Lokalpolitikeren Simen Sandelien gir støtte til Unge Høyre i det han uttrykker sterk bekymring for de alvorlige konsekvensene for samfunnet og velferdsstaten som følge av innvandringstallene.

Nylig vedtok Unge Høyre å «ikke ta imot kvoteflyktninger så lenge Norge har et integreringsetterslep».

– Vi ønsker å slutte å gi permanent opphold, men bare gi midlertidig opphold og å utvide muligheten til å komme til Norge som arbeidsinnvandrer, sa den nylig gjenvalgte ungdomspartilederen Ola Svenneby til VG.

Unge Høyre vil imidlertid fortsatt beholde dagens familiegjenforeningspolitikk, dog med noen mindre justeringer. Likevel omtaler Svenneby politikken som en innvandringsstopp.

Ungdomsorganisasjonen er gått i full intern strid om forslaget, til tross for at det allerede er vedtatt politikk. Saken har siden skapt store overskrifter, både med støtte og kritikk.

Deriblant gikk Mari Holm Lønseth, Høyres justispolitiske talsperson, ut i media med uenigheter, samt meldte de to bystyrepolitikerne Arina Aamir og Jenny Helene Syse at de vil melde seg ut av ungdomspartiet. Også Høyre-ordfører i Oslo, Anne Lindmo, var i media med kritikk.

Les også: Høyre-politiker: – NRK greide ikke å brunbeise Ola Svenneby

– Ikke bærekraftig

Blant de som gir Unge Høyre sin støtte, er Høyre-politiker i Asker, Simen Sandelien, som argumenterer for hvorfor vi ikke kan fortsette dagens politikk i det han trekker frem SSB-tall.

Ifølge Sandelien viser SSB-tabell 05476 at Norge hadde en nettoinnvandring på 55 662 mennesker i 2023. Blant disse kom 30 505 personer fra Ukraina, 9 270 personer fra Afrika og Midtøsten, 3 046 personer fra Sørøst-Asia, 6 369 personer fra «fattige land» i Sør-Amerika og tidligere Øst-Europa, og bare 6 448 personer fra velstående land i Vest-Europa og OECD.

Sandelien mener at det kun er de 6 448 personene fra velstående land som er økonomisk lønnsomme for Norge. Han fremhever spesielt innvandringen fra Afrika og Midtøsten som problematisk på grunn av dårlig integreringserfaring og kulturelle kollisjoner.

– Vi må gjøre noe med dette. Hvis ikke kollapser velferdsstaten og fellesskapet, og landet styres ut i konflikt og bitre følelser, skriver han i Facebook-innlegget.

Sandelien argumenterer dessuten om at unge vil slite med å komme seg inn på boligmarkedet, og at problemene med gjengvold, klankriminalitet, voldtekter, bilbranner og ran vil fortsette å eskalere dersom ikke man endrer den politiske kursen rundt innvandringspolitikken.

– Dette er ikke bærekraftig.

Merkostnadene ved å forsørge migranter vil ta en stadig større andel av velferdsbudsjettet, noe som vil gå utover helsehjelp, sykelønn, pensjoner og annen støtte til Norges egne borgere, forklarer Sandelien. Han beregner livsløpskostnaden for de 9 270 innvandrerne fra Midtøsten og Afrika til over 200 milliarder kroner, og påpeker at ukrainske innvandrere heller ikke er «gratis».

– Dette er bakteppet for at ungdomspartiet vårt ønsker å tenke helt nytt på dette området, skriver han, og følger opp med:

– Det handler ikke om hvor liten andel av verdens samlede flyktningbefolkning vi tar hånd om. Det handler om hvor fort vi styrer samfunnet vårt ut i uløselige problemer og svekket velstand. Det kan ikke fortsette.

Hør også: Lurås #22 med Simen Sandelien – Innvandring, oppvåkning, woke, Facebook-Høyre, Ukraina

Oppnåelig politikk

Videre påpeker lokalpolitikeren at løsningene på innvandringsproblematikken er innen rekkevidde, og krever bare politisk vilje og enkle tiltak: «Det som er så absurd er at dette faktisk er et problem som kan løses med et par pennestrøk og litt politisk vilje,» skriver han.

Sandeliens konkrete forslag for å få politikken på rett vei, er å slutte med å tildele statsborgerskap til utlendinger, noe som ifølge ham kun krever en justering i formalitetene, samt en innføring av systemer for umiddelbar retur av mennesker til leire i nærområdene, uten at deres saker realitetsbehandles i Norge.

Slike tiltak vil i følge han være ansvarlige. «Ansvarlig på den måten at vi styrer mest mulig unna fremtidig konflikt og problemer. Vi styrer unna kollaps av velferdsstaten. Vi styrer unna enda mer kulturell uro og forringelse av delingsvilje, solidaritet og frivillighet. Vi styrer unna polarisering».

Disse tiltakene vil i følge han gi fellesskapet en fornyet eksklusivitet, som igjen vil føre til økt interesse for å investere i fellesskapet.

– Vi kan straks begynne å høste fruktene av å ha denne eksklusiviteten i kraft av at menneskene i landet vil vise økt interesse for å investere i fellesskapet, konkluderer Sandelien.