Partilovnemda om Alliansens «enmannsoppsett»: – Virkeligheten overgår fantasien

Avatar photo
Helge Lurås
Ansvarlig redaktør
Publisert 28. april 2024 | 19:00

Partilovnemda avslo i 2023 å gi Alliansen økonomisk støtte. Nå har de fattet endelig vedtak etter klage.

Avslaget var begrunnet med kravene i loven. De mener Alliansen er «drevet av én person som benytter tilskudd etter partiloven til å finansiere virksomhet som han selv initierer og driver.»

Denne personen er etter deres mening partileder, Hans Jørgen Lysglimt Johansen.

Alliansen – Alternativ for Norge fikk 2489 stemmer ved stortingsvalget i 2021 og 2700 stemmer i lokalvalget i 2023. For stortingsvalget er statsstøtten ca 100 kr per stemme per år. Det vi si ca 400 kr over fire år. For lokalvalg er det omtrent halvparten det vis 200 kr.

Alliansen først registrert i partiregisteret og har lovlig stilt til valg siden 2017. Siden 2021, da partiet prøvde registrerte seg på nytt som «Alliansen – Alternativ for Norge» ble imidlertid Alliansen avregistrert og er ikke lenger å finne i partiregisteret. Dette under henvisning til at partiet kun har ett medlem.

Som Partilovnemda nå skriver i sitt vedtak om å avslå partistøtte:

«Partiloven nøyer seg i det vesentlige med å forutsette et begrep om «politisk parti», i den forstand at bare foreninger som oppfyller visse minstekrav, kan registreres i Partiregisteret og dermed få rett til statlig tilskudd på grunnlag av oppnådde stemmetall.»

Videre:

Som et minimum må det begrepet om «politisk parti» som loven legger til grunn, likevel bygge på et premiss om at det er tale om «en forening med medlemmer som i fellesskap utpeker partiets organer og kandidater og fastsetter program.»

Partilovnemda skriver videre at «juridiske personer som kun består av en «leder», har «medlemmer» bare i den grad de eventuelt er godkjent av partilederen selv og der «medlemmene» ifølge vedtektene ikke kan velge – og dermed fornye – ledelsen med visse mellomrom, faller klart utenfor.»

De mener altså at Alliansen, som etter deres mening bare har ett medlem, ikke er et politisk parti og dermed heller ikke kan få partistøtte.

Men hva er altså et politisk parti?

De skriver at staten ikke bør «regulere partienes organisering i større grad enn nødvendig», men de mener det «likevel [er] enighet om at styret ikke kan bestå av kun én person.»

At kriteriene i partiloven ikke er helt eksplisitte i, mener de skyldes at i tilfellet med Lysglimt Johansens oppsett med ham selv som eneste medlem overgår virkeligheten «forarbeidenes fantasi»

I sin helhet:

«At verken partiloven eller -forskriften gir noen uttømmende regulering av de forutsetningene som kravet om signatur av styreleder og minst ett styremedlem hviler på, skyldes rimeligvis at ingen under lovforberedelsen tenkte på den mulighet at et «politisk parti» kunne være noe annet enn en forening med flere medlemmer enn «lederen» selv og et minimum av demokratisk styringsstruktur. Opplysningene i denne saken viser at virkeligheten overgår forarbeidenes fantasi.»

De anser derfor ikke Alliansen som et politisk parti, og derved at de heller ikke har rett til partistøtte basert på antall stemmer.

De sier imidlertid at Alliansens demokratiske rettigheter er ivaretatt ved at de kan stille «lister».

Lysglimt Johansen har tidligere sagt til iNyheter at for Alliansen dreier tap av statlig støtte seg til om lag 1 million kroner over fire år siden forrige valg.

I en epost til iNyheter skriver Lysglimt Johansen at

«Vi er først, men hvilket blir det neste partiet som Partilovnemnda mener ikke er et parti?»

Han fortsetter:

«Partilovnemnda har en særstilling i loven der deres vedtak ikke kan påklages, dette misbruker nemnda. Nemda mener seg også feilaktig hevet over andre lover som Forvaltningsloven.»

Lysglimt Johansen tror også at Partilovnemnda har gått utover sitt mandat i dette vedtaket.

Geert Wilders parti

I Nederland er det en liknende konstellasjon når det gjelder «Frihetspartiet» som Geert Wilders stiftet i 2005. Der er han eneste medlem. Men i Nederland er det et krav til 1000 medlemmer for at et parti skal kunne få statsstøtte.

Wilders har finansiert partiet hovedsaklig gjennom donasjoner. Ved siste valg i 2023 ble de største parti i parlamentet. Det er Wilders som peker ut partiets kandidater.

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Finansmann dømt for hatefulle ytringer (+)

mest lest