Den første prognosen fra Ipsos/CeSID viser at Studentlisten ligger klart foran med 52 prosent av stemmene, mens Alexandar Vučićs liste bare får 39,3 prosent. Det er dette Vučić nå offentlug har erkjent.
Studentlisten ligger an til å få 138 mandater i den nye nasjonalforsamlingen, godt over de 126 mandatene som kreves for å sikre flertall. Vučićs liste ligger an til å få 104 mandater.
I hovedstaden Beograd har feiringen allerede begynt.
Scenes from the streets of Belgrade. https://t.co/mHGzNojrvY
— SERBIA ELECTS 🇷🇸 (@serbia_elects) October 25, 2026
Shutting down Slavija https://t.co/8lEThBWo0p
— Lily Lynch (@lilyslynch) October 25, 2026
Bak den politiske omveltningen ligger nesten to år med omfattende demonstrasjoner, som begynte etter at et betongtak ved jernbanestasjonen i Novi Sad raste sammen 1. november 2024. Totalt 16 mennesker mistet livet.
Ulykken utløste sterke reaksjoner og anklager om korrupsjon og mangelfull kontroll med offentlige byggeprosjekter. Studentene krevde at de ansvarlige skulle stilles til ansvar, og protestene utviklet seg etter hvert til en bredere bevegelse mot landets politiske ledelse.
I januar 2025 gikk statsminister Miloš Vučević av etter omfattende demonstrasjoner. I mars samme år samlet studentbevegelsen flere hundre tusen mennesker i Beograd til en av de største protestene i landets nyere historie.
Demonstrasjonene fortsatte gjennom 2025 og inn i 2026, samtidig som myndighetene ble anklaget for å bruke politiet og statlige institusjoner mot protestbevegelsen. Regjeringen har avvist anklager om systematisk korrupsjon og undertrykkelse av opposisjonen.
En opposisjon uten tradisjonell partiledelse
Studentlisten skiller seg fra de etablerte opposisjonspartiene ved at den springer ut av en desentralisert bevegelse uten én dominerende politisk leder.
Kandidatene er hentet fra ulike deler av det serbiske samfunnet, blant annet universiteter, helsevesenet, kulturlivet og landbruket. Listen består av 250 kandidater og toppes av hjertespesialisten Ilija Srđanović.
Bevegelsen har lagt hovedvekten på bekjempelse av korrupsjon, større åpenhet, uavhengige institusjoner og reformer innen utdanning og medier.
Studentene har også drevet en omfattende kampanje med dørbanking, marsjer og møter med velgere over hele landet.
– Protestene forandret samfunnet. De viste folk at de ikke er alene, sier Florian Bieber, professor ved Universitetet i Graz, til Reuters.
Ved lokalvalgene i mars 2026 beholdt Vučićs regjeringsblokk kontrollen i alle de ti kommunene der det ble avholdt valg. Samtidig gjorde studentstøttede opposisjonskandidater betydelige fremskritt, blant annet i tre kommuner der de endte bare ett mandat bak regjeringspartiene.
Rekordhøy valgdeltakelse – meldinger om uregelmessigheter
Søndagens valg er preget av uvanlig høy deltakelse.
Ifølge den uavhengige valgobservatørgruppen CRTA hadde 67,8 prosent av de stemmeberettigede avgitt stemme klokken 19. Til sammenligning var deltakelsen 55,5 prosent på samme tidspunkt under parlamentsvalget i 2023.
Valgobservatørene rapporterer imidlertid også om en rekke uregelmessigheter. CRTA opplyser at fotografering av stemmesedler er observert ved 48 prosent av de undersøkte valglokalene. Organisasjonen melder dessuten om press mot velgere og valgmedarbeidere samt flere voldelige hendelser utenfor valglokalene.
EU har uttrykt bekymring for meldinger om vold under valggjennomføringen.
Hva skjer med Serbia nå?
Et maktskifte kan få betydning også utenfor Serbia, men det er fortsatt uklart hvilken utenrikspolitisk kurs Studentlisten vil føre.
Vučić har gjennom sitt styre forsøkt å balansere forholdet til EU med nære forbindelser til Russland og Kina. Serbia er formelt kandidat til EU-medlemskap, men medlemskapsprosessen har stagnert. Landet har heller ikke sluttet seg til EUs sanksjoner mot Russland etter invasjonen av Ukraina.
Studentlisten har i hovedsak konsentrert seg om innenrikspolitikk. Bevegelsens holdning til EU-integrasjon, Kosovo og forholdet til Russland er mindre tydelig. Den har blant annet signalisert at den ikke ønsker å innføre sanksjoner mot Russland.
Det er derfor ikke gitt at et regjeringsskifte vil føre til en grunnleggende omlegging av Serbias utenrikspolitikk.
Likevel representerer søndagens valg et mulig historisk vendepunkt for landet. Dersom de foreløpige resultatene blir bekreftet, har en protestbevegelse som begynte med krav om ansvar etter en dødsulykke, klart å bryte den politiske dominansen Vučić og SNS har hatt siden 2012.