Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
FNs klimakonvensjon (UNFCCC) er klimasakens sentrale dokument. Oppstyret rundt klimaet som har funnet sted de siste 30 år, kan tilbakeføres til denne avtalen.
Her fremkommer det at menneskers aktivitet skal ha medført en betydelig økning av drivhusgasser i atmosfæren, at det vil øke temperaturen og være skadelig for økosystemer og menneskeheten. Målet er å stabilisere drivhusgasskonsentrasjonen i atmosfæren på et nivå som vil forhindre farlig menneskeskapt påvirkning av klimaet. Ansvaret pålegges industrilandene.
Organisator og generalsekretær for Rio-konferansen der konvensjonen ble utarbeidet, var Maurice Strong som senere har uttalt at den industrialiserte sivilisasjonens sammenbrudd kan være den eneste måten å redde verden på.
I Klimapanelets (IPCC) første rapport (FAR) står det imidlertid at det har vært større global oppvarming tidligere i vår mellomistid, og at ettersom vi ikke kan forklare årsakene til tidligere varmeperioder, er det heller ikke mulig å tilskrive den siste oppvarmingen en økning i drivhusgasser. Denne oppvarmingen er også i samme størrelsesorden som tidligere klimavariasjoner.
Vitenskapsfolkene skrev også i Klimapanelets andre rapport på midten av 1990-tallet at ingen studier viser at klimaendringene skyldes økning i drivhusgassene, eller at klimaendringene er forårsaket av mennesker, og at påstander om dette vil forbli kontroversielle så lenge usikkerheten om de naturlige variasjonene ikke reduseres. Etter press fra Clinton-administrasjonen ble imidlertid disse konklusjonene fjernet. I stedet ble dette endret til at det sannsynligvis finnes en merkbar (discernible) menneskeskapt påvirkning av globalt klima.
Helt siden slutten av 1980-tallet hadde politikere og deres mikrofonstativer i media hevdet at det rådet enighet blant klimaforskere om klimaendringene. Politisk korrekte aktivister og ideologer i forskningsmiljøet visste å benytte seg av dette og serverte de ønskede skremslene til styresmaktene som også sikret dem forskningsfinansiering.
Lekket epostkommunikasjon (climategate) har gitt oss et innblikk i hvordan de arbeidet for å styrke sin egen posisjon. Det gjaldt å få kontroll med publiseringen av artikler. Redaktører som publiserte vitenskapelige artikler som var politisk ukorrekte, fikk sparken og i et tilfelle ble hele tidsskriftet nedlagt av forlaget. Massive svertekampanjer ble igangsatt og tusenvis av Wikipediaartikler ble omskrevet.
Da Klimapanelets tredje rapport kom rundt årtusenskiftet, var varmeperioden i høymiddelalderen og den påfølgende lille istid fjernet. Den moderne varmeperioden fremstod nå som unik, men til tross for dette ble det konkludert med at kun mesteparten av oppvarmingen de siste 50 år sannsynligvis skyldes økningen i drivhusgasskonsentrasjonene.
I Klimapanelets fjerde rapport 2007 er konklusjonen lik bortsett fra at nå er økningen i drivhusgasskonsentrasjonene i atmosfæren menneskeskapte. Man hadde imidlertid fjernet hockeykølletemperaturgrafen. Den femte rapporten (2013) har også samme konklusjon, men oppvarmingspausen (hiatus) på rundt 15 år stilte klimamodellene i et underlig lys.
Klimapanelet tar først skrittet fullt ut i sin siste rapport 2021. Alle kjente klimavariasjoner i vår mellomistid (holocen) er nå fjernet bortsett fra den siste. Ikke bare relanserer Klimapanelet hockeykøllegrafen, men de forlenger den til å omfatte hele perioden etter istiden og hevder at det nå er varmere enn på 125 000 år. I denne rapporten hevdes det også at det er sannsynlig at hele oppvarmingen siden 1800-tallet er forårsaket av menneskene (AR6 side 59). Ettersom FNs klimakonvensjon definerer klimaendringer som forandringer forårsaket av menneskelig aktivitet (Art. 1 punkt 2), kan et omfattende politisk inngrep nå legitimeres. Politikerne viser til forskningen de selv har skapt og forteller oss at det nå må innføres drastiske tiltak raskt for å redde en verden som koker.
Forskning som forteller oss hvordan vi bør handle, kalles scientisme og er ideologisk og pseudovitenskapelig. Vitenskap forsøker å si noe om hvordan verden er. Myndige må deretter våge å bruke sin forstand før de handler. Derfor må sakens argumenter komme frem i lyset. I en fri og åpen debatt vil de beste argumentene ha en fordel. Makthaverne erklærer imidlertid debatten for over og viser til ekspertene. Vi umyndiggjøres.
CO2 er knyttet til vår livsførsel. Hver bevegelse vi, dyrene og våre maskiner foretar, medfører CO2-utslipp. For at vi ikke skal påføre verden og etterslekten skade, må vi derfor overlate kontrollen over vår livsførsel til styresmaktene. Disse har jo sine eksperter som ikke bare vet hvordan verden fungerer, de vet også hva som er best for oss, og hva vi bør gjøre for ikke å gå under i et termageddon. Alle ekspertene er enige om dette bortsett fra alderdomssvekkede vitenskapsfolk som er kjøpt og betalt av oljeindustrien. Styresmaktene vil derimot skape det gode samfunn. Det kreves imidlertid at vi omstiller oss og aksepterer store naturinngrep som nok vil koste litt. Kanskje blir det knapphet på tilgjengelig energi, men vi kan jo bevege oss mindre og spise mindre kjøtt. Ettersom prisene stiger, vil vi også kjøpe og forbruke færre ting. Ressursene kan heller brukes på vindturbinindustriområder på havet og i fjellheimen og solpaneler, batterier og overføringskabler.
Det er kanskje ikke tilfeldig at klimaideologien oppstod samtidig med kommunismens fall. Historien ble erklært avsluttet med seier til det liberale demokrati, men i stedet dukket det opp mange små fortellinger med totalitære tendenser. Det er et slikt mønster vi ser i klimatismen: Omskriving av historien, undertrykking av opposisjon, propaganda, massehysteri, scientisme og kontroll med vår livsførsel.
En kan forundres over at enkelte blir overrasket over reaksjonen de møter når de velger å tre ut av den selvforskyldte umyndighet og bruke sin forstand. Ifølge Immanuel Kant er det latskap og feighet som gjør at så mange velger å forbli umyndige, og at det blir så lett for andre å oppkaste seg til deres formyndere. Derav valgspråket ha mot til å bruke din egen forstand – sapere aude!