Jurist Anine Kierulf mener paragrafen som gjorde at Bernt Hulsker ble dømt for hatytringer, bør endres.
Rasismeparagrafen er ment å verne samfunnet mot hatytringer, ikke enkeltindivider, mener jurist Anine Kierulf. Nå ber hun Stortinget vurdere å endre loven, skriver Klassekampen.
Ifølge Klassekampens gjennomgang, så har de fleste dommene om hatefulle ytringer de siste åra handler om liknende uttalelser som da VGTV-profil Bernt Hulsker nylig ble dømt for å si «neger», rettet mot enkeltpersoner.
Denne høsten ble to personer domfelt av Høyesterett i hver sin sak, blant annet for å ha bedt et barn om å «dra tilbake til Somalia» og for å ha referert til en transperson som en «pervers mannegris».
– Vi har sett en utvikling fra at paragrafen primært ble brukt til samfunnsvern mot antisemittiske eller fremmedfiendtlige partier som Hvit Valgallianse og Vigrid, sier Kierulf.
I august foreslo Ytringsfrihetskommisjonen å forenkle ordlyden i paragrafen.
Stortinget også vurdere å endre paragrafen slik at den verner om det som var intensjonen, mener Kierulf.
– I disse sakene er det lettere avveininger, fordi ytringsfrihetsvernet er mindre tungtveiende. Hos påtalemyndigheten utvikler det seg også en forståelse av at hverdagsrasismen oppleves mye verre enn skumle organisasjoner som av og til holder demonstrasjoner, som for eksempel Sian, sier hun.
Domfelt i 23 av 25 saker
Sakene som handler om sjikane av enkeltindivider ender langt oftere med domfellelse viser Klassekampens oversikt. Det endte med bare to frifinnelser av 25 saker.
– Hvis det fester seg en oppfatning om at det er relativt enkelt å få en domfellelse, vil man kanskje heller prioritere de sakene enn saker hvor det er vanskeligere å få gjennomslag, sier Kierulf.
Jurist Anine Kierulf har ekspertise i grunnlovsrett, herunder ytringsfrihet og menneskerettigheter. Kierulf er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og rådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter.