Rødt-politiker Mímir Kristjánsson er bekymret over hvor populære Høyre og FrP er blitt blant unge menn.

Klasseklampen har intervjuet Kristjansson som del av en artikkelserie om venstresida, menn og woke-kultur.

«Unge menn gikk mann av huse for å stemme Frp og Høyre i årets valg,» hevder avisen som profilerer seg som «venstresidens dagsavis».

Nå forsøker partiene på venstresiden å finne ut hvorfor de ikke klarer å vinne over menn.

Kristjánsson tror en del av problemet kan forklares med at venstresiden er blitt «woke», moralsk selvtilfreds og ivrig etter å arrestere andre for politisk ukorrekte meninger.

– Om det er rettferdig eller ikke, så er det et inntrykk mange har. Venstresida oppleves som et sted hvor det er viktig å kunne det rette språket og si de riktige tingene. Når mange gutter er redde for å ta opp bekymringer om kjønn, innvandring, eller annet, av frykt for å få en merkelapp i panna, skremmer det folk vekk, sier Kristjánsson til Klassekampen.

Rødt-politikeren liker ikke begrepet «woke», som er importert fra kulturkrigen i USA. Han bruker heller «politisk korrekt».

Men såkalt «woke»-kultur har ikke noe særlig feste på den organiserte venstresida mener Kristjánsson.

– Du finner mer av det i MDG enn i Rødt og SV, og nesten ingenting av det i fagbevegelsen. Det er mer av det på Kunsthøyskolen og i noen typer debatter på internett. Men, bare å forbindes med det er gift for venstresida, sier han til avisa.

Venstresiden har forlatt den mannlige arbeiderklassen

Kristjánsson opplever det som urovekkende at samfunnet får en større kjønnsdeling blant velgerne. Det er en type polarisering innad som fort kan bli giftig, skriver han på Facebook.

Selv om det generelt sett har vært slik at menn har stemt til høyre og kvinner har stemt til venstre i flere tiår, så opplever Kristjánsson at den brede venstresiden over tid har forlatt den mannlige delen av arbeiderklassen.

– Venstresida har hatt en tendens til å se mer skole som svaret på alle problemer. Antallet timer i skolen har økt vanvittig på bare få tiår. Skolen er bygd på premissene til de som er gode i teori, som stort sett er jentene. Så sier alle at skolen skal bli mer praktisk, men det skjer ikke.

– Hvis du er ung, lei, og ikke orker mer teori, er det ikke rart om du skyr unna folk som sier mer skole er svaret, sier Kristjánsson.

Ingen enkel løsning

Kristjánsson ønsker en mer mannsvennlig politikk, og legger frem to konkrete forslag for å få til dette.

I skolen ønsker han å redusere antallet timer med teori og å få slutt på skolestart for seksåringer.

Kristjánsson vil og ha kontroll over arbeidsvilkårene i yrker som han i dag mener er ødelagt av konkurranse fra Øst-Europa. Han mener norske menn bør kunne leve av å være fagarbeidere i yrker som maler og murer.

– Og da er det løst? spør Klassekampen.

– Nei. Ingenting er løst før venstresida begynner å interessere seg ordentlig for problemer som rammer menn, sier Kristjánsson.

Ufrivillig barnløshet, rus, selvmord, vold, fengsel og utenforskap er bare noen av de dystre statistikkene hvor menn er overrepresentert i Norge.

– Menn er et polarisert kjønn. Det er lett å la seg blende av at menn sitter i mange maktposisjoner. Men, det hjelper ikke han som sitter ufrivillig barnløs og arbeidsledig at han har det samme mellom beina som statsministeren. Venstresida må bry seg om hans problemer også, sier Kristjánsson.