Barn og unge i Norge bruker kunstig intelligens i skolearbeidet, men mangler opplæring, felles regler og tydelige rammer for hvordan teknologien skal brukes. De ønsker også å bli hørt når KI tas i bruk i undervisningen.

Det kommer frem i en ny rapport utarbeidet av UNICEF Norge i samarbeid med teknologiselskapet Tieto. Rapporten bygger på intervjuer med 85 barn og unge om bruk av KI både i skolen og på fritiden.

Ungdommene beskriver KI som et nyttig og mye brukt hjelpemiddel, men mange er usikre på hva som er lov, hva som regnes som fusk, og hvordan verktøyene bør brukes på en trygg og ansvarlig måte.

Reglene varierer mellom skoler og lærere, og opplæringen er ofte mangelfull eller helt fraværende, ifølge rapporten.

– Barn skal ikke overlates til seg selv i møte med kraftige KI-verktøy. Det trengs klare nasjonale retningslinjer, kompetente lærere og lik tilgang for alle, sier generalsekretær i UNICEF Norge, Maria Greenberg Bergheim i en pressemelding.

Mange unge oppgir at de i stor grad lærer om KI gjennom sosiale medier og venner, snarere enn gjennom skolen. Samtidig etterlyser de undervisning i kildekritikk, etikk og vurdering av kvaliteten på KI-genererte svar.

Les også: Over 60 prosent starter hverdagsoppgaver med kunstig intelligens

Rapporten viser også at barn og unge ønsker medvirkning i diskusjoner om regulering og bruk av KI, særlig når det gjelder personvern, rettferdighet og konsekvenser for fremtiden.

– Ungdommene forteller at de ønsker at KI skal styrke læring, ikke bli et verktøy for å slippe og tenke selv. De ønsker bedre opplæring i hvordan bruke teknologien kritisk og reflektert. Dette må  vi lytte til og ta på alvor, sier Bergheim i pressemeldingen.

Basert på funnene gir UNICEF Norge tre hovedanbefalinger: at barn og unge får reell innflytelse når KI-retningslinjer utformes, at alle sikres opplæring i trygg og ansvarlig bruk av KI, og at det jobbes aktivt for å hindre digitalt utenforskap.