelse blant slike tillitsvalgte, og dette medfører at nominasjonslister ikke blir innlevert innen gjeldende frister, kan dette påføre partiet betydelige rettslige og praktiske skader. Etter INPs syn bør fylkeskommunen ved vurderingen av slike saker ta hensyn til den reelle konsekvensen som tillitsvalgtes handlinger eller unnlatelser kan medføre for partiets mulighet til å delta i valget, heter det i INPs klage.
De understreket i klagen at situasjonen var utenfor deres kontroll, noe som iht. loven vil åpne for å likevel godkjenne listene av distriktsvalgstyret.
Likevel ble de avvist i distriksvalgstyret. På grunn av den ene knappen.
I dag, onsdag, kom det imidlertid en kontrabeskjed etter behandling i Riksvalgstyret etter anke fra INP. Mer om det senere.
Les også: Norgesdemokratene med nytt program: – Ingen som ikke blir frelst
Norgesdemokratene føler den rettslige dobbeltstandarden
Situasjonen for Norgesdemokratene i 2023 var imidlertid enda likere den AP opplevde i år.
Partiet kunne dokumentere at begge signatarer hadde signert listen før fristen, og at de i god tro trodde dette var tilstrekkelig, uten å ha forstått at man må bekrefte atter en siste gang ved å trykke én avsluttende bekrefteles-knapp.
Norgesdemokratene uttrykte i deres klage til distriktsvalgstyret at det oppleves urimelig at valgportalen krever en ekstra handling etter signering, og at de oppfattet listen som levert da signaturen var satt. De skriver at de «var mentalt ferdige» med listen, ifølge den fulle klagen, som iNyheter har fått innsikt i.
Norgesdemokratene understreker det som påpekes som en pedagogisk svakhet i systemet, og ba om at saken ble vurdert som «innlevering med mangler». Departementet sa nei.
Situasjonen var tilnærmet identisk med den AP i Finnmark i år har opplevd, hvor AP fikk godkjent sin liste. Den eneste vesentlige forskjellen? Norgesdemokratene innrømmet at de ikke trykket «send», mens Ap hevdet at de gjorde det – frem til nå, etter listen likevel ble godkjent.
Les også: Cecilie Lyngby fra Partiet DNI: – Systemet er rigget for å holde nye stemmer ute
Demokratisk snuoperasjon
I en ny vending fikk INP imidlertid listen sin godkjent i dag, onsdag, etter saken gikk til behandling helt til topps til Riksvalgstyret. Den nasjonale 180-graderen fra distriksvalgstyret til Riksvalgstyret kommer i kjølvannet av en sterk offentlig debatt de siste dager, men begrunnes formelt delvis med at Valgdirektoratet kunne vært tydeligere i sine instruksjoner.
Dette er en seier for mer enn bare INP. Dette er en seier for alle som er lei av maktarroganse, skjev behandling og politiske dobbeltstandarder. Når Ap får listegodkjenning til tross for rot og usikkerhet – så skal ikke vi kastes ut for nøyaktig det samme, sier INP i en uttalelse.
Samtidig reiser saken fortsatt viktige demokratiske spørsmål om likebehandling, teknisk tillit – og om Arbeiderpartiets sak i realiteten banet vei for INP.
Kan Arbeiderpartiets sak som fikk medhold i første klageinstans på tross av formelt sett samme feil, ha fungert som en de facto nydannet presedens for INP? INP fikk først avslag lokalt, der AP fikk godkjenning, men deretter godkjennelse av Riksvalgstyret etter at AP-saken ble nasjonalt kjent.
Norgesdemokratene, som i 2023 ikke fikk tilsvarende gjennomslag til tross for samme knapp-glippe, reagerer sterkt.
– [Sitat Norgesdemokratene]
Les også: Tapte i retten: Flere partier nektes deltakelse etter ny kontroversiell valglov
Er valgsystemet for tillitsbasert – og for skjønnsstyrt?
Ifølge valgloven er fristen ufravikelig. Likevel åpner lovens §15-5 for at lister kan godkjennes «dersom det skyldes forhold partiet ikke har kontroll over». Men hvordan vurderes dette?
Ap fikk “rimelig grunn”-tilliten. INP og ND fikk «skulle visst bedre».
Situasjonen åpner for flere spørsmål om tillitsstrukturen i valgsystemet og om forskjellsbehandling.
Har valgstyrene ulike terskler for «rimelig grunn» – avhengig av hvilket parti det gjelder og dersom det oppleves som mer etablert? Er det trygt å la skjønn og intensjoner veie tyngre enn faktisk innsending – når det gjelder noe så viktig som valgdeltakelse? Ble loven bøyd med en tolkning som i praksis ble endret som følge av at etablerte AP gjorde samme feil som de små?
Og viktigst: Lønner det seg å være uklar eller fare med løgn, mens ærlighet kan koste deg retten til å delta i demokratiet?
Ettersom distriktsvalgstyrene består av folkevalgte fra etablerte partier – som selv deltar i valget – oppstår det en åpenbar interessekonflikt når disse samtidig vurderer systemkritiske, konkurrerende småpartienes adgang til å stille.
Spesielt etter at stortingspartiene tross alt har betydelig innskrenket politiske partier i etableringsfasen muligheten til demokratisk deltakelse ved å gjøre terkelen for å stille til valg ekstremt mye høyre gjennom den nye valgloven.