Lotteritilsynet truer influenser med millionbot for spillreklame

Avatar photo
Benjamin Bringsås
Journalist
Publisert 26. juli 2025 | 22:12

Lotteritilsynet vil ilegge influenser Cristian Brennhovd dagbøter på opptil 5,5 millioner kroner for reklame for utenlandske pengespill. Brennhovd svarer at han ikke bryter norsk lov – fordi han har flyttet til Latvia.

Brennhovd, kjent fra reality-TV og aktiv på plattformer som TikTok og Twitch, sier til VG at han har bodd i Latvia de siste fem ukene og derfor ikke omfattes av norske regler.

Lotteritilsynet er uenig, og varsler et vedtak om dagbøter på 15 000 kroner – som kan løpe opp til 5 475 000 kroner – dersom han ikke fjerner markedsføringen innen 11. august.

Anses som i brudd på EØS-prinsippet om tjenestefrihet

Ifølge norsk lov, pengespilloven § 3 og § 6, er det forbudt å markedsføre pengespill som ikke har tillatelse fra norske myndigheter, selv om selskapet bak opererer fra utlandet. Dette gjelder særlig dersom markedsføringen er rettet mot et norsk publikum – for eksempel gjennom bruk av norsk språk, norske influensere eller norske betalingsløsninger.

Lotteritilsynet har slått fast at slike aktører likevel omfattes av reklameforbudet, og har fått rettens medhold i flere saker. Selv om det er lov å spille hos utenlandske selskaper fra Norge, er det altså ulovlig å reklamere for dem – noe norske myndigheter hevder er innenfor EØS-avtalen så lenge begrunnelsen er «av hensyn til folkehelse» og ansvarlig spill – noe norske myndigheter har fått kritikk for ikke å dokumentere godt nok.

Tilsynet mener reklamen til Brennhovd fortsatt er rettet mot norske seere, og viser blant annet til at han er folkeregistrert i Norge og publiserer på norsk rettet mot norsk publikum.

– Jeg kommer ikke til å slutte, så rock on, sier Brennhovd til VG, som understreker at han bare ikke har endret adressen sin enda, noe han da vil gjøre ved første anledning.

Loven har i en årrekke blitt kritisert som i strid med EØS-avtalen og ytringsfriheten.

Les også: Tilliten til Norsk Tipping stuper

Tidligere fått varsel – denne gang nekter han å bøye seg

Tidligere var det tillatt for spilloperatører å reklamere i Norge så lenge deres virksomhet var basert i utlandet, for eksempel i EU-land som Kypros eller Malta. Dette ble ansett som lovlig etter EØS-prinsippet om tjenestefrihet. I praksis brukte flere selskaper denne modellen til å nå norske brukere via plattformer som strømmetjenester og influencere.

Men etter lovendringer fra 2020–2023, ble det innført tydelige forbud mot markedsføring av pengespill rettet mot det norske markedet – uavhengig av hvor tilbyderen er lokalisert. Med den nye pengespilloven (§ 6 annet ledd) og tilhørende forskrifter, samt hjemmel til DNS-blokkering og dagmulkter (§ 32a og § 33), har Lotteritilsynet nå fullmakter til å slå ned på slikt innhold, også når det produseres fra utlandet.

Endringene ble blant annet begrunnet med behov for å hindre aggressiv reklame og sikre en ansvarlig spillpolitikk, men har også utløst debatt om statens egeninteresse.

Flere influensere har tidligere fått pålegg og dagbøter for reklame for utenlandske pengespill. I 2024 fikk Brennhovd et tilsvarende varsel for promotering av spillselskapet Kapoow, men fjernet da innholdet.

Denne gang avviser han å rette seg etter pålegget, og mener det er myndighetene som går for langt:

– Det er mitt valg hva jeg poster, og jeg bor i utlandet. Da må jeg få lov til å leve livet mitt, sier Brennhovd til VG.

Les også: Politirazzia mot pokerturnering i Tromsø

Bryter prinsippet om ytringsfrihet

Lotteritilsynet har høstet kritikk for å håndheve en restriktiv linje som begrenser ytringsfriheten og markedsadgangen fra EØS-land.

Kritikere peker på at den norske modellen med enerett for Norsk Tipping og Rikstoto i praksis beskytter statens egne inntekter, snarere enn å beskytte sårbare grupper.

Flere juridiske eksperter har tidligere antydet at praksisen kan stride mot EØS-avtalen, og flere tilsvarende saker kan havne i retten fremover.

Striden mellom Brennhovd og Lotteritilsynet speiler en økende konflikt mellom statens behov for kontroll i «folkehelsens navn» og enkeltmenneskets rett til ytringsfrihet og personlig selvbestemmelse.

mest lest