London: Samlet front mot Putin – Starmer, Zelenskyj og Rutte varsler nye tiltak

Avatar photo
Olav Kvilhaug
Journalist
Publisert 25. oktober 2025 | 00:39

Statsminister Keir Starmer, Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og NATOs generalsekretær Mark Rutte møttes fredag i London til toppmøte i «Coalition of the Willing». Temaene var flere: beslag av russiske midler, våpenleveranser og press på Vladimir Putin gjennom oljesanksjoner.

Starmer åpnet pressekonferansen med en tydelig støtteerklæring til Ukraina.
– Volodymyr, la meg først hylle deg og det ukrainske folk. Dere kjemper ikke bare for Ukraina, men for friheten og sikkerheten til oss alle. Det er derfor vi igjen har samlet denne koalisjonen – for å stå sterkere sammen, sa den britiske statsministeren.

Han viste til en nylig avslørt russiskstøttet ildspåsettelse i London, og understreket at Storbritannia ikke vil tolerere «fiendtlig aktivitet på britisk jord».

Starmer fremhevet også at USA, EU og Storbritannia nå samkjører sanksjoner mot Russlands oljeselskaper, og at målet er å «ta russisk olje og gass av det globale markedet».

– Putin fortsetter å bombe barnehager og kraftverk. Han viser ingen vilje til fred. Derfor må vi svare med økonomisk og militært press, sa Starmer, som også kunngjorde at Storbritannia fremskynder leveranser av 140 langtrekkende missiler til Ukraina.

Zelenskyj: – Fred kommer bare gjennom press

President Volodymyr Zelenskyj takket for støtten fra partnerne og understreket at press mot Russland er nøkkelen til enhver reell fredsprosess.

– Diplomati virker bare når det støttes av styrke. Russland må møte sanksjoner, økonomisk press og militære tap før Putin blir villig til å snakke seriøst om fred, sa Zelenskyj.

Han bekreftet at Ukraina fortsatt jobber for å sikre flere langtrekkende våpen, inkludert Tomahawk-missiler og Storm Shadow-systemer.
– Jo mer Russland taper på eget territorium, jo raskere vil de søke reelle forhandlinger, sa Zelenskyj.

Rutte: – Putin går tom for penger, tropper og ideer

NATOs generalsekretær Mark Rutte la vekt på at alliansens støtte virker.
– Putin vinner lite på slagmarken, og de små fremskrittene han gjør, koster tusenvis av liv. Ukraina forsvarer seg modig, og vår støtte fungerer. Putin går tom for penger, tropper og ideer, sa Rutte.

Han roste USAs president Donald Trump for «klare og avgjørende sanksjoner mot Russlands oljeselskaper» og kalte dem et viktig steg for å presse Russland til forhandlingsbordet.

Pressekonferansen: Spørsmål om våpen, valg og frosne midler

Sky News’ Beth Rigby spurte både Starmer og Zelenskyj hvor skuffet de var over at USA ennå ikke har levert Tomahawk-missiler.

– Vi arbeider som ett fellesskap, med USA og EU. Vi har allerede økt leveranser av missiler fra Storbritannia, og diskusjonene om langtrekkende våpen fortsetter, svarte Starmer.

Zelenskyj avviste at Ukraina forsøker å klare seg uten USA:
– Putin ønsker å splitte oss. Derfor må vi holde sammen. Vi finner løsninger i fellesskap, sa han.

Rigby stilte også et innenrikspolitisk spørsmål til Starmer om Labour-partiets tap i et lokalvalg.
– Jeg er dypt skuffet, og vi må reflektere og levere bedre i Wales. Men fokuset mitt i dag er Ukraina, svarte Starmer.

En ukrainsk journalist spurte om framgangen for EUs plan om «reparasjonslån» basert på frosne russiske midler.
Zelenskyj svarte at han ser optimistisk på prosessen:
– Vi fikk et politisk vedtak i går. Nå må det følges opp praktisk og deretter implementeres, sa han.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen kalte ordningen «den eneste realistiske løsningen».
– Det finnes ingen alternativ. Russland må betale for ødeleggelsene i Ukraina, ikke europeiske skattebetalere, sa Frederiksen.

Rutte la til at flere land ønsker garantier før gjennomføringen, men at enighet nærmer seg:
– Det handler både om finansiering og om å ramme Russland politisk, sa han.

Reuters: – Hvorfor ikke med i NATOs våpenkjøpsprogram?

En journalist fra Reuters spurte hvorfor Storbritannia ikke har sluttet seg til NATOs Pearl-program for felles våpenkjøp til Ukraina.

– Vår støtte er tydelig – både økonomisk og militært. Vi samarbeider tett med Ukraina om produksjon av droner og langtrekkende systemer. Dette handler om vår felles sikkerhet, svarte Starmer.

Rutte opplyste at USA fremdeles vurderer å levere Tomahawk-missiler, men at beslutningen ligger hos Washington.
– USAs støtte flyter igjen etter sommerens pause. Vi ser nå en jevn forsyning av våpen, inkludert Patriot-systemer, sa NATO-sjefen.

Spørsmål fra dansk presse: – Kommer sanksjonene for sent?

En dansk journalist spurte om ikke oljesanksjonene kommer for sent etter tre år med krig.
– Ja, det skulle ha skjedd tidligere, svarte Frederiksen ærlig. – Men nå står Europa, Storbritannia og USA samlet. Bedre sent enn aldri.

Zelenskyj støttet henne:
– Vi begynte selv å ramme Russlands energisektor lenge før andre. Nå gjør vi det sammen – med sanksjoner og langtrekkende presisjon, sa han.

Starmer supplerte:
– Dette er slutten på en prosess, ikke starten. Vi har allerede jobbet i årevis for å ta russisk olje og gass ut av markedet, sa den britiske statsministeren.

Nederland: – Ikke en krig langt borte

På spørsmål fra nederlandsk presse om hvorfor det fortsatt er vanskelig å øke leveransene av langtrekkende våpen, svarte Rutte:
– Dette er ikke en krig langt borte, men en krig nær oss. Vi gjør alt vi kan, og parlamentet støtter oss.

Zelenskyj takket Nederland for bidragene.
– Nederland er blant de største bidragsyterne i verden. Vi er svært takknemlige for støtten, sa han.


Kort oppsummert:

  • Koalisjonen vil bruke frosne russiske midler til å finansiere Ukrainas forsvar.
  • USA, EU og Storbritannia samordner nye oljesanksjoner.
  • Storbritannia lover flere langtrekkende missiler.
  • Zelenskyj insisterer på at press mot Russland er veien til fred.
  • Rutte og Frederiksen understreker at støtten til Ukraina er også et spørsmål om Europas egen sikkerhet.

Kreditering:
Kilde: transkripsjon fra felles pressekonferanse 24. oktober 2025 i London:

mest lest