Vebjørn Selbekk og Jarle Aabø har stor tro på at Haakon VIII vil bli en samlende og populær konge. Ole Asbjørn Ness mener de er altfor tidlig ute med dommen.
– Selv en konge må gjøre kongsbragder for å bli husket og æret og sørget over, sier Ness.
Diskusjonen oppstår bare timer etter kong Haralds død, i en podkastsamtale mellom Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk, journalist og kriserådgiver Jarle Aabø og Ole Asbjørn Ness.
Selbekk mener den nye kongen har gode forutsetninger for å lykkes.
– Jeg tror han kommer til å bli en samlende konge.
Han viser blant annet til at Haakon VIII har valgt «Alt for Norge» som valgspråk, i likhet med kongene før ham.
– Det er noe mer når du overtar kongegjerningen. Da blir man et symbol. Jeg tror det ligger et veldig alvor og veldig mye tanke bak at man skal være samlende.
Selbekk mener også den nye kongen har gått en god skole hos faren.
– Kong Harald var veldig opptatt av å inkludere og forberede sønnen sin på det som måtte komme.
– Han er helt ved
Aabø er enda sikrere.
Han forteller at han møtte den daværende kronprins Haakon under et besøk i Japan, og at møtet endret hans syn på den kommende kongen.
– Det var jo da jeg plutselig skjønte at han er et virkelig kongsemne.
Aabø bruker uttrykket «helt ved» om Haakon.
På spørsmål fra Ness om hva han legger i dette, beskriver Aabø en person man kan stole på.
– For meg handler det om å kunne stole på en person, for godt og vondt. En ærlighet som ligger til bunn i alle samtaler du har, all kommunikasjon du har, alle handlinger som skjer.
Han trekker også frem evnen til å innrømme feil, si unnskyld og stå rakrygget når det kreves.
– Vi har fått en konge, Haakon den åttende. Han er helt ved. Det er det ingen tvil om.
Aabø mener Haakon kommer til å tjene Norge like godt som kongene før ham.
Ness: – Altfor tidlig
Det er her Ness setter foten ned.
Han mener de to andre allerede er i ferd med å tildele den nye kongen en posisjon han ennå ikke har rukket å gjøre seg fortjent til.
– Dere gir allerede opp karakter til Kong Haakon den åttende. Og det er, mener jeg, altfor tidlig.
Ness mener respekt ikke følger automatisk med en tittel.
– Respekt, det får du ikke. Du får ikke det den dagen du blir statsminister eller du blir podkastvert. Og selv ikke den dagen du blir konge, så får du ditt livsverk servert.
Kong Harald etterlater seg ifølge Ness en svært høy terskel for sønnen.
– Jeg tror at Kong Haakon har et langt lerret å bleke for å nå opp til sin far. Et enda større lerret å bleke for å nå opp til sin bestefar. Og et helt utrolig høyt nivå å nå opp til for å nå opp til sin oldefar.
Ness understreker samtidig at den nye kongen har startet godt.
Men det er nettopp bare starten.
– Selv en konge må gjøre kongsbragder for å bli husket og æret og sørget over.
«Flokken min»
Ness peker også på noe han mener illustrerer utfordringen Håkon nå står overfor.
Den daværende kronprinsen har i forbindelse med problemene rundt familien snakket om «flokken min».
Ness sier han forstår hvorfor Haakon har vært opptatt av familien etter det den har vært gjennom.
Men han mener uttrykket samtidig illustrerer forskjellen mellom å være kronprins og å være konge.
– Det kronprins Håkon har vært mest opptatt av det siste året, det er flokken min. «Alt for flokken min» har vært hans motto inntil i dag.
Det kan være forståelig på et personlig plan, mener Ness.
– Men det er samtidig ikke arbeidsbeskrivelsen for en konge.
Selbekk: – Nå er 5,5 millioner i flokken
Selbekk er delvis enig.
Han mener Haakon nå går inn i en fundamentalt annen rolle.
– Det er forskjell på å være kronprins og å være konge.
Selbekk sier den nye kongen får med seg noe tillit gjennom institusjonen og arven etter sin far, men at resten må fortjenes.
– Du arver en del. Men du må også både definere og fortjene folkets tillit.
Han mener samtidig at historien viser at det er for tidlig å tvile på om Håkon kan vokse inn i rollen.
Da Harald overtok etter kong Olav i 1991, var det også mange som stilte spørsmål ved hvordan han skulle kunne fylle farens sko, påpeker Selbekk.
– Vi har sett de siste 35 årene hvordan Kong Harald har vokst inn i rollen, fylt den og blitt, jeg vil si, like elsket som det faren hans var.
Derfor mener Selbekk at også Haakon må få tid.
Men én ting har forandret seg fra det øyeblikket han ble konge:
– Når du er kronprins, så er det greit å snakke om flokken sin. Men når du blir konge, så er det klart at i tillegg til flokken din har du fått 5,5 millioner mennesker inn i den flokken.
– Det er et helt annet ansvar.
Harald som forbilde
Selbekk mener Haakon kan se til faren for hvordan man håndterer forholdet mellom familie og kongegjerning.
Han peker på at også kong Harald måtte stå i krevende og svært personlige familieproblemer samtidig som han skulle være hele Norges konge.
– Veldig mye av dette her var jo også personlig for Kong Harald.
Likevel mener Selbekk at Harald klarte å skille rollene.
– Han klarte å balansere det på en veldig, veldig god måte, synes jeg.
Harald kunne både være glad i familien og samtidig sette grenser når det var nødvendig, mener Dagen-redaktøren.
Det er et eksempel sønnen nå kan lære av.
Aabø angrer på ordet «flokken»
Aabø er enig i at «flokken» var et uheldig ordvalg fra den daværende kronprinsen.
– En kjempetabbe, Kong Haakon den åttende. Du skulle aldri ha sagt det.
Problemet er ifølge Aabø først og fremst at ordet er upresist.
– Jeg hadde ønsket av hele mitt hjerte, da jeg hørte ham si det, at han heller kunne sagt «familien min». Fordi det var det han egentlig mente.
Aabø tolker Haakons uttalelser som uttrykk for at han ønsket å beskytte en familie som befant seg i en svært vanskelig situasjon.
Men som konge er oppgaven en annen.
Likevel står Aabø fast ved sin optimisme.
Han viser, som Selbekk, til skepsisen Harald møtte da han skulle etterfølge Olav.
– Da mistet vi den hedersmannen og bautaen. Så kommer han der. Hva kan han bidra med?
Tre og et halvt tiår senere sørger landet over Harald.
Derfor mener Aabø at også Haakon må få tid til å vise hvem han er som konge.
– Gi vår nye konge tiden til å kunne være konge. Det tar tid.