Den første CO₂-en er pumpet ned i Northern Lights sitt lager under havbunnen på norsk sokkel. Energiminister Terje Aasland kaller det en historisk dag.
– Vi har nådd en spennende milepæl: Vi har nå injisert og lagret den aller første CO₂ trygt i reservoaret. Våre skip, anlegg og brønner er nå i drift, sier Tim Heijn, daglig leder i Northern Lights JV i en pressemelding,
Det skjedde torsdag klokken 10.30.
– Det har gått veldig bra, sier Heijn til E24.
Selskapet pumper nå de første volumene ned gjennom en 100 kilometer lang rørledning til Aurora-reservoaret i Nordsjøen. Der, 2.600 meter under havoverflaten, skal klimagassen lagres på permanent basis.
– For øyeblikket flyter det 80 tonn CO₂ ned i brønnen hver time. Det tilsvarer 700.000 tonn i året, hvis du gjør dette døgnet og året rundt, sier Heijn.
Utslippene av klimagasser i Norge var på 45 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2024 ifølge Miljødirektoratet.
Northern Lights eies av Equinor, TotalEnergies og Shell, og prosjektet er en del av prestisjesatsingen Langskip. Staten bidrar med 22 milliarder kroner, mens totale investeringer med drift i ti år er anslått til 34 milliarder kroner.
– Dette er med på å understøtte fremtidig verdiskaping for fellesskapet, og sørge for at vi har høy sysselsetting og trygge arbeidsplasser. Prosjektet vil tjene seg inn igjen mange ganger. Det er ikke et subsidiesluk, det er risikoavlastning i en tidlig fase, hvor Norge viser verden at dette er mulig å få til, sier energiminister Terje Aasland.
Spørsmålet er likevel om CO₂-lagring kan bli lønnsomt uten subsidier.
– Nei, da blir det ikke en ny industri. Det må være industrielt fornuftig over tid, sa Equinor-sjef Anders Opedal tidligere i sommer.
Equinor har tidligere hatt et mål på 30–55 euro per tonn i frakt- og lagringskostnader innen 2030. Men Opedal vil ikke oppgi hva kostnaden ligger på nå.
– Jeg ønsker ikke å dele noen tall på det akkurat nå. Det har vært inflasjon som treffer all industri. Vi ser at havvind og hydrogen har høye kostnader, og det er de samme innsatsfaktorene. Så må vi jobbe med å utvikle teknologien og løsningene, sa han til E24.
Equinor hadde håpet at flere prosjekter skulle vært i gang mot 2030.
– Får vi gjennomført flere prosjekter, så er det en forventning om at vi klarer å få ned kostnadene over tid. Men det finnes ingen hokus-pokus-løsning, sa Opedal.
Fakta: Langskip og CO₂-lagring i Norge
Langskip er Norges prestisjeprosjekt for fangst, transport og lagring av CO₂ (CCS). Prosjektet består av to fangstanlegg – på Heidelbergs sementfabrikk i Brevik og på Klemetsrud avfallsanlegg i Oslo – samt transport og permanent lagring under havbunnen.
CO₂-en fraktes med spesialskip til mellomlagring i Øygarden på Vestlandet, før den pumpes gjennom en 100 kilometer lang rørledning ut til Aurora-reservoaret i Nordsjøen. Der lagres gassen i porøse berglag 2.600 meter under havoverflaten.
Lagerdelen drives av Northern Lights, eid av Equinor, TotalEnergies og Shell. Kapasiteten i første fase er rundt 1,5 millioner tonn CO₂ i året, med mulighet for utvidelse.
Staten bidrar med 22 milliarder kroner, mens totale investeringer med ti års drift er anslått til 34 milliarder. Norge håper prosjektet blir et utstillingsvindu for internasjonal industriell CO₂-håndtering.
Arbeidet med CO₂-fangst og -lagring (CCS) i Norge går tilbake til begynnelsen av 2000-tallet, da daværende statsminister Jens Stoltenberg lanserte planene om «månelandingen på Mongstad». Prosjektet ble etter hvert skrinlagt på grunn av tekniske utfordringer og kostnadsvekst, men erfaringene la grunnlaget for videre satsing.
Etter flere utredninger vedtok Stortinget i 2016 å utrede nye fullskala prosjekter. Regjeringen Solberg prioriterte Heidelberg Materials’ sementfabrikk i Brevik og Klemetsrud avfallsanlegg, sammen med transport og lagring under havbunnen. I 2020 ble det endelige investeringsvedtaket fattet, med bred politisk støtte på Stortinget.
Prosjektet fikk navnet Langskip, en hentydning til Norges rolle som pionér i internasjonal klimateknologi. Staten påtok seg hoveddelen av regningen, men forutsatte at industrien skulle bidra betydelig og at prosjektet kunne skaleres opp med internasjonale kunder.
Langskip markerer dermed kulminasjonen av to tiår med politisk kamp for å etablere Norge som foregangsland innen CCS.
Denne artikkelen er utviklet ved hjelp av KI.