– Vi må akseptere provoserende ytringer for vårt eget felles gode

Avatar photo
Publisert 28. januar 2023 | 22:19

– Ytringsfriheten. Kan vi ikke bare begrense den for å forhindre misbruk?

Anine Kierulf er jurist og jobber som førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Hennes fagfelt er konstitusjonelle spørsmål, menneskerettigheter og ytringsfrihet. Hun engasjerer seg også i samfunnsdebatten med jemne mellomrom.

Nå slår hun et slag for ytringsfriheten etter at dansk-svenske Rasmus Paludan brente en koran i Stockholm forrige uke, noe som medførte at Tyrkia har truet med å stikke kjepper i hjulene for Sveriges Nato-prosess.

En debatt om ytringsfriheten har vært påfølgende.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Facebook skriver Kierulf:

«Ytringsfrihet. Nå er de utfordringene den byr på aktualisert av Paludans (kjøpte) provokasjonsbrenning på den ene siden, og vår sikkerhetspolitiske avhengighet av Tyrkia i NATO på den annen.

Men dette er bare det seneste eksempelet på at ytringsfriheten må forklares. Mange har gått foran, mange vil komme.

Jeg tenker ofte at jeg bare sier det samme. Det skyldes bare at jeg ofte blir spurt om det samme. Og at resonnementet er det samme. De gjentatte spørsmålene skyldes på ingen måte at noen er dumme, eller at resonnementet er så smart.

Jeg tror det skyldes at ytringsfriheten er helt kontraintuitiv: Den beror på en sivilisatorisk overskridelse av det følelsesmessig intuitive: Vi har, som flokk og samfunn, overlevd ved å forstå og holde oss inne med hverandre, ved ikke å avvike for mye fra det inngruppen vår aksepterer.

Aksept for ytringer som går helt på tvers krever overskridelse av det intuitive, for vårt eget og vårt felles gode. Det krever den samme overskridelse for hvert nytt tilfelle av det som går tilstrekkelig på tvers av akkurat det vi, her, nå, synes er innenfor – eller utenfor.

Les også: Slik fungerer «zombie-soppen» i virkeligheten

For det vi har (sikkert utviklingsmessig sunn) motstand mot, aktualiseres av stadig nye ytringer, under nye omstendigheter.

Når provoserende ytringer ligger tilbake i tid, og historien har vist oss hvor viktige de var (de få av dem som var viktige, altså – de fleste provokasjoner var jo bare det, de var jo bare rør), er det ikke vanskelig å forstå at de som var viktige, de forutsatte ytringsfrihet. At uten den, kunne de ikke vært fremsatt. Og, teoretisk, at ytringsfriheten vår nå er begrunnet i vår gradvise erkjennelse nettopp av dette.

Men fordi vi ikke lenger provoseres av disse tilbakelagte provokasjonene, fordi den historiske fasiten har vist at de faktisk var viktige, er det likevel vanskelig å overføre denne innsikten på de nye variantene som dukker opp. For de er jo virkelig provoserende helt på ordentlig – unødvendig provoserende.

De er ikke bruk av ytringsfriheten, som vi alle kan være enige om at er viktig, men «misbruk av ytringsfriheten», som bare tuller ting og forsvarsallianser til, og plager folk.»

– Kan vi ikke bare begrense ytringsfriheten? spør Kierulf retorisk.

Diskusjon om homser og heterofile…

mest lest