Er kommunen for rigid?

Hvis man er eller blir ute av stand til å ta vare på seg selv har man i Norge krav på såkalt Brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Disse hjelpetiltakene er det kommunene som har ansvaret for å betale. I de fleste tilfeller vil dette være ansatte pleier som hjelper brukeren. Noen ganger er det familiemedlemmer som lønnes/kompenseres enten alene eller i kombinasjon med eksterne assistenter.

Kostnadene for en enkelt bruker kan bli skyhøye. Det finnes de som trenger assistanse 24/7. Minstelønnssatsen er for tide 184 kr per time, pluss tillegg for kveld/natt/helligdager.

Bare i lønnsbetaling vil det kunne dreie seg om to millioner kroner eller mer per år for de mest pleietrengende.

Men hva hvis de pleietrengende ønsker å bo i utlandet?

Det er nå blitt en sak mellom Jan Johansen (54) og Brønnøy kommune i Nordland. Johansen var utsatt for en ulykke for 30 år siden som gjorde at han ble lam fra livet og ned. Han ble ufør.

Fra 2006-15 hadde Jan en avtale med hjemkommunen i Brønnøy om opphold i Thailand med innvilget omsorg tilskudd og dekning for alt som hadde med hans handikap å gjøre som fordyret oppholdet.

Ifølge det Johansen forteller iNyheter, begrunnet kommunen dette den gang med at Jans helse hadde det bedre i varmen hvor han fungerte optimalt, mens han i Nordlandsklimaet ville ha ha et omfattende behov for hjelp og assistanse. Johansen dekket det meste med sin egen uførtrygd, i tillegg jobbet han litt på et rehabiliteringssenter i regi av Oskar Jørgensen.

I 2016 flyttet Johansen tilbake til Brønnøy. Johansen fikk raskt en forverret helsetilstand med gjentatte sykeshusinnleggelser og operasjoner.

Jan Johansen er homofil, hans partner, som er fra Filippinene, ble innvilget en omsorgslønn på 7.000 kr mnd brutto for å hjelp Johansen i Norge. De klagde på vedtaket til fylkesmannen, som hevet beløpet til 27.500 kroner per mnd.

I 2019 anbefalte kommunelegen Johansen å reise tilbake til et varmere klima.

Etter samtale med kommuneoverlege i 2019 valgte Johansen å skrive søknad til helse- og omsorgsavdelingen i kommunen og be om tilskudd. Søknaden innebar at partner opprettholdt sin forhøyede omsorgslønn pluss et tilskudd fra kommunen på 50.000, som totalt utgjorde 77.500 kr mnd.

Dette ble det gitt avslag på, saken gikk til fylkesmannen, som ga kommunen medhold. Slik lover står kan kommunen velge å gi tilskudd, men de har ingen plikt.

Men en form for kompromiss ble funnet ved at kommunen vedtok at de kunne betale partnerens omsorgslønn selv om han og Johansen befant seg i utlandet. De reiste derfor tilbake til Thailand i 2019.

Da partneren ble utsatt for en ulykke og ikke lenger kunne bære tungt, fikk de ansatt to andre pleiere lokalt, men det på lokale satser.

I 2022 reiste de fra Thailand til Filippinene der de fortsatt holder til. De to pleierne, pluss partneren er siden 2019 lønnet ved hjelp av omsorgslønnen, Jans egen uføretrygd, og i det siste med hjelp fra en Spleis som ble satt opp.

For med virkning fra juni 2023 besluttet Brønnøy kommune at ordningen med omsorgslønn for partneren skulle termineres. Kommunene krever at Johansen flytter tilbake til Brønnøy.

Johansen reagerer sterkt. Hans hovedargument er at tilsvarende BPA-ordning vil det koste det mangedobbelte i Brønnøy enn de månedlige utgiftene på om lag 77.500 kroner som kommunen ville hatt med ham på Filippinene om de innvilget omsorgslønn pluss to assistenter.

Dersom han kommer hjem, vil en assistent i 11 timer som kommunen tilbyr, koste 160.380 kr mnd. En assistent i hjemkommunen vil koste 82.880 kr mer per måned og 994.560 / 1 mill i året. «Kommunen betaler da 1 mill mere for KUN de 11 timer dag en hva 24/7 ville koste,» skriver Johansen selv oppgitt på Facebook.

Det er også opprettet en støttegruppe for Johansen på Facebook. Der er Marianne Nielsen sentral. Hun har skrevet et åpent brev til kommunen:

I dag sitter «en av kommunens innbyggere på Filippinene, og har mistet all hjelp og støtte fra Brønnøy. Han ble lam etter en nakkeskade for mange år siden, har bodd noen år heime i kommunen, og har i lange perioder oppholdt seg i Thailand og på Filippinene,» skriver hun og viser til at tidligere kommunelege «var helt klar på at opphold i varmen er avgjørende for et best mulig liv. Periodene han oppholdt seg i Brønnøy, medførte gjentatte besøk på legevakt og opphold på sykehus.»

På Filippinene har han tre personer som hjelper seg 24/7.

«Denne økonomiske støtten er nå kuttet helt ut, og situasjonen er prekær. Han er i ferd med å miste støtteapparatet sitt der nede, fordi han i lang tid ikke har hatt mulighet til å lønne hjelperne, betale husleie, medisin, mat, visum m.m.»

Hun forteller videre at namsmannen har tømt den kommunale leiligheten hans i Brønnøysund, på oppdrag fra kommunen.

«Jeg, og mannen selv, har gjentatte ganger kontaktet kommunedirektør, helsesjef og tidligere og nåværende ordfører, uten å ha oppnådd forståelse for behovet for hjelp,» skriver Nielsen.

Noen privatpersoner har bidratt de siste månedene med nødhjelp av økonomisk art.

Nielsen viser til at helsesjef og andre nylig har uttalt at det er et skrikende behov for sykehjemsplasser i kommunen.

«Denne mannen vil også her heime ha behov for pleie/hjelp døgnet rundt, noe som trolig innebærer at han må ha sykehjemsplass, eller flere personlige assistenter. Kostnaden med dette vil være skyhøy, mange ganger høyere enn den støtten han trenger for å oppholde seg i varmere strøk, med hjelperne sine rundt seg,» skriver Nielsen.

Johansen sier til iNyheter at han har et økende omsorgsbehov. Med alderene forverrer konsekvensen av skadene seg. Han mener beløpene kommunen vil har med ham om han flytter hjem er det mangedobbelte.

Nå vet han heller ikke hvordan han eventuelt skal komme seg hjem til Norge. Partneren hans har ikke lenger oppholdstillatelse, og Johansen kan ikk reise på egenhånd. Han sier pengene har tatt slutt og at han ikke kan lønne og besørge all hjelp han trenger og det som ellers trengs til livsopphold på en uføretrygd.

Han vet ikke hvorfor kommunene gjør det. Det er ingenting i regelverket som hindrer kommunene å gi Jan økonomisk støtte i utlandet, ifølge ham.

Johansen har fritatt kommunene for taushetsplikt. iNyheter har stilt en rekke spørsmål til Brønnøy kommune, men svaret vi får er knapt.

– Brønnøy kommune har ingen kommentarer i saken, skriver Helse- og velferdssjef Janne Lynghaug i en epost til iNyheter.

Imens fortsetter engasjementet for Jan Johansen på sosiale medier.

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Nordmenn i Thailand, Utvandringsregnskap, Prostitusjon, Buddhisme, Eldrepolitikk, Israel