Dette er et essay.
Et av de viktigste politiske spørsmålene i de vestlige statene i dag er hvordan disse samfunnene har satt seg selv i en tilstand der de verken kan eller vil kontrollere sine egne grenser slik at de i de siste 20-30 årene har fått millioner på millioner av asylimmigranter. Kritikk av denne immigranttrafikken blir av landenes kulturelle og politiske eliter oppfattet som illegitim og som et uttrykk for rasisme og menneskeforakt. De har derfor vedtatt lover som forbyr ”usaklig og diskriminerende” kritikk av immigranter og religiøse, etniske og kjønnsmessige minoriteter.
Immigrantene i Versten legger stort beslag på landenes budsjetter fordi immigrantene har rettigheter etter internasjonale avtaler og konvensjoner som i betydelig grad er innlemmet i landenes egne lovverk. De har samme, om ikke større, rett til hus og heim, mat og andre sosiale goder enn de innfødte. Og når noen stiller spørsmål og protesterer mot denne begunstigelsen av immigranter, rykker politiet ut og arresterer folk som ofte havner i retten der de blir dømt til fengsel og bøter. På den andre siden blir lovbrudd begått av immigranter sett på og i flere tilfeller reageres det heller ikke på slike lovbrudd. Det politiske og kulturelle etablissementet i et land som England, unnlot for eksempel i mange år å gripe inn i det som kalles grooming-skandalen, fordi å gjøre overgriperne i disse sakene ansvarlige og stille dem for retten, ble oppfattet som rasisme av landet juridiske, politiske og kulturelle eliter.
Det er noen samfunnsforskere som har grepet fått i denne utviklingen, men siden disse spørsmålene i vestlige samfunn er illegitime, både som offentlig debatt og som forskningsemner, er det ingen som ser ut til å ha grepet fatt i denne materien i sin helhet og forsøkt å komme fram til fyllestgjørende forklaringer på en samfunnsutvikling som framstår som galimatias.
Det er med andre ord et fravær av helhetlige analyser av situasjonen i de vestlige samfunnene, men det finnes viktige bidrag til delforståelse av den utviklingen som har ført til dagens tilstander. Navn som kan nevnes i denne sammenhengen er blant annet den britiske sosiologen Frank Furedi, den svenske etnologen Karl-Olov Arnstberg og den franske filosofen Pascal Bruckner, som alle har grepet fatt i vesentlige sider i denne utviklingen. Men at de har funnet ”hele forklaringen” på den underlige samfunns-situasjonen i vestlige land, er å strekke kreditten deres for langt.
HAR GITT OPP GRENSEKONTROLL
Et vesentlig trekk ved dagens situasjon i Vesten er at de politiske elitene bevisst har gitt opp kontrollen over hvem som skal slippes inn i landene deres fordi de samme elitene har utviklet et universelt lov- og regelverk (menneskerettigheter – flyktning- og barnekonvensjoner osv., som muliggjør denne utviklingen, ja ikke bare muliggjør, men som legger forholdene til rette for det. Og for disse elitene er grenser det samme som rasisme.
Dette har vært med på å skape en samfunnsendring som kanskje kan komme til å betraktes på linje med andre samfunnsomveltninger som kapitalismen, industrialiseringen og utviklingen av demokratiet i vestlige land og de problemene som ledsaget denne utviklingen. Filosofer og samfunns-analytikere som Georg Wilhelm Friedrich Hegel, Karl Marx og Max Weber tok opp vesentlige sider ved denne utviklingen og beskrev hvordan moderniteten vokste fram i den vestlige verden. Sammen med andre historikere og samfunnsforskere forklarte de et godt stykke på vei årsakene til at den moderne verden oppsto akkurat i Europa.
Også utviklingen i vår tid trenger til forklaringer på de samfunnsendringene som er på gang, men det kan tenkes at de negative trekkene ved utviklingen ikke er kommet langt nok til at forståelsen ”åpenbarer seg” Som Hegel sa: Det er først i skumringstiden at Minervas ugle tar til vingene.
I de moderne, vestlige samfunnene er også meningskontrollen med opinionen ved moralsk fordømmelse og indoktrineringen gjennom utdanningsinstitusjonene og mediene så sterk at motforestillinger blir kneblet. De vestlige samfunnene er derfor kommet langt i arbeidet med å undergrave seg selv, og det er snart på tide at forståelsen av denne utviklingen ”åpenbarer seg”. Det finnes, som sagt, delforklaringer, men en helhetlig forståelse av og forklaring på Vestens skjebneseilas mangler. Og det er på høy tid at noen kan ”spa opp” en forståelse av og forklaring på hva som skjer med vestlige samfunn i dag, slik at det i hvert fall blir mulig for vestlige politikere å ta skjeen i en annen hand og reagere mot utviklingen i deres egne samfunn.
ET MORALSK BEDRAGERI
For kort tid siden dukket det opp et essay i USA skrevet av egypt-amerikanske Hussein Aboubakr Mansour og israeleren Shany Mor. I essayet gir de seg i kast med å forklare den rådende politiske tilstanden i de vestlige samfunnene, en tilstand som er preget og skapt av moralske forestillinger som særlig har dominert de kulturelle og politiske elitene i Vesten i etterkrigstiden. Essayet har tittelen ”The Great Moral Accounting Fraud”, noe som kan oversettes til: Den store moralske regnskapsbedrageriet”.
Grunnplanken i elitenes moralske forestillinger er at Vesten er har skylden for verdens elendighet. Det er Vesten som er bærer av synden, og ved å erklære denne synden som en universell synd, bekjenner Vesten ikke bare sine synder, men søker også syndsforlatelse ved å gjøre seg selv ansvarlig for tilstanden i verden utenom Vesten. Ja, Vesten har opprettet det forfatterne kaller et synds- og skyldsmonopol.
Det er tre elementer som er postene i Vestens moralske regnskap overfor verden, mener forfatterne: Koloniseringen av land utenom Europa – den transatlantiske slavehandelen og jøde-utryddelsene (Holocast) i Europa. Disse tre historiske forbrytelsene er blitt sakralisert, gjort til historisk, obligatorisk kunnskap, juridifisert og blir til stadighet referert til som en tre-enighet som utgjør grunnlaget for moralske/historiske identiteten til den vestlige verden. De er blitt til en moralsk kanon for Vesten og har en form for religiøs status som ikke kan forklares bare med sitt omfang, sin grusomhet eller som enestående hendelser. For det har skjedd folkemord før i historien som overgår Holocaust i antall drepte. Slavehandelen i verden er eldre enn den transatlantiske slavehandelen, og det å erobre andre land og folk er noe som foregått i tusener av år.
Forfatterne nevner tidligere historiske eksempler på folkemord som i antall overgår Holocaust, slik som masseslakt av mennesker mongolene i sin tid bedrev gjennom sine erobringer. Slavehandel i Afrika er noe som araberne har drevet med i tusen år og helt opp til vår tid.
DEN VESTLIGE ONDSKAPEN
De tre vestlige forbrytelsene er altså ikke spesielle eller særegne i historien, men Vesten har gjort sine forbrytelser til noe enestående og spesielt og brukt dem som grunnlag for en universell moral, selv om de historisk sett ikke er enestående.
Historien om de tre forbrytelsene er blitt etablert som en form for moralsk metafysikk og har fått denne statusen fordi de er en sammensmelting av fakta og myte, mener forfatterne. De er tilstrekkelig fakta til ikke å kunne gjendrives og nok myte til å kunne utvide dem som fortellinger som gjelder ut over dem selv. Når fusjonen mellom fakta og myte skjer, blir ikke forbrytelsene lenger begrenset til dem som direkte er blitt utsatt for dem. De blir til fortellinger som kan overføres til andre mennesker og forhold, og ved hjelp av dem bygges det opp en hel litteratur om Vestens skyld, eller som forfatterne skriver: En negativ litterær/moralsk kanon.
De politiske og kulturelle elitene i Vesten har gjort disse tre forbrytelsene i vestlig regi til universelle symboler på synd og ondskap, som om det ikke har eksistert eller eksisterer synd og ondskap utenfor den vestlige verden. Som forfatterne skriver i essayets sluttkapittel: ”Denne (moralske) regnskapssvindelen er den mest konsekvente drivkraften for den kulturelle og ideologiske omformingen i de vestlige nasjonene etter andre verdenskrig”.
De vestlige elitene har altså gjort disse tre elementene (forbrytelsene) til selve det universelle innbegrepet av synd og ondskap. De tre ”fortellingene” er omskapt til en mytologi som de vestlige elitene forstår seg selv gjennom og som de fortolker virkeligheten ved hjelp av.
Og etterkommere av jøder, som ble utryddet i Holocaust – dagens svarte amerikanere som er etterkommere av slaver og etterkommere av folk som levde i europeiske kolonier, kan i dag påberope seg disse historiske overgrepene og gi Vesten skylden for sin egen elendighet. Vesten har på denne måten opprettet et moralsk kredittsystem der etterkommere av ofrene for Holocaust, den transatlantiske slavehandelen og den europeiske koloniseringen får moralsk kreditt, eller en lidelseskapital, som kan brukes mot Vesten som kompensasjon for de fortedelighetene de opplever i dag.
MORALSK LAMMELSE I VESTEN
De geopolitiske konsekvensene av dette kreditt-systemet innebærer at de vestlige statene er moralsk paralysert fra å handle i tråd med sine nasjoners og borgeres interesser. Beskyldningene om kolonialisme, rasisme og folkemord fungerer som et våpen som kan forhindre, utsette eller delegitimere autonomien til vestlige, demokratiske stater. Vestens negative fortelling om seg selv innebærer dermed en moralsk avvæpning av seg selv.
I denne omformingen av Vestens fortelling om seg selv blir den transatlantiske slavehandelen forstått som et skjult sår bak den vestlige verdens frihet og demokrati. Holocaust blir en avgrunn under opplysningstidens fornuftbegrep og ideal, og den europeiske imperialismen er det økonomiske tyveriet som muliggjorde den moderne, vestlige sivilisasjonen.
De tre nevnte forbrytelsene er altså blitt innlemmet i Vestens narrativ om seg selv, som Vestens moralske egenfortelling og som sannheten bak det moderne Vesten. Den europeiske kolonialismen er grunnlaget for å hevde at Vestens rikdom og velstand, frihet og trivsel ble oppnådd takket være myrderiene og plyndring i koloniene, og at vitenskapen som ble utviklet i den vestlige verden, egentlig dreier seg om makt (jfr. franske tenkere som Michael Foucault og woke-bevegelsen i USA)
LENIN OG IMPERIALISMEN
Hovedmannen bak imperialisme-teorien (at Vestens velstand skyldtes utbytting av koloniene) er den russiske, revolusjonære kommunisten, Vladimir Lenin. Og det er den politiske venstresiden som har videreformidlet denne ideen og fått den sementert i de vestlige elitenes selvforståelse. Etter hvert har det dukket opp alternative økonomiske stemmer som påviser at Lenins teser er feil. Det er økonomer i de siste tiårene som har hatt en annen tilnærming til spørsmålet om hvorfor noen land er rike og andre fattige, og som har fått Nobel-prisen i økonomi. En Facebook-venn av meg meldte seg nylig ut av partiet SV etter mange års medlemskap, nettopp fordi han mener at Lenins teori er feil. SV, i likhet med store deler av den norske venstresiden og etablissementet, støtter jo Lenins forestillinger i dette spørsmålet. Det var grunnen til at denne Face-book-vennen min ikke vil ha noe mer å gjøre med et parti som han mener er helt tilstivnet i sine vrangforestillinger.
Det vestlige selv- narrativet var opprinnelig en positiv fortelling, en fortelling som så på moderniteten, det moderne samfunnet, som bærer fornuft, vitenskap og politisk frigjøring gjennom demokratiske institusjoner. Så kan man spørre seg om hva som var de grunnleggende årsakene til at denne positive egenfortelingen er blitt en negativ kanon med de tre forbrytelsene som forfatterne så grundig henviser til. Andre kulturer har jo begått menneskelige uhyrligheter uten at det har framkalt noen universell moralsk teori eller fortelling om egen skyld. Andre folk har utført erobringer og menneskeslakt i stort omfang uten å omforme disse erfaringene til en global skyldsbevissthet, påpeker Mansour og Mori.
De to forfatterne kommer ikke inn på de bakenforliggende årsakene at man i Vesten har utviklet denne selvpiskende moralen. Essensielle begreper i essayet deres er synd –skyld og selv-anklage. Dette er også sentrale begreper i Bibelens fortelling om Jesus Kristus, et menneske som påtok seg skylden for all verdens synder. I den reformerte kristendommen, som var det religiøse trosgrunnlaget for utviklingen av kapitalismen, ble også samvittighet og selvanklage svært sentrale begreper i den bibelske fortellingen.
Max Weber brukte den kalvinistiske troslæren som grunnlag i sine studier av kapitalismens framvekst. Ifølge Weber var predestinasjonslæren og kristendommens selvpiskende moral en viktig forutsetning for framveksten av kapitalismen. Men kristendommen var ikke alene som betingelse for utviklingen av den vestlige, universelle moralen. I tillegg var det nødvendig med en sekulær og global makt og en følelse av å stå over andre makter, både sekulære og religiøse.
DEN UNIVERSELLE MORALEN
Et annet viktig poeng, som de to forfatterne ikke har fått med seg, er at det de kaller den negative vestlige kanon virkelig skjøt fart etter den andre verdenskrigen med opprettelsen av FN, av Menneskerettskonvensjonen, Flyktning- og Barnekonvensjonen og den nye, økonomiske verdensorden. I de senere tiårene har woke-bevegelsens vekst og dominans ved universitetene i USA og ellers i den vestlige verden svingt den negative fortellingen om Vesten opp til nye høyder og ført til tilstander av venstreradikal meningsterror ved universitetene i USA og ved universitetene andre vestlige land.
Det mest presserende og ubesvarte spørsmålet som essayet til Mansour og Mor reiser, er hvorfor tanken og ideen om en universell moral oppstod i Europa, slik vi finner den i etikken til Immanuel Kant. Det kan være et utgangspunkt for å forstå utviklingen av Vestens universelle moral i filosofien til Kants etterfølger, Georg Wilhelm Friedrich Hegel, og hans teori om hvordan Ånden (verdensånden) manifesterte seg på hans tid.
En viktig forutsetning for at ideen om en universell moral vokste fram, var oppdagelsen av naturlover som kunne matematifiseres og brukes i beregninger av fart og bevegelse av materielle gjenstander, altså utviklingen av fysikk som vitenskap. Den vitenskapelige innsikten sier det finnes lover som råder i naturen, og at mennesket dermed kan bruke disse naturlovene til egne formål og til egen nytte. Isaac Newtons fysikk og hans gravitasjonsligninger er prototypen på den vitenskapen slik den oppstod i Europa. Naturen er universell og dermed også lovene som styrer den. Og hvorfor ikke moralen?
KAPITALISME OG REVOLUSJON
Framveksten av kapitalismen og vitenskapelig teknologi gjorde at de europeiske statene ekspanderte og ble globale aktører. Dermed møtte de samfunn og kulturer som befant seg på et annet, og ofte underlegent, teknologisk nivå. Det førte til at de europeiske kapitalistene og deres håndlangere så på seg selv som ikke bare teknologisk, men også kulturelt overlegne samfunn utenom Europa. Og det ga dem følelsen av å representere noe universelt.
Den franske revolusjon var en voldsom samfunnsomveltning, og revolusjonens ledere utviklet en historisk bevissthet som gjorde at de ikke bare ville kvitte seg Kirken, men lagde også en ny kalender, innførte en ny historisk tidsregning og forandret navnene på årets måneder for å fjerne bindingene til det gamle samfunnet (L’ancien regime). Frihet, likhet og brorskap ble de overordnede, ideologiske prinsippene for det nye samfunnet. Det gamle samfunnet skulle fjernes, og det nye frie mennesket kunne kvitte seg med sine lenker og manifestere seg.
Man kan si at store omveltningene i Europa, den franske revolusjonen, framveksten av vitenskap og kapitalisme og Kants universelle etikk gjorde at mennesket ble seg selv bevisst som historie, som et historisk produkt, nettopp fordi de nevnte forandringene i løpet av forholdsvis kort tid gjorde det klart at mennesket og samfunnet er et resultat av en historisk utvikling. Mennesket, eller Ånden hos Hegel, ble bevisst seg selv som historie (ånd).
Når man i Vesten forstår slavehandelen, koloniseringen og Holocaust som enestående, er det i lys av det universelle ved denne forståelsen. Tidligere uhyrligheter skjedde innenfor mentale rammer som ikke er universelle, og de skjedde utenfor en universell horisont. Uten en universell moral kunne ikke fortidens uhyrligheter forstås eller bedømmes fordi det menneskelige blir menneskelig i universell forstand først når det moderne samfunnet trer fram. Og det er også med det menneskelige, universelle blikket at de tre vestlige forbrytelsene kan framstå som spesielt menneskelige og dermed som et menneskelig ansvar. En annen måte å si det på, er at forbrytelsene de blir allmenne som (u)moralske handlinger og dermed kan fordømmes ut fra en universell standard.
POLITISK KORREKTHET OG SKYLD
Historiens tidligere ”forbrytelser” kan altså ikke fordømmes på samme måte siden de ikke hadde noen felles, universell referanse. Folk i tidligere tider slo hverandre i hjel, og det var det. Selv om den kristne lære sier at du ikke skal slå i hjel, trengs det, som tidligere sagt, mer til for at et moralsk prinsipp skal bli et universelt gjeldende prinsipp. Sammen med kapitalisme og vitenskapelig teknologi kunne den vestlige sivilisasjonen derfor gjøre krav på universalitet, og den gjør det sterkere i dag en noen gang tidligere. Den vestlige politiske korrektheten, med sitt skyldkompleks, er en global ideologisk faktor, men den har ikke noe ideologisk monopol. Den vestlige universaliteten møter motsetninger og motsigelser hvor enn den snur seg, som eksempelvis i den islamske verden og i Kina. Det er derfor at utenrikspolitikken til USA og Vesten, med sine koplinger til bistand og politisk reform, er en form for religiøs misjon, slik John Mearsheimer påviser i ”The great Delusion”.
Moral er ingen naturlov og alle aspirasjoner om en universell moral vil derfor møte på motsetninger, slik Hegel påpeker. Man kan si at ”verdensånden” ennå ikke har realisert seg, ligningen går ikke opp, og spørsmålet er om den vil gjøre det, selv om det var Hegels, og er dagens vestlige eliters håp og drømmer. Selv om den vestlige verden har erkjent seg som historie, som et historisk produkt, greier likevel ikke de vestlige elitene i dag å se seg selv som historie. For dem er historien (den moralske) slutt fordi de mener den er universell. De ser altså på sin egen moral som universell og eviggyldig og bryter med den hegelske kontradiksjonen. En tolkning av Hegel er at det ikke finnes og ikke kan finnes en universell moral, all moral vil være historisk og kontekstuelt betinget, og menneskene kan derfor ikke forenes i en interesse.
DE TO FORFATTERNE
Hussein A. Mansour er født i Egypt, men flyktet til USA under den arabiske ”våren” i 2011 da Muslimbrødrene kom til makten for senere å bli styrtet. Ha er en av få intellektuelle skribenter med muslimsk bakgrunn som er kritisk til de muslimske ”frihetsbevegelsene” i Midt-Østen, som PLO og Hamas og Hizbollah. Han har skrevet mye om disse bevegelsenes og arabisk nasjonalismes historiske tilknytning til nazi-bevegelsen i Tyskland og til venstre-ekstreme, vestlige terrorbevegelser i Vest-Europa, som Rote Arme Fraktion og venstre-dreide filosofer og skribenter som Edvard Said, Franz Fanon og Jean Paul Sartre. Han er i stor grad selvstudert og bringer ofte inn europeiske filosofer som Hegel og Kant inn i sine tekster, uten at han, etter undertegnedes mening, har noe særlig dyp forståelse av verken Hegel eller Kant.
Mansour behersker hebraisk flytende og har undervist i dette språket ved Defense Language Institute i Monterey, California. Han er tilknyttet Jerusalem Center for Foreign Affairs og er dyktig til å trekke opp politiske problemstillinger og gi dem omfattende analyser, slik han sammen med Shany Mor har gjort i den artikkelen som er utgangspunkt for dette essayet. Mor er tilknyttet universitetet i Haifa og har vært direktør for utenrikspolitikk i Israels nasjonale sikkerhetsråd. Begge virker helt ubesværet i forhold til de tankemønstrene og ideene som hersker i vestlig akademia, og det er kanskje derfor de har utviklet sin meget interessant ”teori” om bakgrunnen for Vestens selvpiskende moral, en ”teori” som ser ut til å være en slags amalgam av tanker som er tenkt av andre.
Ideen om skyld og selvanklage, for eksempel, er ikke noe nytt, Franskmannen Pascal Bruckner kom for en del år siden med en kulturanalyse av Vesten der skyld-begrepet er en sentral del av hans tekst. Men uansett bakgrunnen for essayet til Mansour og Mor, de tar opp svært viktige politiske spørsmål i Vesten i dag. Med en opinion i Vesten som til de grader er indoktrinert gjennom det meningspresset og utdanningen som elitene har lagt opp til, er det liten sjanse for at essayet deres vil føre det som burde være et høyst nødvendig politisk ordskifte i de vestlige landene.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Hunder og politisk korrekthet