To sosiologer med innvandrerbakgrunn, ansatt ved henholdsvis Universitet i Agder og NTNU, har skrevet en kronikk i Dagsavisen. Hovedbudskapet deres til samfunnet de lever i og som har gitt dem muligheten til statlige jobber er: «Det er mange rasister blant oss.»
«Søndag 24. august ble Tamima Nibras Juhar (34) drept mens hun jobbet som nattevakt i barnevernet. Hun ble drept på grunn av hvem hun er. For i øynene til den høyreekstreme siktede var problemet hvem Tamima var,» skriver Ronald Mayora Synnes og Banafsheh Ranji og fortsetter:
– Det var rasisme som kostet henne livet.Som samfunn må vi konfrontere den ubehagelige, men nødvendige, sannheten: Rasismen dreper og det er mange rasister blant oss.
Og rasismen finnes ikke «bare i høyreekstreme miljøer. Dette er holdninger som blir løftet frem i den pågående valgkampen.»
De skriver ikke hvilke partier de eventuelt tenker på, men de trekker frem tidligere NRK-journalist Anders Magnus og hans kronikk i Aftenposten:
«I forrige uke skrev kommentator og tidligere NRK-korrespondent Andes Magnus et innlegg i Aftenposten, der innvandrere fra muslimske land kategoriseres og presenteres som «en trussel mot den norske velferdsstaten»,» skriver de og legger til:
«Ja, slike som Tamima, som døde mens hun var på jobb «truer den norske velferdsstaten».»
De mener rasismen har blitt underkommunisert i mediene etter drapet:
«Fortellingene om drapet har i stor grad handlet om at Tamima jobbet nattevakt alene på en barnevernsinstitusjon da hun ble drept av en av beboerne. Mye er blitt sagt om at hun var en ansatt som blir drept mens hun er på jobb. Men legger vi politiets og PSTs uttalelser til grunn, mistet Tamima sitt liv på grunn av høyreekstreme holdninger og rasisme. Hun er blitt den andre personen drept av høyreekstremister etter Utøya.»
Og dette er ikke første gang høyreekstremismen blir fortiet i norske medier ifølge de to sosiologene.
«På samme måte som da Johanne Zhangjia Ihle-Hansen ble drept av en høyreekstremist i Bærum i 2019, blir hovedårsaken satt i skyggen i media. Uavhengig av tid, sted og omstendigheter ligger et menneskesyn til grunn, nemlig; «du har en hudfarge, religion og kulturell bakgrunn» som «ikke fortjener å leve».»
De fortsetter:
«Noen medier, politiske aktører og organisasjoner har forsøkt å fjerne fokuset fra det som egentlig er kjernen i denne saken. De rammer denne voldshandlingen inn i nøytrale, mindre konfronterende temaer som «arbeidsforhold».»
Men saken er klar etter deres oppfatning:
«PST har slått fast at motivet for drapet på Tamima var gjerningspersonens høyreekstreme og rasistiske holdninger. Politiet har sagt at den siktede hadde planer om å skade flere.»
«La oss være tydelige,» skriver de: «Hovedproblemet er ikke alenevakt. Det er rasisme, så systematisk at institusjonene svikter i å beskytte minoriteter, selv når varsellampene blinker.»
– Vi ser hvordan hatprat gradvis er blitt legitimert. Det skjules som «ytringsfrihet».
– Det har vi også sett tydelig under valgkampen. Debatter hvor innvandrere blir diskutert som en sykdom som truer Norge, og debatter hvor ungdomspolitikere i 20-årsalderen på høyresiden stiller spørsmål ved integreringen av oss innvandrere generelt. Selv om mange av oss har bodd og jobbet i Norge i 20–30 år.
– Som samfunn kommer vi ikke til å løse denne typen vold uten å konfrontere den ubehagelige, men nødvendige, sannheten: Rasismen dreper og det er mange rasister blant oss, slår de fast.
Loading ...