Ole Asbjørn Ness har en mangslungen karriere. Opprinnelig er han siviløkonom med fordypning i finans fra Norges Handelshøyskole (NHH).

Så ble han råvaremegler, og etter dette har han jobbet blant annet som journalist i Finansavisen, stuer på flyplass, gründer av to IT-selskaper, spindoktor i Geelmuyden Kiese, og nå sist var han partner i det europeiske konsulentselskapet BOLDT.

Hele tiden var det imidlertid forfatter han egentlig var. Han har utgitt tre romaner, han fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for den første, og den fjerde utkommer like over jul,

Innimellom gjør han også standup.

Men nå har vi «kapret» multitalentet Ole Asbjørn Ness. Han er tilbake som journalist og blir feature-redaktør i iNyheter.

– Har du faktisk savnet journalistyrket?

– Jeg har savnet det helt ekstremt. Jeg husker veldig godt da jeg begynte i Geelmuyden Kiese i 2018. Hans Geelmuyden er kul og veldig flink, men jobben som journalist er den mest spennende som finnes hvis du er en nysgjerrigper. Det slår å snakke med Nortura om hva de skal gjøre med vegetarianere og klima, ned i støvlene, sier Ness med ettertrykk.

Ness har hukommelse som en elefant og husker hvilke skjeletter folk har i skapet om han en gang har hørt eller lest om det.

Det kan komme godt med som journalist. Folks hukommelser i dagens medieverden er kort.

– Ekte journalister løper til når andre stikker. Jeg har instinktet om å løpe mot sirenene, jeg vil vite hva som skjer. Og i PR-bransjen har jeg i det minste lært litt om hvordan pølsene blir til. Om hvorfor har vi så mye dum, irrasjonell politikk, uavhengig av ideologi. Litt av forklaringen er dumhet, men hovedforklaringen er at noen tjener på den dumme politikken.  

– Du sparer ikke på kritikken av norsk politikk og medienes dekning på sosiale medier. Hva tenker du om tilstanden i Norge nå?

– Trenden er elendig. Kronekursen er et vitnesbyrd om det. Flukten av produktive mennesker og importen av uproduktive en annen. Ungdomskriminaliteten en tredje. Imbesil klima- og energipolitikk en fjerde, peker han på.

Men roten til mye av elendigheten ligger i akademia, skal vi tro Ness.

– Det kanskje verste er at vi har fått akademikere med fancy titler som er helt komplett ubrukelige. Dekonstruksjonen av akademia har lyktes i mange fag.

Ness misliker middelmådighet.

– Enda verre er denne industrien av mennesker som vil si: Det er ikke så ille. Ja, Norge er fortsatt et av verdens beste land å bo i, men det er altså ikke temaet. Temaet er hvordan vi skal forbli det; det går ikke av seg selv. Politikk er viktig. Men å styre et land som Norge er mye mer komplisert enn å styre en supertanker. Du må tenke langt frem. Det gjør ikke politikerne. De tenker til neste valg, det vil si to år. Hvis da ikke pressen gjør jobben sin, stiller spørsmål, kritiserer, løfter frem de gode tenkerne, og river idiotiske ideer i filler, da vil det gå til helvete.  

– Hvordan tror du mediemarkedet kommer til å utvikle seg i årene som kommer? Er det liv laga med dagens måte å drive nettaviser på?

– Det er noe av årsaken til at jeg kaster meg inn igjen. Medieverdenen vil revolusjoneres. Alle hendelsesnyheter vil bli automatisert, langt på vei. Samtidig har man med en smarttelefon et nesten fullverdig TV-studio. Samtidig kommer sosiale medier bare mer og mer. Alle de gamle mediene griner over dette; jeg tenker det er bra. Det er ikke slik at du ble klok av å lese Marie Simonsen i 2010; du ble dust.  

– Du var i sin tid en av journalistene bak Finansavisens såkalte innvandringsregnskap. Gjorde det deg populær blant kollegaene?

– Ja og nei. Jeg fikk støtte fra de fleste, men hardnakket kritikk fra noen få. Heldigvis er klimaet endret siden den gang. I 2013 var det kontroversielt å hevde at å hente flyktninger med svake lese- og skriveferdigheter på morsmålet, og en på mange måter primitiv kultur, kunne koste statsfinansene dyrt. I dag er det ganske selvsagt. Jeg husker jeg skrev at det pågikk et sanntidseksperiment: Danmark eller Sverige. I Norge burde vi bare ta en pause og se hvilket av disse landene som lyktes. Det ble ikke Sverige, for å si det sånn.  

– Hvorfor sluttet du som journalist?

– Jeg var misfornøyd med lønnen, og følte at jeg begynte å gjenta meg selv. Dessuten var det tydelig at jeg aldri ville bli en gang mellomleder i Hegnar Media, og det var kanskje litt innvandringsregnskapets skyld. Du blir stemplet som kontroversiell, selv om det var ytterst banalt, mente jeg. Jeg er jo verdens triveligste fyr. Folk som må fortelle deg at de er det, er alltid det, ler Ness

– Hva gjør en PR-rådgiver?

– Han gir råd om hvordan du kan få det som du vil, ved hjelp av kommunikasjon. Hvem skal du snakke til, hvordan skal du snakke til dem, og når. I forhold til mediene er rådet ofte: Hold kjeft. Du vil sjelden ha medieoppmerksomhet tidlig i en prosess. Hvis du jobber tett på topplederne og styrene, gir du også råd om hva man skal gjøre. Da glir du over i konkurranse med management consulting-selskapene. Det er en spennende rolle, og godt betalt. Men du skal holde kjeft, og det er gjerne folk som gjør dumme ting som behøver deg mest. Å legge kløktige planer for å få subsidier ut av staten, er ikke det som får meg opp av senga om morran, selv ikke for 5000 kroner timen. For 15.000 derimot! Da kan de ringe! sier han spøkefullt.

– Har du noe journalistisk eller litterært forbilde?

– De jeg elsker er Ernest Hemingway, Isaac Babel, Maxim Gorkij og Tom Wolfe. Alle fire var både forfattere og journalister. I tillegg må jeg trekke frem Naipaul og Coetzee. Veldig mange forfattere skriver uklart; det har ikke en journalist råd til. Jeg mener vel at den klare journalistiske prosaen er kanskje noe av det beste som finnes. I Norge vil jeg da trekke frem avdøde Per Egil Hegge og Jon Hustad; de døde pussig nok samtidig. Ingen nålevende norske journalister skriver i nærheten av det nivået. MEN NU JÆVLAR, SKAL JEG PRØVE MEG.  

– Hva vil du prøve å oppnå i og med iNyheter?

– Stille de vanskelige spørsmålene, få frem inkonsistenser. Jonas Gahr Støre mener Norge både skal bli verdensmester i klima og verdensmester i oljeutvinning, og at det er en norsk interesse å hente Taliban til Norge. Jeg skal være saklig, ikke komme med personangrep, men jeg skal være drittsekken som stiller alle de ekle spørsmålene. En om hvem PR-rådgiveren sier: Han er jævlig flink, men kan bli en rottweiler. La oss bare holde oss unna ham. Og så kommer jeg likevel! Det er ambisjonen., sier han.

Ness mener der er for lite ydmykhet. Folk må også tørre å innrømme feil. Det har han mål om for sin egen del også.

– Jeg lover en ting, og det er at hver gang jeg tar feil, så skal jeg ta læring og omtale feilen. Mitt motto er «When the facts change, I change my mind. What do you do, sir?», et sitat tillagt Keynes, og det er min læresetning.

Saker har minst to sider, ofte fem, men likevel må «du være tøff nok til å få frem sannheten».

– Da blir folk forbanna. Det er jobben din, sier Ness. – Men jeg skal være fair med kilder. Folk skal få komme til orde og gi sin versjon. Don’t be a dick. En god journalist må både være ydmyk og kritisk. Det er en vanskelig balansegang. Samtidig skal man ikke la sine ideologiske briller farge sakene. Jobben er å fortelle hvordan verden er, ikke hvordan man vil at den skal være. Det er krevende. Lojaliteten skal ligge hos leserne, selv om du skal følge folkeskikken også som journalist. Trygve Hegnar var en god læremester der: Skriv det som er sant, stresset han alltid. Så enkelt, så vanskelig.

– Hva er Norges viktigste utfordringer i årene som kommer?

– USAs famøse forsvarsminister Donald Rumsfeld lagde et slags epistemologisk kart, hvordan vi skal forstå, hvor han delte mellom: 1. Det vi vet. 2. Det vi vet at vi ikke vet. 3. Det vi ikke vet at vi ikke vet. Det er et kult kart, synes jeg. Som journalist vil jeg få frem at det vi ikke vet, ofte ikke er det vi tror, og det haster å få kjøtt på beinet og finne ut mer om det vi vet at vi ikke vet, men uansett vil de sorte svanene komme; de uventede hendelsene som vi aldri er forberedt på, og da skal jeg løpe rett mot sirenene og hendelsene, og dekke det som faen, lover Ness.

Vi ser fram til å se hva han får til!

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

iNyheter har søkt om pressestøtte – dette er grunnen