Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

I sammendraget for beslutningstagere skriver Klimapanelet at økningen i drivhusgasskonsentrasjonen etter 1750 utvilsomt er forårsaket av menneskene. (SPM A.1.1)

Dette er utslipp fra forbrenning, sementproduksjon og arealbruksendring. Disse oppgis gjerne i gigatonn (Gt) mens økningen i atmosfærisk CO2 angis med milliondeler (ppm). 1 ppm CO2 i atmosfæren tilsvarer i underkant av 8 Gt.

De menneskeskapte utslippene har økt fra 24 Gt CO2 per år i 1979 til nesten 42 Gt i 2024. Økningen har vært ganske jevn men med noen avvik – det største under covid-nedstegningen i 2020.

Økningen i CO2-innholdet i atmosfæren har derimot vært svært variabel. Etter vulkanen Pinatubos utbrudd på begynnelsen av 1990-tallet, fikk vi et par kalde år der atmosfærisk CO2 kun økte med litt over 5 Gt årlig mens menneskeskapte utslipp var på nesten 28 Gt CO2.

I det varme El Niño-året 1998 med mye varmt overflatevann i Stillehavet som utgasset CO2, økte CO2-innholdet i atmosfæren med over 22 Gt mens det året etter kun økte med noe over 10 Gt til tross for at de menneskeskapte utslippene omtrent var de samme på rundt 30 Gt CO2 disse to årene.

Under covid-nedstengningen i 2020 ble de menneskeskapte CO2-utslippene redusert med flere gigatonn mens målestasjonene på den nordlige halvkule der 90 % av de menneskeskapte utslippene foregår, viser en større økning i atmosfærisk CO2 i 2020 enn i 2019.

I det nevnte sammendraget for beslutningstagere hevdes det også med stor grad av sikkerhet at andelen CO2 fra menneskeskapte utslipp som tas opp av hav og land, har vært tilnærmet konstant på rundt 56 % per år de siste 60 år (A.1.1).

Klimapanelet hevder at det resterende forblir i atmosfæren, men ettersom naturen ikke skiller mellom menneskeskapte og naturlige utslipp av CO2, kan vi anta at atmosfæren også opptar nesten halvparten av de årlige naturlige CO2-utslippene som utgjør rundt 95 % av det samlede årlige CO2-utslippet. Den årlige økningen i atmosfærens CO2-innhold vil da være differansen mellom alle utslipp til atmosfæren og alle opptak på land og i vann.

Som kjent bruker plantene CO2 i fotosyntesen. Derfor synker CO2-innholdet i atmosfæren i sommerhalvåret for så igjen å ta seg opp i vinterhalvåret, og når det er mye varmt overflatevann i Stillehavet (El Niño), vil økningen i atmosfærens CO2-konsentrasjon være stor. Variasjonene i de menneskeskapte utslippene gir derimot ikke observerbare utslag. Det er derfor betimelig å spørre om i hvilken grad vi kan påvirke CO2-konsentrajonen i atmosfæren.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Mot global nedkjøling