Professor Glenn Diesen retter kraftig kritikk mot norsk krigspolitikk og det han omtaler som et «kollektivt tankesett» preget av intoleranse mot avvikende meninger.

– Norge identifiserer seg som en liberal og fredsorientert nasjon. Likevel har det utviklet seg en mentalitet preget av intens mistillit og forakt mot alle som avviker fra regjeringens offisielle sannheter og krigsnarrativer, skriver Diesen i artikkelen på Substack med tittelen How Peace-Oriented Norway Learned to Stop Worrying and Love War.

– Plakatene våre i kollektivtrafikken i Oslo hadde et enkelt budskap: Vi er for forhandlinger og mot våpen til Ukraina. Dette var tidligere norsk politikk, frem til 2022. Nå blir dette sett på som landsforræderi, skriver han.

Ifølge Diesen ble kampanjen raskt omtalt som en russisk påvirkningsoperasjon, og enkelte mente etterretningstjenesten burde gripe inn. Kort tid etter gikk Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ut offentlig og bekreftet at de undersøker forsøk på å påvirke opinionen «på vegne av fremmede makter».

– Jeg oppdaget at det ikke er lov å være ikke-anti-russisk. Uansett hva jeg sier om fred, diplomati og sikkerhetskonkurranse, blir jeg beskyldt for å være «pro-russisk» og «anti-ukrainsk», hevder professoren.

Diesen avviser at han støtter invasjonen av Ukraina, og omtaler seg selv som en venn av Ukraina som har advart mot krig i regionen i 20 år. Han mener Norges deltakelse i våpenleveranser og diplomatisk boikott av Russland representerer et brudd med tidligere fredspolitikk, og at dagens krigslinje eskalerer konflikten og bringer Europa nærmere atomkrig.

– Statsministeren sa selv etter invasjonen at det var uaktuelt å sende våpen. Nå er det samme standpunktet nærmest kriminalisert, skriver han.

Videre beskriver Diesen et debattklima der han i NRK debatten med tidligere utenriks- og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) ble møtt med nedlatenhet og personangrep, uten reell diskusjon om sakens innhold.

– Det minnet mer om Jerry Springer enn en politisk debatt, skriver han.

Han retter også kritikk mot norske medier, som han mener fungerer som «en forlengelse av staten» og «faktasjekker» kun den ene siden i debatten.

– De mest uredelige mediene nektet å faktasjekke mine påstander, og valgte heller én tvetydig kilde for å svekke min troverdighet. Hvorfor ble ikke Erdoğan, Bennett eller general Kujat sitert, spør han, med henvisning til påstander om at Boris Johnson saboterte fredssamtalene i Istanbul i 2022.

Diesen avslutter med et oppgjør med det han kaller «den norske», en kollektiv nasjonal bevissthet som ifølge ham overskygger individets fornuft og knebler kritisk tenkning.

– Vi har outsourcet vår kritiske tenkning til staten, og finner trøst i mediedrevet moralsk raseri mot statens fiender. Det er lite igjen av den fredselskende nasjonen Norge engang var, skriver han.