Jon Abraham Lie Leinæs har drømt om å bli lærer siden han var liten. Nå sier han opp drømmejobben.

Leinæs er lektor i realfag og underviser på en videregående skole i Oslo. For seks år siden hadde han et brennende engajsement for å undervise i naturfag. Nå føles det ikke lenger slik.

En master i kjemi, sidefag biologi, og årsstudium i historie gir ham tittelen lektor i realfag.

– Jeg elsker faget. Det er og fint å kunne bidra til at folk kommer seg videre i livet og å skape robuste mennesker. De fineste komplimentene jeg får fra elever er at de fortsatt husker timene med meg ett år senere, forteller han til NRK.

Redd for å krenke

Leinæs er frittalende og glad i diskusjoner. I timene hans får han elevene til å diskutere alt fra bioteknologi, assistert befruktning til genteknologi. Men i det siste har han følt på et ubehag etter hver diskusjon. Dette ubehaget ønsker han ikke å stå i lenger.

– Som lærer kan jeg sette ting på spissen. Sette ut en påstand som vi senere diskuterer i klasserommet. Påstanden blir en diskusjonsstarter som jeg tenker er til et gode for en demokratiseringsprosess, hvor man skal tåle uenighet, kritikk og andres meninger, sier han.

Leinæs opplever at han er blitt veldig forsiktig, mindre trygg, mer var, og mer sårbar.

– Etter hver diskusjon er jeg usikker på om jeg gikk for langt og hva som skjer om jeg går for langt, sier han.

I 2016 var Leinæs ferdig utdannet lærer. Ett år senere ble opplæringsloven 9a styrket med hensikt å verne elever mot mobbing og trakassering. I loven vektlegges elevers subjektive opplevelse.

– Hvis jeg skulle diskutert surrogati og tatt utgangspunkt i en påstand om at det er feil. Da kan jeg jo ha en elev i klasserommet som er surrogatbarn. Da kan du ikke lenger diskutere dette fordi eleven føler seg krenket, eller føle seg mobbet av lærer. For som lærer burde du jo vite at du hadde en elev som hadde dette sårbarhetsforholdet. Da er du i en vanskelig situasjon, sier han.

Læreren som tidligere har elsket diskusjoner i klasserommet, høre elevers tanker, meninger, styre kurs og gi kurs, må nå vurdere om han i det hele tatt skal starte en.

Blir trist å slutte

– Etter hver diskusjon er jeg usikker på om jeg gikk for langt. Det ligger mye makt hos elevene nå, siden de kan påberoper seg en krenkelse.

Leinæs har ikke opplevd en 9a-sak mot seg. Det er historiene om kollegaer som har havnet i knipen som gjør at han ikke orker mer som lærer.

Torsdag har han sin siste dag som lærer.

– Det er vemodig og det er trist, jeg har jo ikke lyst til å slutte. Dette er jo drømmen min. Men dessverre blir man tappet for energi over tid.