Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Så signaliserer nå Norges Bank at det kommer en ny renteheving.
Det er forståelig at LO kommer ut og vil ha det til at sjefen Ida Wolden Bache har nærmest ondsinnede motiver. Mindre akseptabelt er det når medias folk igjen og igjen presenterer saken som om hun bør være «snill»: at økonomien bør styres av vennlige menneskers følelsesfylte ønsker om at vi alle skal ha det så godt.
Mange mener at politikerne – regjeringen – bør instruere Norges Bank om at de ikke må være slemme nok en gang.
En amatør i det økonomiske felt som meg har i grunnen alltid trodd at hvis staten trykker flere penger, går prisene opp og pengenes verdi ned. Og det å «trykke penger» betyr å sette flere penger i omløp. Jeg har lært en betegnelse for det: inflasjon.
Jeg har aldri forstått idéer om at vi for eksempel kan innføre «borgerlønn» – altså at staten, uten å kreve noe som helst, skal dele ut nok til alle til at hver og én av oss kan leve godt, og ikke engang måtte ta ubehagelighetene med å redegjøre for noe til NAV.
Hvis alle på den måten «får råd» til å kjøpe seg det meste, får jo også de som skal selge, råd til det samme, og har derfor ingen grunn til å selge sine varer billig. Så prisene går opp, og dermed strekker ikke borgerlønnen så godt til lenger? Det samme gjelder selvsagt folks interesse for å ta seg betalt arbeid: Hvis jeg allerede får nok fra staten, vil jeg ha mye bedre betalt hvis jeg skal gjøre det samme arbeidet i én eller annen bedrift eller i det offentlige. Og jeg er ikke alene i samfunnet; hva tror jeg andre vil gjøre? Hvem vil låne oss penger – verdier –, gjennom banker eller ellers, når de innser at før de får dem tilbake, har de mistet betydelig verdi, usikkert hvor mye hvor fort.
Det skulle synes enkelt, men med denne oppfatningen er jeg visst i mindretall? På nyhetssendingne mener NRKs folk problemfritt at både alle vi husholdninger og bedrifter har lån og gjeld. Hvor vil de ha oss til å tro pengene kommer fra som «alle» låner?
Det var flere interesante observasjoner i Lurås» artikkel «Derfor har norske kroner blitt en «shitcoin»» den 19 november. Jeg festet meg særlig ved:
«For det første er kronen underlagt politisk styring…»
For noen dager siden gikk jeg litt tilfeldig inn på BBC, og kom midt i et program i serien «Hard Talk». Programlederen Steven Sackur dominerte for mye med sitt «syn» og opptok tiden. For den han intervjuet, var Lord King, sjef for Bank of England i 2003 – 2013, og han hadde mye interessant å si.
«The former head of the Bank of England says «at present there are so many areas of uncertainty»
Der, som her i Norge, mener mange at sentralbanken bør være med og drive frem gode intensjoner, som bl.a klimaskifte. Lord King sa noe sånt som: En sentralbank skal ikke drive politikk. Den skal ha to oppgaver: å holde pengeverdien stabil, altså unngå stor inflasjon, og å holde det finansielle systemet stabilt. På basis av dette er det opp til politikerne å bestemme hva som skal gjøres.
Sackur spurte om ikke økonomene hadde mye skyld i dagens tilstand. Lord King sa at nei, det er ikke økonomene (han mente arbeidende økonomer i banker og forretningsliv, så vidt jeg forsto). Derimot plasserte han ansvaret hos akademikerne (folk på universitetene som arbeidet med økonomisk teori og ymse filosofi): «Academics have deluded themselves into believing that inflation has nothing to do with money.» (Akademikere har narret seg selv til å tro at inflasjon ikke har noe å gjøre med penger.)
Ja.