– Utenlandske matbutikker er en fest for oss som er dømt til å bo i matvarenes Leningrad, skriver Sanna Sarromaa.

Sarromaa er en finsk historielektor, sosiolog og forfatter som bor i Norge. Hun har gjort seg kjent ved å skrive kronikker for VG.

I et innlegg i VG går hun hardt ut mot norske dagligvarekjeder. Hun mener utvalget er alt for knapt i Norge.

– Noe av det jeg liker best når jeg er i utlandet eller bare i mitt eget hjemland, Finland, er å handle matvarer. Utenlandske matbutikker er en fest for oss som er dømt til å bo her i matvarenes Leningrad, skriver hun.

Norge er så ille at hun sammenligner tilstandene i norske butikker med sovjetunionen og Leningrad.

– På 80-tallet besøkte faren min Leningrad noen ganger. Jeg husker godt sjokoladen pappa tok med seg fra Sovjetunionen. Den var så rar i smaken at jeg spurte om det virkelig ikke fantes noe annet der borte. «Det er både den beste og den eneste sjokoladen man finner i hele Leningrad», var svaret.

– Jeg tenker på Alyónka, den sovjetiske sjokoladen, når jeg dag ut og dag inn kommer hjem med de samme matvarene fra butikken som jeg bor på toppen av. Jeg tror jeg kjenner hver eneste vare der nede, men det skal jo ikke så mye til, for det er ikke så mange varer det er snakk om, skriver Sarromaa.

Les også: Slik fungerer «zombie-soppen» i virkeligheten

Videre skriver Sarromaa at hun tar med seg barna til Finland flere ganger i året. Da har de alltid med seg tomme kofferter og en lang liste med varer de skal ta med seg til Norge.

– På veien hjem har vi alltid koffertene fulle av rugbrød, ost, kaffe, te, godteri, sjokolade og kardemomme. Alt i flere ulike varianter, smakstilsetninger og størrelser, skriver hun.

Spesielt norsk kardemomme har Sarromaa fått i vrangstrupen.

– Kardemommen som selges på norske kjedebutikker for eksempel males som om den var kanel. Den blir tam og smakløs. Kardemommen males grovere i Finland – den lukter bedre og gir mer smak. Men det vet selvsagt nordmenn ingenting om, ettersom det kun finnes én type kardemomme på norske kjedebutikker.

– Alle nordmenn som bor i nærheten av grensen, vet at norske matbutikker er en tragedie sammenlignet med matbutikkene i begge naboland.

Sarromaa skriver at folk i Kirkenes ofte tar helgehandelen i Näätämö på den andre siden av grensen. Og det gjør de ikke bare for prisenes skyld, men for utvalgets skyld, mener hun.

– K-market Näätämö i Nordøst-Finland er på 300 kvadratmeter, men har 7000 ulike produkter i sitt utvalg. Til sammenligning har hjem-Kiwien min i Norge et salgsareal på 650 kvadratmeter, men bare et vareutvalg på 3000 varer, skriver hun.

– Finske butikker selv i gokkeste gokk har altså et dobbelt så stort utvalg som norske butikker i noenlunde sentrale strøk.

Skylder på Senterpartiet

Sarromaa retter pekefingeren mot politikerne. Hun mener nemlig det er Senterpartiets som har skylden for de elendige tilstandene i norske butikker.

– Senterpartiet, den fremste beskytteren av det norske landbruket og det sterke importvernet, er i hvert fall ett nærliggende svar. Importvernet er så sterkt at det i praksis er blitt et importforbud. En toll på hårreisende 429 prosent ved import av lammekjøtt illustrerer problemet på en glimrende måte, skriver hun.

Sarromaa stiller så spørsmål om nordmenn egentlig ønsker tilstandene vi har skapt for oss selv.

– Er norske forbrukere virkelig så nasjonalistiske at de er villige til å akseptere et vanvittig importvern og et kommunistisk utvalg? spør hun.

På Politisk kvarter sa Senterpartiets Willfred Nordlund at «Det er prisen man må betale for å ha trygg norsk mat.»

– Men skal norske dagligvarebutikker først og fremst tjene norske bønder eller norske forbrukere? spør Sarromaa.

Hun mistenker også at det er matvarekjedene som stikker av med pengene under dagens regime, og ikke norske bønder.

Rolness kaster seg inn i debatten

Kjetil Rolness delte innlegget til Sarromaa på Facebook ettersom han tilsynelatende deler hennes frustrasjon.

– Hvorfor i all verden aksepterer vi nordmenn mye høyere matpriser og mye dårligere utvalg i matbutikkene enn våre naboland? Spørsmålet er vel til debatt omtrent annethvert år, men det gjør ikke Sanna Sarromaas nådeløse situasjonsbeskrivelse mindre betimelig, skriver han.

Rolness mener også at kommentarfeltet under kronikken hennes i VG gjenspeiler en bred folkelig frustrasjon.

– Kanskje ansvarlige politikere burde ta dette på alvor?

Rolness er lite optimistisk på at noe vil skje med det første, og viser til at vi har en regjering og en landsbruksminister som ikke engang er villig til å diskutere importvernet som driver opp prisene og hindrer konkurranse og nyetablering.

– Vi greide engang å bryte NRK-monopolet. Er noe tilsvarende helt umulig på matfeltet? spør Rolness.

Er utvalget i norske matvarekjeder for dårlig?

— iNyheter Voteringer (@iNyheterPolls) January 28, 2023

– Vi må akseptere provoserende ytringer for vårt eget felles gode