Kong Haralds død markerer slutten på et 35 år langt kapittel i norsk historie. Samtidig skjer tronskiftet umiddelbart: Norge står aldri uten monark. Den tidligere kronprins Haakon har overtatt som konge, mens Ingrid Alexandra nå er tronarving.
De kommende dagene vil være preget av sørgemarkeringer, seremonier og formelle handlinger. Regjeringen har erklært en nasjonal sørgeperiode som varer frem til kong Harald er gravlagt.
Tronskiftet skjer automatisk
I Norge behøver man ikke vente på noen kroning eller annen seremoni før en ny konge overtar. I det øyeblikket kong Harald døde, gikk kongemakten videre til den daværende kronprins Haakon.
Fredag klokken 11.30 var det varslet ekstraordinært statsråd på Slottet. Her møter regjeringen den nye monarken, og tronskiftet blir formelt kunngjort.
Det er også vanlig at den nye kongen i denne forbindelse opplyser hvilket kongenavn og valgspråk han vil bruke.
Selv om Haakon er hans navn i dag, er det ikke gitt at han vil bruke akkurat dette som kongenavn. Historiker og kongehusekspert Tor Bomann-Larsen har tidligere sagt til VG at forventningen er at han vil bli Haakon VIII.
Kongen står også fritt til å velge sitt eget valgspråk – det personlige mottoet som følger monarken. Kong Harald videreførte «Alt for Norge», som også ble brukt av både kong Olav V og kong Haakon VII.
Må avlegge ed til Stortinget
En av de viktigste formelle handlingene for den nye kongen blir å møte Stortinget og avlegge ed.
Grunnloven slår fast at kongen skal love å regjere landet i samsvar med Norges konstitusjon og lover.
Da Harald V overtok etter kong Olavs død i januar 1991, avla han eden i Stortinget fire dager senere.
Det er derfor ventet at også den nye kongen møter Stortinget i løpet av kort tid.
Det blir ingen kroning. Den ordningen forsvant for mer enn hundre år siden. Haakon VII og dronning Maud var de siste norske kongelige som ble kronet, i Nidarosdomen i 1906.
Det kan derimot senere bli en signing i Nidarosdomen. Det er en kirkelig velsignelse av monarken og må ikke forveksles med kroning. En slik seremoni kan også bli fulgt av en reise rundt i Norge for å markere tronskiftet.
Ingrid Alexandra blir tronarving
Kong Haralds død innebærer også store endringer for resten av kongefamilien.
Prinsesse Ingrid Alexandra rykker opp til førsteplass i arverekken og blir dermed tronarving. Den formelle tittelen hennes må fastsettes av den nye kongen.
At hun allerede er myndig gir henne også en konstitusjonell rolle. Dersom kongen er utenlands eller av helsemessige årsaker ikke kan utføre sine plikter som statsoverhode, kan Ingrid Alexandra tre inn som regent.
Hun kan også delta i statsråd sammen med kongen, uten selv å ha stemmerett eller ansvar for regjeringens beslutninger.
Som myndig tronarving skal hun dessuten avlegge en skriftlig ed til Stortinget.
Etter Ingrid Alexandra følger prins Sverre Magnus i arverekken, deretter prinsesse Märtha Louise og hennes tre døtre.
Mette-Marit blir dronning
Tronskiftet innebærer samtidig at Mette-Marit blir Norges dronning.
Det samme skjedde da Harald V overtok tronen etter sin far i 1991. Sonja gikk da fra å være kronprinsesse til dronning.
Mette-Marits offisielle oppgaver vil samtidig måtte tilpasses hennes helsesituasjon.
Nasjonal sørgeperiode
Regjeringen har fastsatt en nasjonal sørgeperiode fra kong Haralds dødsdag og frem til gravferden.
Det innebærer ikke at Norge stenger ned.
Regjeringen og statsforvaltningen vil i hovedsak fortsette arbeidet, men den politiske aktiviteten på Stortinget blir dempet, og mye av den ordinære politiske debatten ventes å bli satt på vent frem til begravelsen.
Offentlige bygg, kongelige residenser og militære anlegg flagger på halv stang.
Fredag blir dødsfallet også markert over hele landet. Kirkeklokkene skal ringe fra klokken 12 til 13, samtidig som Forsvarets saluttstasjoner avfyrer sørgesalutt med 21 skudd.
Forsvarets avdelinger markerer også kongens bortgang med oppstilling og ett minutts stillhet.
Kirker flere steder i landet holder åpent for mennesker som ønsker å tenne lys eller delta i sorgen. I domkirkene og flere andre kirker blir det også lagt frem kondolanseprotokoller.
Skoler og arbeidsplasser holder i utgangspunktet åpent
Det er ikke lagt opp til noen generell stenging av skoler, barnehager eller arbeidsplasser.
Utdanningsdirektoratet anbefaler ifølge VG ikke at skoler og barnehager stenger.
Det kan likevel bli lokale tilpasninger. Skoler og arbeidsplasser kan for eksempel legge til rette for at elever og ansatte får følge kongens begravelse.
Arrangementer av faglig karakter i offentlig regi skal i utgangspunktet gjennomføres, men regjeringen ber om at de får en verdig ramme som tar hensyn til den nasjonale sørgeperioden.
Private arrangører, bedrifter og organisasjoner må i stor grad selv avgjøre om konserter, idrettsarrangementer og andre aktiviteter skal gå som planlagt.
Begravelsen blir en stor nasjonal begivenhet
Det er foreløpig ikke kunngjort når kong Harald skal begraves.
Ved tidligere kongelige dødsfall har det gått noen dager mellom dødsfallet og gravferden. Kong Olav døde 17. januar 1991 og ble begravet 30. januar – 13 dager senere.
Tradisjonen tilsier at kong Haralds kiste blir ført til Slottet og Slottskapellet. Det ventes også at publikum vil få anledning til å ta farvel.
Selve gravferden vil trolig samle både den norske kongefamilien, representanter for norske myndigheter og et stort antall utenlandske kongelige og statsledere.
Ved begravelsene til både Haakon VII og Olav V gikk gravferdsfølget fra Slottet til Oslo domkirke.
Etter seremonien ble kisten ført videre til Akershus festning, hvor det ble holdt en mer privat seremoni. De norske kongene er gravlagt i Det kongelige mausoleum ved Akershus slottskirke.
Det er ventet at Oslo sentrum vil bli sterkt preget av begravelsen. Politiet har satt stab og varslet trafikale begrensninger i forbindelse med prosesjoner og andre arrangementer.
Da kong Olav døde i 1991, ble Karl Johan preget av flagg på halv stang og egne sørgedekorasjoner. Også denne gangen må hovedstaden regne med omfattende markeringer.
Den nye kongen ventes å tale til folket
Det er også ventet at den nye kongen henvender seg direkte til befolkningen i løpet av det første eller andre døgnet etter farens død.
Talen vil bli blant hans første opptredener som Norges statsoverhode og vil samtidig markere starten på en ny epoke for det norske monarkiet.