Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

«Våre åpningstider er mandag, tirsdag og torsdag mellom kl. 12.00 og 14.00«

Hørt den før? og gjerne fra flere offentlige etater du prøver å få i tale.

Med verdensrekord i offentlig ansatte, burde telefonsvareren sagt: ‘’Velkommen til oss,  vi er her for å hjelpe deg eller svare på spørsmål hele dagen. Du trenger ikke taste 1-2-3-4  for å snakke med noen. Vi er her for deg. Har du et saksnummer eller annen info som gjør at vi finner saken din, er det fint. Vi kan til og med ringe deg opp igjen hvis det tar litt lang tid før vi finner det vi trenger‘’

Akk ja – sånn kunne det vært der hvor byråkratiet var til for deg og meg og ikke omvendt.  Utstyrt med paragrafer så det holder, skapes det et klima av herre og tjener.  I tillegg har vi dette med saksbehandlingstid hvor du og jeg får 3 uker på å svare eller lufte en sak, mens byråkratiet gjerne kan bruke opptil 6 mnd (eller enda lenger i noen type saker) før de har funnet frem i paragrafene sine.

Og svartiden skyldes selvsagt grundig saksbehandling, eller skal vi si at sannheten er nærmere dårlig organisering, kurs-og møtevirksomhet, sykemeldinger og et komplisert regelverk hinsides all fornuft. Ikke rart det tar lang tid.

Så har vi det som kalles ‘’regeltro’’ som betyr at enhver saksbehandler i det offentlige er livredd for ikke å følge regelverket eller paragrafene om du vil.  Og her er det lite rom for skjønnsmessige avgjørelser, om det i det hele tatt finnes.  

Det betyr igjen at regelverket må være så komplett at skjønnsmessige avgjørelser ikke trengs.  Litt stygt sagt er det vel neppe overskudd av saksbehandlere i byråkratiet som har evne og kompetanse til å skjære gjennom med et skjønn.

Systemet er ikke rigget for det.

Så hvor fører dette oss?  Tja – så langt har bare byråkratiet est og est.  Ikke minst takket være en flom av direktiver fra Brussel hvor vi selvsagt er flinkest i klassen til å ta det inn i norsk lovverk.  Skulle bare mangle.  Noe bør vi jo være gode på når kritisk sans for hva vi mottar og godtar er mangelvare.  

Mange av oss har kapitulert og bruker årsverk til å kommunisere med byråkratiet, fylle inn skjemaer, sende rapporter, søke om tillatelse til ditt og datt og tolke det språket som det offentlige er så glad i og som er en slags norsk,  bare langt unna daglig tale.  ‘’man har etter § 48 og EU’s direktiv av 14.09.2022 nr. 1255652231/EU besluttet å omforene tiltaket……’’  Huttetu !

Kan noen på Stortinget som fremdeles har igjen noe av vettet de hadde før de kom på tinget, gjøre noe.  Selv om tidligere forsøk ble akkurat det – kun et forsøk.