AUF vil at personer som er i Norge uten oppholdstillatelse skal få rett til mer helsehjelp, og ikke bare akutthjelp som i dag.

Det finnes ingen sikre tall på hvor mange de er, men ifølge Utlendingsdirektoratet er det 210 asylsøkere med avslag på norske asylmottak, som har bodd der i mer enn ti år, skriver Klassekampen.

– Både arbeid, utdanning og helsehjelp er vi opptatt av at folk skal ha tilgang til, om de enten venter på å returnere, eller de har en uavklart situasjon der de kanskje ikke kan returneres, sier leder av Arbeiderpartiets ungdomsparti Astrid Hoem.

I dag har folk i denne gruppen kun rett til akutt helsehjelp.

– Det er viktig at alle skal få tilgjengelig og gratis helsehjelp i Norge, sier hun, men erkjenner at hun ikke vet hva det vil koste. Hun påpeker imidlertid at gruppen det gjelder ikke er særlig stor.

– Det vil koste litt, men det er ikke så enormt mange mennesker det gjelder. Det å gi folk verdige liv når de sitter her i 10-20-30 år – det mener jeg en rettsstat som Norge er forpliktet til å gjøre.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) sier via sin politiske rådgiver at hun ikke vil kommentere saken.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) svarte imidlertid på et skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (Frp) tirsdag denne uka. Wiborg mener Vestland fylkeskommune undergraver regjeringens asyl- og flyktningpolitikk når de vil utvide helserettigheter for papirløse. Han ville vite om Mehl er enig.

Fylkestingene i Vestland, har gjort egne vedtak som legger opp til flere utvidelser i rettighetene til papirløse.

I svaret skriver Mehl at det er viktig at personer som ikke har krav på beskyttelse, forlater landet. Men at de som oppholder seg i Norge har rett til øyeblikkelig helsehjelp.

EU mener alle afghanske kvinner har rett til beskyttelse i Europa