Store europeiske dagligvarekjeder planlegger å øke andelen plantebaserte produkter til minst 50 prosent innen 2030. Blant de som nå har satt konkrete mål om en plantebasert omlegging er Lidl, Ahold Delhaize, Rewe Group og Albert Heijn, skriver Veggisnytt.

Begrunnelsen? Utslipp og såkalt bærekraft.

En rapport fra analyseselskapet Quantis, utarbeidet på oppdrag fra miljøorganisasjonen Madre Brava, konkluderer med at en overgang til mer plantebaserte proteiner er det mest kostnadseffektive tiltaket for å redusere utslipp i dagligvaresektoren.

Fremhever plantebasert som «klimaløsning»

Rapporten anslår at Tyskland kan redusere klimagassutslippene med 16 millioner tonn CO₂-ekvivalenter årlig hvis 30 prosent av kjøtt- og meierisalget erstattes med plantebaserte alternativer.

Samtidig påpeker blant annet en artikkel i tidsskriftet Frontiers in Sustainable Food Systems at plantebaserte dietter også kan ha utfordringer knyttet til miljøpåvirkning fra intensiv jordbruk og prosessering.

Dagligvarekjedene begrunner omleggingen med at rundt 93 prosent av deres utslipp er indirekte, såkalte «Scope 3»-utslipp, knyttet til produksjonen av varene de selger. Animalske produkter, som kjøtt og meierivarer, skal ifølge rapporter stå for over halvparten av disse utslippene, ifølge Veggisnytt.

Det er likevel omdiskutert hvor mye en overgang til plantebasert vil redusere de samlede utslippene da helhetlige livsløpsanalyser ofte viser at effektene kan variere betydelig avhengig av produksjonsmetoder.

Les også: Er kjøtt og meieriprodukter en livsviktig kilde til protein?

Ønsker seg helomstilling

Ahold Delhaize og Lidl har begge forpliktet seg til å tilby minst 50 prosent plantebaserte proteiner innen 2030. Lidl opplyser også at plantebaserte alternativer skal prises likt med animalske produkter.

En tidligere analyse fra 2023, også utført av Madre Brava, anslår at hvis fire store dagligvarekjeder halverer salget av kjøtt og meieri, kan utslippene reduseres tilsvarende 22 millioner biler på europeiske veier.

Albert Heijn, eid av Ahold Delhaize, har satt seg som mål å nå 60 prosent plantebasert salg innen 2030, og 50 prosent allerede i 2025. Ifølge deres bærekraftsrapport for 2023 var 44,1 prosent av proteiner de solgte plantebaserte i fjor. Kjeden har også lansert produktlinjen AH Terra med over 320 plantebaserte produkter.

Rewe Group har satset på et helvegansk butikkonsept i Berlin kalt «Rewe voll pflanzlich». Kjeden ble i 2024 kåret til Tysklands mest veganvennlige dagligvarekjede, ifølge Veggisnytt.

Les også: Vitamin D kan revolusjonere helsen din

Planteproteiner ikke like effektive

Proteinkvaliteten varierer mellom plantebaserte og animalske kilder, hovedsakelig på grunn av forskjeller i aminosyresammensetning og biotilgjengelighet. Ifølge en rapport fra Animalia inneholder animalske produkter generelt alle essensielle aminosyrer i riktige proporsjoner og har høy biotilgjengelighet, noe som gjør dem til komplette proteinkilder.

Plantebaserte proteiner, derimot, kan mangle en eller flere essensielle aminosyrer og inneholder ofte antinæringsstoffer som kan hemme opptaket av næringsstoffer, noe som reduserer deres kvalitet. ​

For eksempel kan enkelte planteproteiner ha lavere nivåer av aminosyrer som lysin, metionin og tryptofan. For å oppnå en aminosyreprofil som dekker kroppens behov anbefales det ofte å kombinere ulike plantekilder, som korn og belgfrukter, samt å supplere med kosttilskudd. Dette krever imidlertid nøye planlegging og oversikt, med et høyt kunnskapsnivå, for å sikre tilstrekkelig inntak av alle essensielle aminosyrer.​

Det er også verdt å merke seg at under spesielle livsfaser, som graviditet, kan behovet for visse næringsstoffer øke. En dansk veiledning om vegetarisk og vegansk kosthold under graviditet påpeker at planteproteiner ikke absorberes like effektivt som animalske proteiner, og at det kan være nødvendig med ekstra oppmerksomhet for å sikre tilstrekkelig inntak av essensielle næringsstoffer.

Les også: Veganprodukter: Har ikke de næringsstoffene du tror

Ultraprosessert og næringsfattig

Mange plantebaserte kjøtterstatninger og proteinprodukter som finnes i dagligvarebutikker er klassifisert som ultraprosesserte matvarer. Disse produktene gjennomgår omfattende industriell bearbeiding og inneholder ofte tilsetningsstoffer som konserveringsmidler, fargestoffer og smaksforsterkere.

En studie publisert i The Lancet Regional Health – Europe i 2024 fant at for hver 10 % økning i kalorier fra plantebaserte ultraprosesserte matvarer, økte risikoen for hjerte- og karsykdommer med 5 % og risikoen for tidlig død med 12 %.

Videre peker forskning på at slike ultraprosesserte plantebaserte mangler essensielle næringsstoffer som kalsium, kalium, magnesium, sink og vitamin B12. Dette kan føre til ernæringsmessige ubalanser dersom man ikke supplerer med kosttilskudd – spesielt hvis disse produktene utgjør en stor del av kostholdet.​

​Flere nyere studier har dessuten avdekket at plantebaserte proteinpulvere ofte inneholder forhøyede nivåer av tungmetaller som bly, kadmium, kvikksølv og arsen. En analyse utført av Clean Label Project i 2024 viste at plantebaserte proteinpulvere i gjennomsnitt inneholdt tre ganger mer bly og fem ganger mer kadmium enn produkter basert på myse (whey). Videre ble det funnet at 77 % av de plantebaserte prøvene overskred Californias sikkerhetsgrenser for tungmetaller.

Disse tungmetallene kan akkumuleres i kroppen over tid og er forbundet med alvorlige helseproblemer, inkludert nyreskader, nevrologiske forstyrrelser og økt risiko for kreft.

Les også: Sjokkfunn: Plantebasert proteinpulver inneholder farlige tungmetaller

Usikker forskning

Kritikere har dessuten påpekt at klimagassutslippsanslag som tar for seg hele næringskjeder bygger på modellering med antagelser om forbrukeradferd, og at faktiske effekter kan avvike betydelig. Det innebærer dermed usikkerhet knyttet til klimaforskningen dagligvarekjedene baserer sine salgsstrategier på.

En gjennomgang i tidsskriftet Environmental Research Letters peker på at både plantebaserte og animalske dietter har komplekse bærekraftdimensjoner som krever nyansert vurdering. Hvorvidt slike konsepter kan skaleres opp til et bredere marked gjenstår å se.

Det vil kreve omfattende endringer i produksjon, logistikk og forbruksmønstre, og til tross for at det kan innebære miljøgevinster, vil også nye utfordringer oppstå. Det er langt fra sikkert at miljøregnskapet vil bli så positivt som initiativtakerne antyder.