Elleve norske leger har de siste årene hatt sentrale roller i vurderingen av hvilke nye medisiner Norge skal ta i bruk, samtidig som de samme år mottok penger fra produsentene av legemidlene. Avsløringen fra TV2 har skapt debatt om habilitet, tillit og forholdet mellom helsevesenet og legemiddelindustrien.

En av legene er kreftspesialist Fredrik Hellem Schjesvold ved Ullevål sykehus, som forsker på benmargskreft og deltar i en rekke kliniske studier. Han har vært fagekspert i metodevurderinger for Direktoratet for medisinske produkter (DMP), samtidig som han har hatt oppdrag for legemiddelfirmaer. De siste tre årene har han mottatt rundt 1,3 millioner kroner i honorarer fra industrien.

Schjesvold avviser at samarbeidet svekker hans faglige vurderinger.
– Jeg ser ikke noen utfordringer med det. Jeg er helt trygg på at de vurderingene jeg gjør, er basert på et rent faglig grunnlag, sier han.

DMP er avhengig av råd fra fageksperter når nye behandlinger skal vurderes, men har selv ansvar for å kontrollere habilitet. Områdedirektør Einar Andreassen erkjenner at systemet ikke alltid har fanget opp alle bindinger, og at enkelte saker burde vært bedre belyst før ekspertene ble brukt.

Saken får Rådet for legeetikk til å reagere. Leder Tilde Broch Østborg understreker at samarbeid med industrien er nødvendig, men advarer mot konsekvensene av uklare grenser.
– Enhver sammenblanding av interesser som kan svekke tilliten til at vurderingene er upartiske, er potensielt problematisk, sier hun.

Schjesvold frykter at økt kritikk vil gjøre leger mer tilbakeholdne med å samarbeide med industrien, noe han mener kan ramme pasientene. Samtidig har DMP varslet strengere rutiner og tydeligere krav til åpenhet, for å sikre at livsviktige beslutninger tas med størst mulig tillit i befolkningen.