Ifølge European Council on Foreign Relations (ECRF) vil EU-skeptiske og «populistiske» høyrepartier komme ut på topp i ni av EUs 27 medlemsland i valgene i juni, nemlig i Østerrike, Belgia, Frankrike, Ungarn, Italia, Nederland, Polen og Slovakia.
ECRF mener slike partier an til å komme på andre eller tredjeplass i ytterligere ni land, herunder Tyskland, Spania, Finland og Sverige.
– Vi kan meget vel havne i den situasjonen at parlamentarikere fra det ytterste høyre for første gang noensinne vil utgjøre den største blokken i parlamentet, sier en av forskerne bak rapporten, Simpon Hix, til den danske avisa Politiken.
Epoch Times skriver at ECFR nylig har skapt debatt med sin utførlige spådom om valgutfallet til Europaparlamentet neste år i juni. De spår at ikke kun Sosialdemokratene og Det europeiske folkepartiet (EPP), men også ALDE (Alliansen av liberale og demokrater for Europa) og De grønne, kommer til å se en nedgang i antall mandater.
På den annen side er det de høyreorienterte gruppene EKR (De europeiske konservative og reformistene) og ID (Identitet og demokrati), samt grupper uten fast blokktilknytning som kan forvente framgang. For første gang forventes det at disse høyreorienterte gruppene vil sikre seg flere mandater til sammen enn hva de etablerte gruppene EPP og S&D (Sosialistene og demokratene) tidligere har hatt.
Felles for de høyreorienterte partiene er en utbredt skepsis til klimatiltak.
– Et nytt høyreflertall vil sannsynligvis være imot EUs ambisjoner om å takle klimaendringene, skriver ECRF i rapporten.
Spesielt forutsier ECFR en betydelig fremvekst for de høyreorienterte partiene i Italia, Nederland og Sverige. De «populistiske» partiene som tsjekkiske ANO, franske Rassemblement National og belgiske Vlaams Belang vil trolig beholde en høy prosentandel av stemmene.
I 2019 klarte ikke partier som AfD og FPÖ å innfri forventningene, men de står nå i posisjon til å gjøre betydelige fremskritt. Rebirth-bevegelsen i Bulgaria har potensial til å oppnå en økning i stemmeandelen fra én til 14 prosent.
Høyreorienterte partier kritiske til EU, fra land som Romania, Portugal, Latvia, Kroatia, Danmark, Frankrike, Bulgaria, Belgia og Nederland, kan se frem til å sikre seg representasjon for første gang i sine respektive valg.
Ungarske FIDESZ forventes å oppleve en nedgang i stemmer, selv om de fortsatt har en robust oppslutning fra 53 til 44 prosent. Det samme gjelder for PiS som ser en liten nedgang fra 32 til 31 prosent, videre NA i Latvia, kypriotiske ELAM, Dansk Folkeparti, ungarske Jobbik og nederlandske FvD. Dette er i skarp kontrast til den veksten eller nye tilkomster som oppleves av 33 partier fra 22 medlemsland.
Le Pen tar avstand fra AfD
Samtidig er det fremdeles usikkerhet rundt hvilke endringer som kan finne sted blant høyrefløyen i parlamentsgruppen. Marine Le Pen fra Rassemblement National har for eksempel uttrykt tvil om AfDs videre medlemskap i parlamentsgruppen «Identitet og demokrati» (ID). Hun begrunnet offisielt sitt standpunkt med at det hadde vært et såkalt hemmelig strategimøte nær Potsdam, hvor flere AfD-medlemmer deltok, til tross for at ingen av dem var EU-representanter.
Likevel er det sannsynlig at bekymringer knyttet til de såkalte «remigreringsfantasiene», som skal ha blitt diskutert på møtet, kanskje mer er en taktisk manøver enn ekte bekymring. Le Pen har tydelig sagt ifra at hun ikke støtter politikk som innebærer å tilbakekalle statsborgerskap.
Selv om Le Pen tilsynelatende ikke unngår forbindelser med det estiske EKRE, som er en del av ID-fraksjonen på grunn av deres politikk for å marginalisere den russisktalende minoriteten, ser det også ut til at hun vurderer å ta med det bulgarske partiet «Rebirth» inn i ID. Det nevnte partiet er beryktet for sin ekstreme og fornærmende språkbruk mot bulgarere fra tyrkiske minoriteter og romfolk.
I forhold til AfD, synes Le Pen å være på utkikk etter å hevne seg på Maximilian Krah for hans «utro» holdning, etter han uttrykte favorisering av en rival før Frankrikes presidentvalg. ID-gruppen svarte med å innføre midlertidige sanksjoner mot Krah. Studien fra ECFR peker på mulige bevegelser av Fratelli d’Italia over til EPP-gruppen.
Det kan derimot forventes endringer blant de høyreorienterte partiene. Det er spekulert i om Italias statsminister Giorgia Melonis «Fratelli d’Italia» vil flytte fra «European Conservatives and Reformists» (ECR) til EPP. Det står fortsatt å se om Ungarns FIDESZ vil holde seg uavhengig, forsøke å gjenoppta sin plass i EPP eller skape en ny parlamentarisk gruppe.
Polens muligheter for å bli medlem av ECR virker mer usannsynlig nå, siden partiet PiS hovedsakelig styres av de som er imot en forsoningspolitikk med Russland. Det er også sannsynlig at Viktor Orbáns avvisning av ytterligere støtte til Ukraina vil hindre en eventuell integrasjon i gruppen.
ECFR forutser at de nåværende medlemspartiene i ID vil sikre seg 98 seter, eller 14 prosent, og EKR vil få 85 seter, eller 12 prosent. Deretter legger vi til uavhengige høyrepartier som FIDESZ som innehar 16 seter, samt diverse andre representanter fra land som Hellas, Slovakia og Polen. Et gjennomgående kjennetegn ved nesten alle disse høyrepartiene i Europaparlamentet er deres motvilje mot økt EU-makt, en restriktiv innvandringspolitikk og tvil rundt omfattende klimatiltak.
Punkter det strides om inkluderer synet på krigen i Ukraina, NATO, koronavaksinasjon og ofte Israels rolle. Tidvis fører også historiske konflikter mellom høyreorienterte partier fra naboland til begrensninger i samarbeidet.
Er Sahra Wagenknechts BSW en uavhengig aktør, eller en del av den nye venstresiden i gjenoppbygging?
Det gjenstår å se om Sahra Wagenknechts BSW vil sitte blant de uavhengige, eller om den venstreorienterte blokken ønsker å vekke forbindelser til en gammel alliert, Fabio De Masi.
Det kan også være et forsøk på å etablere en ny venstreorientert gruppering som kan inkludere partier som det slovakiske SMER-SD, det greske KKE eller det latviske partiet som representerer den russiske minoriteten.