Dette er en kommentar.

Det er ikke egentlig en «nyhet», men brevet Mark Zuckerberg har sendt til Kongressen, der han innrømmer og bekrefter at Det hvite hus med suksess presset Facebook til å sensurere innhold, er likevel verdt å reflektere over.

Spørsmålet er om det har «vaksinert» oss mot å falle i det samme autoritære hysteriet igjen.

Biden-administrasjonen «presset» Facebook-eier Meta til å «sensurere» innhold relatert til Covid-19, skriver Mark Zuckerberg. Han sier også at han angrer på noen av avgjørelsene som ble tatt i forhold til den amerikanske regjeringens forespørsler.

«I 2021 presset høytstående tjenestemenn fra Biden-administrasjonen, inkludert Det hvite hus, gjentatte ganger teamene våre i flere måneder til å sensurere visst COVID-19-innhold, inkludert humor og satire, og uttrykte mye frustrasjon med teamene våre når vi ikke ble enige», skrev Zuckerberg i et brev til den republikansk-ledede rettskomiteen i Kongressen.

Zuckerberg sa at det til syvende og sist var Metas beslutning å fjerne innhold, men han bemerket at han mener at det påståtte «regjeringspresset var feil.»

«Jeg beklager at vi ikke var mer frittalende om det,» skriver Zuckerberg.

Det hvite hus har kommentert saken: «Da denne administrasjonen ble konfrontert med en dødelig pandemi, oppmuntret denne administrasjonen til ansvarlige handlinger for å beskytte folkehelsen og sikkerheten.»

«Vår posisjon har vært klar og konsekvent: Vi mener at teknologiselskaper og andre private aktører bør ta hensyn til effektene deres handlinger har på det amerikanske folket, mens de tar uavhengige valg om informasjonen de presenterer,» heter det videre i et svar til Politico.

Zuckerberg sa at Meta tok noen valg som, «med fordelen av etterpåklokskap og ny informasjon,» teknologigiganten ikke ville tatt igjen.

«Som jeg sa til teamene våre på den tiden, føler jeg sterkt at vi ikke bør kompromittere innholdsstandardene våre på grunn av press fra noen administrasjon i begge retninger – og vi er klare til å presse tilbake hvis noe slikt skjer igjen,» sa Zuckerberg.

I august 2021 sa Facebook at de hadde fjernet mer enn 20 millioner innlegg relatert til Covid-19 for brudd på innholdsreglene.

Det året kritiserte Det hvite hus sosiale mediefirmaer, inkludert Facebook, for å tillate feilinformasjon relatert til koronaviruset å spre seg over plattformene deres.

Mye av det som ble sensurert, har senere vist seg å være korrekt. En annen sak Zuckerberg har beklaget, er at de ble narret av FBI til å være på utkikk etter en russisk desinformasjonskampanje relatert til Hunter Biden.

Da saken dukket opp i New York Post, ble alle poster med den referansen fjernet av Facebook og Twitter den gangen. Laptop-saken var imidlertid ekte og uten forbindelse til russisk etterretning.

I begge tilfeller ble sanne påstander omtalt som «konspirasjonsteorier.»

Kommentar

Sensuren på Facebook og Twitter var ikke bare i form av sletting av poster med «uønsket» innhold. Kontoer som postet, ble også straffet med å få sitt øvrige innhold bremset av de skjulte algoritmene. Med gjentatte «brudd» ble man også straffet med å få kontoene sine helt stengt ned.

Med tanke på hvor sentrale disse sosiale medieplattformene er, påvirket det hvordan mange av oss kommuniserte. Sensuren hadde en effekt.

Å leve i frykt for konsekvensene av å si sine meninger, inkludert å komme med det man mener er sanne påstander, er noe alle kulturer til alle tider har erfaring med.

I Vesten tok våre forfedre ulike oppgjør med det. Fra det sprang verdien om ytringsfrihet, som ble sentralt i den franske revolusjon, og som skrev seg inn i mange grunnlover i det påfølgende hundreår, inkludert i den norske.

Ytringsfrihet er en verdi som aldri er «trygg» eller endelig forankret. De som har makt, er nesten biologisk utstyrt med en motvilje mot opposisjon. Hvis man kan hindre sine motstandere fra å argumentere, er man mindre utfordret.

Det vil således alltid være mektige krefter som prøver å hindre sannheten. Og de vil forsøke med alle midler, så vel lovens arm som sosiale sanksjoner. Og påvirkningen fra sosiale mediegiganter er bare en teknologitilpasset versjon av noe de med makt alltid har ønsket seg.

Det viktigste bolverket mot sensur er å spre makt. Det forsto man da våre konstitusjoner ble skrevet og teoretiseringen rundt vårt politiske system utviklet seg. Maktfordelingsprinsippet er et utslag av det, inkludert pressens uavhengige rolle.

I praksis har mediene ofte blitt en arm av den samme elitens makt. Det er også en «naturlig» utvikling.

Hukommelsen er kort, så det er ingen grunn til å tro at innrømmelsene av sensur som nå kommer, vil ha en varig vaksinerende effekt. Og det er ikke bare myndighetene som kan legge en demper på ytringsfriheten. Når det gjelder å uttrykke opposisjon til den vestligstøttede krigen i Ukraina, er det «folk flest» som tar på seg jobben med å stemple kritikk som «talepunkter fra Putin» og «prorussisk propaganda.»

I en tid da vi genuint ikke klarer å skille mellom ekte vare og KI-generert tekst, video, stemmer og bilder, vil påstander om konspirasjoner, usannheter og frykt for å si og dele nok bare øke.

Hvis man ikke kan tro på sine egne øyne og ører, blir det nok enda mer fristende å overlate sin egen dømmekraft i hendene på en ekstern autoritet.

«Myndighetene» er nok ikke gjort til skamme for godt, til tross for Zuckerbergs bekjennelser.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Ole Asbjørn Ness begynner som feature-redaktør i iNyheter: – Medieverdenen vil revolusjoneres