Konsulentselskapet Samfunnsøkonomisk Analyse As har laget en rapport på vegne av samarbeidsalliansen «Broen til framtiden», som er en allianse mellom en rekke fagforbund, miljøvernorganisasjoner, kirken og forskere.

Alliansen skriver om seg selv at den «ønsker å bygge en klimaløsning nedenfra og en rettferdig omstilling til en bærekraftig framtid.»

Rapporten omhandler «sysselsettingsmessige og kompetansemessige omstillingsutfordringer som vil komme etter hvert som petroleumsvirksomheten i Norge trappes ned og nye grønne næringer vokser fram.»

Men i en kommentar i Klassekampen uttaler samfunnsøkonom Ole Kvadsheim i kritiske ordelag om rapporten. Han mener at den gjennom måten problemstillingen avgrenses på, utelater de viktigste effektene av en omstilling vekk fra petroleumsøkonomien.

Samfunnsøkonomisk Analyse anslår at det er 95.000 mennesker ansatt, direkte eller indirekte, i petroleumsvirksomheten.

Det er vesentlig mindre enn hva SSB anslår (156.000 i 2021). Konsulentselskapet Menon landet i 2019 på 180.000 årsverk, fordelt på 205.000 sysselsatte, skriver Kvadsheim.

I rapporten har man sett på hva som må til for at disse arbeiderne ikke skal bli arbeidsledige dersom vi faser ut oljen, gjennom en umiddelbar letestans og en full stopp i 2050. Forfatterne anslår at rundt 27.000 vil måtte slutte ufrivillig innen 2050.

Løsningen deres, ifølge Kvadsheim som har lest hele rapporten, er at staten må subsidiere nye næringer som kan ansette disse folkene. Arbeidskraften som frigjøres gjennom en utfasing av oljen skal fases inn i havvind, karbonfangst og lagring, hydrogen og batteriproduksjon.

Men: «Det er ikke mye fremtid i å sende hyperproduktive oljearbeidere inn statssubsidierte næringer,» skriver Kvadsheim.

iNyheter synes Kvadsheims beskrivelse av de økonomiske virkningene fra norsk olje- og gassproduksjon er usedvanlig klar og konsis og fortjener å bli gjengitt.

«Ifølge SSB har en gjennomsnittlig oljearbeider en timeproduktivitet på rundt 6000 kroner. Det gir en verdiskapning per årsverk på over 10 millioner kroner. Grunnen til at oljearbeidere er over 15 ganger så produktive som en gjennomsnittsnordmann er ikke at de er 15 ganger så dyktige eller effektive, men at de jobber i en næring med grunnrente. Dersom disse arbeiderne flyttes til næringer hvor det ikke finnes grunnrente, vil produktiviteten deres bevege seg mot snittet for norsk økonomi,» skriver Kvadsheim.

Konsekvensen er todelt. For første vil verdien av norsk eksport ville falt markant.

«Gjennom oljenæringen lar vi et lite knippe hyperproduktive oljearbeidere dekke store deler av handelsbalansen vår. For å opprettholde dagens eksportvolum uten oljenæringen måtte vi hatt en formidabel økning i andelen av nordmenn som jobbet med å produsere varer og tjenester til utlandet,» skriver han.

Konklusjonen til Kvadsheim er at «Konsulentselskapet Samfunnsøkonomisk analyse har ledet arbeidet med rapporten, som alt i alt er ganske blottet for nettopp samfunnsøkonomisk analyse».