Dette er et ekstern innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.

I Nettavisen søndag kunne man lese om den 21 år gamle studenten Karl Anker Slettum som har lett etter bolig i Oslo siden april. 7000 studenter står i kø for studentboliger bare i hovedstaden der prisene for å leie bolig privat aldri har vært høyere.

Dette er en utvikling man ser i storbyene i hele landet. Konkurransen om boligene er tøff og Karl er ikke den eneste som har stått i kø for å finne seg noe. Flere har rapportert om at leilighetene leies ut før man får kontakt med utleier.

I Stavanger er prisen på en ettromsleilighet høyest i hele landet med hele 14.010 kroner i månedsleie. Hvordan skal da unge mennesker som begynner på en tøff studietid klare å finansiere en slik leie? Og hvordan skal man rekke å få bolig før studiestart når køene er såpass store som de er nå?

Det er en svært vanskelig problemstilling der man nå ser konturene av en boligkrise i Norge. Skapt av høye boligpriser, mangel på boliger og muligens en flyktningkrise som uten tvil har påvirket antallet ledige boliger.

I en annen artikkel fra TV2 kunne man lese om 25 år gamle Camilla Smistad som hadde
sendt melding til 30 utleiere. Da var sommeren bare startet. Boligekspert i Finn
eiendom, Jørgen Hellestveit, sa den gangen at det gikk så langt som til budrunder på
grunn av den høye etterspørselen. I en slik situasjon blir studentene utkonkurrert av de
med fast jobb og høyere inntekt.

Med høye renter er det i dag vanskeligere for etablerte personer med fast inntekt å kjøpe seg en bolig. Så hvor kommer denne krisen egentlig fra?

Les også: Kjempeeksplosjon i Yellowstone får turister til å løpe for livet (+)

Alt dette har vært en problemstilling spesielt de tre siste årene. Om løsningen kan være
å bygge enda flere studentboliger så løser ikke det nødvendigvis alle problemene på
leiemarkedet. Med rødgrønn regjering og ren sosialistisk politikk slik de liker å kalle det
så har skyhøye skatter som rammer eventuelle utleiere gjort at boligmarkedet har blitt
så stramt som det er nå.

Nok en gang tror Arbeiderpartiet og dets samarbeidspartnere at mindre til enkeltmennesket og mer til staten vil løse alle problemer. Problemet er at det
er dette som skaper de utfordringene vi ser i dag. Man kan bygge studentboliger i
tusentall om man vil, men et slikt urettferdig og stramt boligmarked som er i dag
rammer skeivt. Det rammer først og fremst de som har minst, nemlig studentene.

Man bygger ikke nok studentboliger over natta. Det trengs flere boliger på leiemarkedet,
lavere renter for de som skal kjøpe bolig og ikke minst så må vi kvitte oss med de
unødvendige skattene som rammer både utleier og leietaker hardt økonomisk.