Staten er ifølge loven pålagt å drive «aktivt støttende tros- og livssynspolitikk».
– I Frihetsforbundets tilfelle driver de tvert imot en aktivt motarbeidende politikk, skriver Frihetsforbundet på sine nettsider og på Facebook.
Kritikken mot staten er sterk.
Ifølge forbundet har de i fem år kjempet mot Statsforvalteren og Barne- og familiedepartementet (BFD) for å bli anerkjent som et livssynssamfunn og få rett til statsstøtte. «Det er en prosess der vårt inntrykk er at Staten ikke følger loven og ikke handler i god tro,» skriver Frihetsforbundet.
Forbundet søkte første gang om registrering i 2020, under navnet Ytringsfrihetsforbundet, og endret deretter navn til Frihetsforbundet samme år. Siden har de opplevd avslag på flere søknader med det de omtaler som «vekslende begrunnelser».
De har justert både livssynsformuleringer og vedtekter for å imøtekomme statens innvendinger og tidligere begrunnelser for avslag.
Likevel har prosessen stått fast.
Statlig ineffektivitet(?)
«BFD har nå trenert vår søknad om registrering fra 2022,» skriver Frihetsforbundet, og viser til at søknaden har ligget i en klageprosess siden november 2023 uten vedtak.
I april 2024 purret forbundet på departementet og fikk løfter om at vedtak ville komme «i løpet av noen måneder». Så i august ble de lovet et vedtak «i løpet av september eller oktober». Men i slutten av oktober fikk de nok et brev med tilleggsspørsmål. «Trenerer de bevisst?» spør Frihetsforbundet rettet mot Barne- og familiedepartementet.
Forbundet trekker paralleller til Ateistenes sak mot staten, hvor også de måtte ta ut søksmål for å få godkjennelse som livssynssamfunn. «Staten virker ikke å ta signalene fra lagmannsretten og Høyesterett etter dommen i saken med Ateistene på alvor,» skriver Frihetsforbundet, og antyder at staten forsøker å fremstille dem som noe annet enn en livssynsorganisasjon for å begrunne et avslag som de allerede i realiteten bestemte seg for allerede i 2020.
Frihetsforbundet hevder videre at staten driver med forskjellsbehandling. De viser til at Human-Etisk Forbund (HEF) arrangerer aktiviteter som bridge-kvelder og innebandy uten problemer, mens staten stiller strenge krav til Frihetsforbundets aktiviteter. «Dette er ikke aktivt støttende, men aktivt motarbeidende tros- og livssynspolitikk,» skriver Frihetsforbundet.
«Staten handler ikke i god tro», konkluderer de.
Forbundet hevder at BFDs byråkrater allerede har bestemt seg for å avslå deres søknad og bruker tilleggsspørsmålene som en strategi for å bygge opp en argumentasjon mot forbundet. De antyder også at staten kanskje ønsker en omkamp i retten etter at de tapte mot Ateistene, og at de prøver å dra prosessen ut for å svekke forbundet. «Staten kjører denne prosessen ut også i håp om at Frihetsforbundet dør i prosessen,» skriver de.
Til tross for utfordringene oppfordrer Frihetsforbundet sine medlemmer til å vise tålmodighet.
Fremstår som staten ønsker monopol
Frihetsforbundets styreleder er Helge Lurås. Han sier til iNyheter at de har tilpasset aktivitetene til statens krav over flere år, men at de nå har mistet troen på at dette er noe annet enn en «skinnprosess».
– Jeg tror statens byråkrater har låst seg fast i at vi ikke skal få statsstøtte. Og dermed må de konstruere argumenter.
Lurås sier det er sendt hundretalls sider av svar og klager i løpet av årene.
– Staten gjør seg så vanskelig at det er bare å konkludere med at de har tatt en avgjørelse uavhengig av fakta og argumentasjon.
Lurås sier det for trossamfunn praktisk talt ikke blir stilt spørsmål overhodet for nye foreningen. Han sier det er over 700 ulike trossamfunn som nå er registrert og får statlig støtte på ca 1400 kroner per medlem. Når det gjelder livssynssamfunn sier Lurås at det virker som staten vil at Human-Etisk forbund (HEF) skal ha monopol.
– Men HEF kan ikke samle alle humanister i Norge. De oppfattes av mange blant annet som sterkt venstrevridd, sier Lurås.
Han mener mange ikke klarer å kjenne seg igjen i en organisasjon som «klarte å utnevne Lars Gule til generalsekretær». Lurås peker på at Gule oppfattes som antisemitt, noe religionshistoriker og professor Torkel Brekke blant annet har påpekt i sin bok «Ingen er uskyldig». Gule er også nektet innreise til USA etter han ble tatt med sprengstoff i sekken på vei for å utføre terror i Israel på 1970-tallet.
– Vi snakker i bestefall om at HEF ansatte som øverste sjef en venstreradikal aktivist og i verstefall en antisemittisk terrorist.
Gule var generalsekretær i HEF fra 2000-2005.
– Gule er så vidt jeg kjenner til fortsatt som en sjuende far i huset i Human-Etisk Forbund, sier Lurås.
Lurås mener mangelen på statsstøtte skaper helt andre utfordringer for Frihetsforbundet og gjør det umulig å tilby et godt tilbud til medlemmene.
– I tillegg har staten brukt våre arrangementer mot oss ved å hevde at det å arrangere debatter viser at vi er noe annet enn en livssynsorganisasjon. De har rett og slett «skremt oss» fra å ha aktivitet, sier Lurås.
Han forteller at de har jobbet direkte opp mot staten til nå og ikke dratt korrespondansen inn i offentligheten. Men nå er man ved veis ende, mener Lurås.
– Alt tyder på at departementet forbereder et avslag. Dermed er vi tvunget til å gå til søksmål slik Ateistene måtte, sier Lurås.
Gjør seg klar til kamp
Helge Lurås mener det er regelrett maktarroganse fra staten.
– Jeg tror de likte meget dårlig at de tapte for Ateistene i lagmannsretten. Og snarere enn å ta den dommen til etterretning ser det ut til at de vil ha omkamp i en ny runde mot oss. Det de burde gjort, var snarere å ta signalene fra lagmannsretten på alvor og endre sin fortolkningspraksis, sier Lurås.
Han mener saksbehandlingen fra statens side er «graverende» og sier at «det er kanskje bra å få dette eksponert for domstolene».
Likevel er han kritisk til at staten ser ut til å «dra saken gjennom en kostbar runde i rettsvesenet».
– Jeg tror det er noe galt med insentivsystemet i staten. De belaster bare skattebetalerne for den jobben deres egne byråkrater og juristene hos regjeringsadvokaten får med å forsvare et forøvrig uholdbart vedtak over for domstolene. De har ingenting å tape på å presse oss til å komme med et søksmål, sier Lurås.
Lurås mener saksbehandlingen opp til nå nærmest «taler for seg selv» og at de kommer til å legge den frem for tingretten i sin helhet.
På spørsmål om han stoler på en rettferdig behandling i domstolene, sier Lurås at «det kan man ikke ta for gitt».
Han viser til at Ateistene først tapte med enedommer i Oslo tingrett før de vant ankesaken i Borgarting lagmanssrett.
Lurås sier videre at han tror departementet «gambler på at staten alltid vinner», men at norsk rett heretter ikke kan ignorerer dommen i saken med Ateistene vs. staten.
– I tingretten var det Astri Aas-Hansen som var dommer og dømte mot Ateistene. Men hun er Ap-politiker og var statssekretær i Justisdepartementet fra 2005 til 2013 før hun ble tingrettsdommer. Hvor uavhengig er hun dermed når staten er part? spør Lurås retorisk.
Han sier han fulgte begge rettssakene tett.
– Har dere råd til å kjøre et søksmål?
– Vi har ikke penger til advokat, så denne saken kommer jeg nok til å prosedere selv, sier Lurås.
Men han sier han ser det som en interessant utfordring.
– Jeg har satt meg godt inn i dette fagfeltet nå og mener vi har en solid sak.
– Lagmannsrettens dom i Ateistenes sak ligger fast, og den kommer ikke tingretten heller bort fra at skaper presedens, sier Lurås kamplysten.
– Egentlig ser jeg frem til å få avdekket statens maktarroganse for norske domstoler, avslutter han.
Helge Lurås er også ansvarlig redaktør i iNyheter.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Ateistene vant over Staten: Knusende dom