En studie publisert i PLOS One i midten av februar hevder at hatprat på X økte med 50 % etter at Elon Musk overtok plattformen i oktober 2022. Samtidig viser undersøkelsen at bot-aktivitet på plattformen forble stabil, til tross for Musks tiltak for å redusere spam og automatiserte kontoer.

Studien analyserer data fra januar 2022 til juni 2023 og ble akseptert for publisering i oktober 2024.

Forskerne bak studien, ledet av Daniel Hickey ved University of California, Berkeley, skriver i UC Bercley News at bruken av visse kontroversielle ord og uttrykk har økt siden Musks overtakelse. Samtidig viser undersøkelsen at slike innlegg har fått 70 % flere «likes», noe forskerne tolker som økt engasjement rundt hatprat samt at flere har blitt utsatt for hatefult innhold gjennom deres individuelle algoritmer.

Det er imidlertid verdt å merke seg at studien ikke skiller mellom bruk av ord i en negativ kontekst og tilfeller der de brukes ironisk, satirisk eller i et forsvar for ytringsfrihet.

Musk har på sin side tidligere uttalt at hans mål er å sikre mer åpen debatt på X og nettopp redusere vilkårlig sensur.

Flere brukere har rapportert en opplevelse av økt frihet til å uttrykke seg etter at den nye ledelsen tok over. Mens enkelte kritikere mener dette har ført til mer støtende innhold, mener andre at det kun har gitt plattformen mer reelt mangfold med åpenhet for ulike meninger, og at plattformen følgelig er blitt mer demokratisk.

Les også: Meta endrer regler for «hatefulle ytringer»: Mer rom for fri debatt

Miljøaktivister mister reach

I en annen studie, publisert i august 2023, hevdes det at nesten halvparten av miljøorienterte brukere på X ble inaktive i løpet av de seks månedene etter Musks overtakelse.

Forskere analyserte Twitter-aktiviteten til 380 000 brukere med interesse for miljøsaker og sammenlignet dem med en kontrollgruppe på 458 000 brukere som diskuterte det amerikanske presidentvalget i 2020. Blant de politisk engasjerte brukerne, omtalt som «Politikk-Twitter», var nedgangen i aktivitet betydelig lavere og ble målt til 20,6 %.

Charlotte Chang ved Pomona College, som ledet undersøkelsen, mener dette kan skyldes endringer i algoritmene, men det kan også reflektere en generell trend der aktivister har flyttet diskusjonene sine til andre plattformer.

Les også: Ytringsfrihet og staten i et biologisk perspektiv

«Prososial interaksjon» er avgjørende, mener forskerne

Samtidig som hatytringer angivelig har økt på X, peker forskerteamet for hatytrings-studien at det viktigste for å løse det de selv anser som samfunnets viktigste saker er å skape et debattmiljø bygd på samarbeid.

– For å løse samfunnets mest pressende utfordringer, som klimaendringer, fattigdom og tilgang til helsetjenester, trenger vi samarbeid, og derfor er det viktig å skape informasjonsmiljøer som fremmer prososial interaksjon og samarbeid, sier Daniel Hickey, hovedforfatter av studien.

Påstandene fra studien er at selskapet har fremholdt at både bot-aktivitet og hatprat er redusert etter at nye retningslinjer ble innført, men denne påstanden lar seg ikke verifisere gjennom iNyheters undersøkelser. Så vidt vi ser, har ikke X hevdet at de har redusert hatytringer eller bot-aktivitet, til tross for at selskapet riktig nok uttalte et ønske om reduksjon av bot-aktivitet da Musk overtok driften.

Flere har dessuten påpekt at definisjonen av «hatprat» varierer og at enkelte studier kan overdrive omfanget av problemet ved å definere og inkludere legitim politisk debatt som hatytringer i sine målinger.

Mens forskerne bak studiene advarer om risikoene ved en friere debattkultur, mener tilhengere av Musks visjon at mer demokratisk mangold og tilgang til debattarenaer, med økt åpenhet, er et viktig skritt for å gjenopprette plattformens troverdighet så vel som å sikre at ulike stemmer blir hørt i offentlige diskurs.