I vestlige medier og fra vestlige og ukrainske myndigheter blir det med jevne mellomrom pekt på de høye russiske tapstallene i krigen. Det har vært langt mer sparsomt med konkrete opplysninger om Ukrainas egne tap.
Men 17. september kom Polens statsminister Donald Tusk med et uvanlig konkret tall. Fra talerstolen i det polske parlamentet opplyste han at Ukraina den siste tiden har hatt rundt 27.000 drepte og sårede soldater hver måned.
Det oppsiktsvekkende er at Tusk ikke viste til russiske anslag eller åpne kilder. Han sa at opplysningen var kommet direkte fra ukrainsk side.
– Våre partnere i Ukraina har informert meg om at det i det siste har vært 27.000 drepte og sårede hver måned, sa Tusk.
Uttalelsen fremgår ordrett av Sejms offisielle referat fra Tusks tale 17. september.
– Rekordtap
Tusk kom med opplysningen mens han orienterte parlamentet om situasjonen i Ukraina og det han beskrev som en endring i Russlands krigføring.
Ifølge den polske statsministeren har nye russiske teknologiske kapasiteter, blant annet jetdrevne droner, bidratt til å øke tapene på ukrainsk side.
– Dette er dessverre rekorder i denne krigen, i ordets tristeste betydning, sa Tusk.
Han advarte samtidig om at situasjonen kan bli svært vanskelig for Ukraina dersom utviklingen fortsetter.
– Med en slik tendens kan vinteren i Ukraina virkelig få et katastrofalt forløp.
27.000 drepte og sårede i måneden tilsvarer 324.000 tap på årsbasis dersom nivået skulle holde seg stabilt. Det betyr imidertid ikke at 324.000 soldater nødvendigvis forsvinner permanent fra styrkene. En del sårede vender tilbake til tjeneste, og samme soldat kan i prinsippet registreres som såret mer enn én gang.
Russiske tapstall gjengis langt oftere
Konkrete anslag over russiske tap offentliggjøres langt hyppigere.
Da Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj talte til FNs generalforsamling 24. september, hevdet han at Russland fra januar til og med august i år hadde mistet nøyaktig 248.964 soldater på slagmarken. Han presiserte at han med dette mente soldater som var «drept og alvorlig såret».
Det tilsvarer i gjennomsnitt litt over 31.000 russiske drepte og alvorlig sårede i måneden. Zelenskyj hevdet samtidig at Ukraina hadde videodokumentasjon for hvert enkelt av disse tapene. Det fremgår av den offisielle transkripsjonen av Zelenskyjs FN-tale.
NATOs generalsekretær Mark Rutte har den siste tiden oppgitt enda høyere russiske månedstall.
I en tale 24. september sa Rutte at Russland nå mister omkring 43.000 drepte eller alvorlig sårede hver måned.
– 43.000, for å være presis, døde eller alvorlig sårede, i måneden, sa Rutte, ifølge NATOs egen transkripsjon av talen.
Også tidligere i september sa Rutte at Russland hadde mer enn 40.000 tap i måneden. NATO publiserte uttalelsen 14. september.
Britiske myndigheter opererer med omtrent samme størrelsesorden. I en britisk uttalelse til OSSE 23. september heter det at Russland hadde omkring 42.000 tap bare i august, og omtrent 1,5 millioner samlede tap siden fullskalainvasjonen startet.
Tallene er ikke helt direkte sammenliknbare. Britene bruker betegnelsen «casualties», som normalt inkluderer både drepte og sårede, mens Rutte og Zelenskyj spesifikt snakker om drepte og alvorlig sårede.
Storbritannias signaletterretning har også offentliggjort svært høye anslag over antallet døde russere. Sjefen for GCHQ sa i mai at ny etterretning tydet på at nær en halv million russiske soldater var blitt drept siden krigen startet.
De faktiske tapstallene på begge sider er imidlertid svært vanskelige å kontrollere uavhengig.
Ukrainsk offiser avviser Tusks tall
Fem dager etter Tusks tale gikk den ukrainske journalisten og offiseren Jurij Butusov ut og avviste opplysningen om 27.000 drepte og sårede i måneden.
Butusov er kommandør for et dronekompani i Ukrainas nasjonalgarde. Han sier at han etter Tusks uttalelse tok kontakt med egne kilder i ledelsen for de ukrainske forsvarsstyrkene.
– Ifølge opplysningene jeg har, er de faktiske tapene helt annerledes. Ukrainas tap ved fronten er betydelig lavere, sa Butusov.
Han hevder at de faktiske tapene er på maksimalt rundt en tredel av Tusks tall, og i enkelte perioder rundt en firedel. Det vil tilsvare i størrelsesorden 7.000–9.000 drepte og sårede i måneden.
– Hvis disse tallene var riktige, ville Ukraina rett og slett ikke hatt noen igjen å kjempe med, sa Butusov.
Butusovs uttalelser og begrunnelse er gjengitt i sin helhet av Censor.NET.
Han reagerte også på at den ukrainske regjeringen ikke offentlig hadde tilbakevist uttalelsen fra den polske statsministeren.
Dermed står to svært forskjellige opplysninger mot hverandre. Tusk sier at han har fått tallet direkte fra «ukrainske partnere». Butusov viser på sin side til egne, ikke navngitte kilder i ledelsen for Ukrainas forsvarsstyrker.
Ingen av dem har offentliggjort underliggende dokumentasjon som gjør det mulig å kontrollere beregningene.
Bare rundt 29 millioner igjen i ukrainskkontrollert område
Tapstallene får en annen dimensjon når de ses i forhold til de to landenes befolkningsgrunnlag.
Russland har i 2026 en befolkning på omkring 143 millioner mennesker, basert på FNs World Population Prospects.
For Ukraina er folketallet langt vanskeligere å fastslå. Millioner har forlatt landet siden 2022, andre bor i russiskkontrollerte områder, og Ukraina har ikke gjennomført en full folketelling siden 2001.
Ella Libanova, direktør for Ukrainas ledende demografiske forskningsinstitutt, opplyste i juli at omkring 29 millioner mennesker nå bor i områdene som kontrolleres av Kyiv.
Anslaget er utarbeidet i samarbeid mellom Ukrainas statistikkmyndigheter og Institutt for demografi og livskvalitet og bygger blant annet på data fra mobiloperatører og offentlige registre. Libanova anslår feilmarginen til omkring 300.000 personer. Opplysningene er gjengitt av Interfax-Ukraine og av Ukrainas nasjonale vitenskapsakademi.
En annen forsker ved samme institutt har anslått befolkningen til 27–28 millioner. Det illustrerer usikkerheten, men begge anslagene innebærer at den faktiske befolkningen i ukrainskkontrollert område er dramatisk lavere enn Ukrainas folketall før krigen.
Russland har dermed i størrelsesorden fem ganger så mange innbyggere som det i dag bor mennesker i ukrainskkontrollert område.
Hvor mange menn har Ukraina igjen?
Enda viktigere i en langvarig utmattelseskrig er hvor stor del av befolkningen som faktisk inngår i mobiliseringsgrunnlaget.
Etter ukrainske regler gjelder den ordinære mobiliseringen i hovedsak menn mellom 25 og 60 år som er medisinsk skikket og ikke har fritak. Reglene er blant annet sammenfattet i den britiske regjeringens landrapport om ukrainsk militærtjeneste.
Det finnes imidlertid ikke noe oppdatert offisielt tall over hvor mange menn mellom 25 og 60 år som faktisk befinner seg i ukrainskkontrollert område.
En demografisk rekonstruksjon som kombinerer dagens anslag på 27–29 millioner innbyggere med Ukrainas alders- og kjønnsstruktur, kommer til at det kan dreie seg om omtrent 6,5–7,1 millioner menn mellom 25 og 59 år. Beregningen og datagrunnlaget kan ses her.
Dette må ikke forveksles med antallet Ukraina fortsatt kan mobilisere. Hundretusener av disse mennene er allerede i militæret. Andre er medisinsk uskikket, har fritak, arbeider i kritisk infrastruktur eller forsvarsindustrien, har omsorgsansvar eller faller utenfor av andre årsaker.
Det polske statlige analysesenteret OSW skrev i april at Ukrainas gjenværende mobiliseringspotensial ifølge vurderinger blant militært personell kan ligge et sted mellom 2 og 5 millioner mennesker. OSW understreker samtidig den betydelige usikkerheten rundt slike beregninger. Analysen finnes hos Centre for Eastern Studies, OSW.
Hvis Tusks tall på 27.000 drepte og sårede per måned skulle holde seg gjennom et helt år, ville det innebære 324.000 registrerte tap. Det tilsvarer litt over én prosent av hele befolkningen som fortsatt befinner seg i ukrainskkontrollert område.
Sammenholdt med et anslag på 6,5–7,1 millioner menn i den primære mobiliseringsalderen tilsvarer 324.000 omkring 4,5–5 prosent.
Men heller ikke dette betyr at Ukraina permanent mister fem prosent av de gjenværende mennene hvert år. En del av tapene er sårede som senere vender tilbake til tjeneste.
Regnestykket illustrerer likevel hvorfor befolkningsgrunnlaget blir viktig når russiske og ukrainske tap sammenliknes. Selv dersom Russland har betydelig høyere absolutte tap, har landet også et langt større demografisk reservoar.
Debatt om å mobilisere kvinner
Personellmangelen har også utløst diskusjoner om hvor langt Ukraina kan gå for å utvide mobiliseringsgrunnlaget.
I et intervju med Zelenskyjs tidligere pressetalsperson Iuliia Mendel 25. september hevdet den amerikanske programlederen Tucker Carlson at personer i det han kalte det «nykonservative utenrikspolitiske miljøet» i USA og Europa hadde tatt til orde for å begynne å innkalle ukrainske kvinner.
Intervjuet kan ses hos Tucker Carlson Network.
Carlson oppga ikke konkrete navn da han fremsatte påstanden. Men det finnes i hvert fall ett klart eksempel på en profilert vestlig person som faktisk har tatt til orde for dette.
USAs tidligere spesialutsending for Ukraina, den pensjonerte generalløytnanten Keith Kellogg, sa i et intervju publisert 24. august at han støttet mobilisering av ukrainske kvinner.
– Tror jeg at kvinner bør mobiliseres til hæren? Mitt svar er ja, fordi de kjemper like godt som menn, sa Kellogg.
Han la til at han mener det er viktig at kvinner som del av samfunnet også tjenestegjør. Uttalelsen er blant annet gjengitt av Kyiv Independent.
Kort tid etter presiserte det ukrainske parlamentets forsvarskomité at tvungen mobilisering av kvinner verken var under gjennomføring, forberedelse eller vurdering.
Det har samtidig versert påstander om at EU skal ha presset Ukraina til å mobilisere kvinner. Det finnes ikke dokumentasjon for dette. Euronews undersøkte påstanden i september og fant ingen uttalelser fra EU-ledere eller andre troverdige kilder som underbygger at Brussel har krevd kvinnelig verneplikt i Ukraina.
Det er derfor grunnlag for å si at enkelte vestlige stemmer, blant dem Kellogg, har argumentert for å utvide mobiliseringen til kvinner. Det er derimot ikke grunnlag for å omtale dette som et krav fra EU eller som en etablert vestlig politikk.
For Ukraina gjenstår uansett det grunnleggende demografiske problemet: Landet fører en utmattelseskrig mot en motstander med et befolkningsgrunnlag som er rundt fem ganger større, samtidig som millioner av ukrainere befinner seg utenfor landet og den delen av befolkningen som faktisk kan mobiliseres, er langt mindre enn det samlede folketallet.