Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Det er ikke en lenger en fare for at Norge er i ferd med å bli det nye Venezuela.

Vi er der nå. Politikken er på plass. Økonomien er på plass. Men det er to grunner til at folk ikke fatter det.

Den første er at de faktisk ikke aner hva som har skjedd i Venezuela, for norske medier har ikke opplyst oss. I de fleste tilfeller vil du derfor bli møtt med undring hvis du ytrer min overskrift; «Norge er det nye Venezuela».

«Venezuela? Hæ? Hva med dem?».

Den andre grunnen er at selve effekten av politikken og den påfølgende økonomiske kollapsen har en forsinket utløsning. Folk merker ikke effekten ennå. Eller det vil si jo, det gjør de, men den har ikke slått inn for fullt, og folk klarer ikke å se årsakssammenhengene når de står midt i krisen.

Det er noe som heter «de visste ikke at landet var i krig, før krigen var over».

Ting blir alltid tydeligere i retrospekt. Men krisen pågår, så har folk nok med å få hverdagen til å gå i hop. Og de blir holdt utenfor virkeligheten av medier og politikere som tåkelegger dem.

En annen analogi er de store maleriene i Nasjonalgalleriet. Har du noengang forsøkt å stå tett inntil? Hva så du? Mest sannsynlig så du bare en klatt med farger. Eller kanskje en klase med druer. Fruktfat er jo populære i klassiske malerier. Men en klase med druer gir jo ingen mening. Du hadde neppe forstått motivet i maleriet, for du hadde stått for nær. Du måtte trekke deg tilbake opptil flere meter for å tydelig se helheten.

Slik er det. Man trenger avstand for å se klart. Avstand handler om geografi, og også om tid. Kanskje derfor det er så mye enklere å se situasjonen i Venezuela enn i Norge, fordi Venezuela ligger langt borte. 

Man ser ikke at eget hus brenner, før flammene speiles i vinduene til naboen.

Og som sagt, det meste blir tydeligere i retrospekt. Men da er skaden allerede skjedd, og man står i opprydningsarbeidet.

Så hva skjer. Hvorfor blir ikke landet styrt til Norges beste? Vi har en statsminister som gir fullstendig blaffen i folkeviljen. Dette er tydelig bekreftet og konstatert. Det er ganske enkelt ikke noe å lure på lenger. Støre arbeider ikke for nordmenn. Det er årsaken jeg ikke blir klok på. Er han en WEF-lakei? Eller har han en privat agenda? Han er en klimafanatiker, men er dette genuint eller bare et skall? Presser han fram sin private ideologi på bekostning av folket?

Det ene øyeblikket er jeg overbevist. Men så gjør han noe som gjør meg usikker igjen.

Ett eksempel er lanseringen av elektrifiseringen av Melkøya, rett før kommunevalget.

En større skivebom kan vel knapt tenkes. Melkøya var allerede en tikkende bombe. Folk var rasende. Spesielt finnmarkingene. Likevel drar Støre personlig til Hammerfest og for åpne kameraer lanserer elektrifiseringen som en gladnyhet, som en gave til folket.

Etterpå virker han oppriktig forfjamset over hvorfor vedtaket ikke ble mottatt som den gaven han selv mener den er. Og over hvorfor Ap for første gang ikke var Norges største parti i et kommunevalg.

Hadde han lansert dette rett før et valg, hvis han forstod hvor upopulært vedtaket er, og hvor upopulær han er?

Han presterer etterpå å påstå at «mange finnmarkinger faktisk er for dette».

Men 70% av finnmarkinger er imot vedtaket.

Som en kuriositet, legg merke til at i den siste undersøkelsen så lar syv av ti Ap-velgere seg lure. De tror ikke at en elektrifisering vil påvirke strømprisene eller hindre nyetableringer i fylket. Hva det forteller meg, er at de kjøper den historien som Ap-apparatet forteller dem. Men dette er altså den direkte motsatsen til de øvrige velgerne, hvor syv av ti ikke lar seg lure.

Uansett, poenget er hvor fullstendig tonedøv Støre er for folket han leder. Men spiller han dum, eller er han dum? Hva er farligst?

Tausheten provoserer meg mest. Han mangler viljen til å berolige folk. Han snakker ikke om det som opptar dem. Når hørte du sist Støre forsikre om at strømprisen skal bli normal igjen? At matprisene skal ned? Hvor synlig er han egentlig? Mens covid pågikk så fikk vi daglige pressekonferanser. Men krisen folk står i nå vil jeg påstå er ti ganger verre. Men hvor er Støre? Tror han seriøst at det som opptar folk mest, er endeløst babbel om klima og CO2 utslipp?

Jeg er overbevist om at grunnen til at Støre ikke berører de virkelige problemene, er fordi han ikke ønsker det annerledes. Han ønsker et utarmet folk. Spørsmålet er hva som ligger bak.

Mediene går i tospann med Støre og nekter også å belyse de tingene som berører folk. Vi får innimellom en tårevåt historie om en familie som har gått dukken økonomisk, men ikke et ord om politikken som har ført til dette. Hvor er den kritiske journalistikken? Hvor er det journalistiske opprøret mot strømpolitikken, som tross alt er årsak til elendigheten? Det har gått to år uten at noe har skjedd! Strømstøtten er kun en midlertidig løsning og varer ut 2024. Ettrpå får vi permanente høye strømpriser. Hvor er de berettigede angrepene på regjering og storting?

Vi har en alvorlig politikerskapt krise på gang, men mediene tvangsforer oss med hvem som sist røk ut av skal-vi-gi-faen-i-realityshows. Dette er ikke tilfeldig. Noe er på gang. Noe uheldig har tatt kontroll i mediehusene. Det handler ikke engang om politisk korrekthet lenger, for mediene beskytter nå kriminelle gjerninger på politisk nivå. De bedriver «look over there» taktikk. De fokuserer på hva jeg vil kalle bagatellmessige forseelser, som Huitfeldts inhabilitet, slik at vi ikke skal legge merke til at Norge mister suverenitet for hver energipakke som vedtas. Eller at 15 milliarder brukes på CO2 fangst mens gamle mennesker sulter ihjel på sykehjem – hvis de overhodet får sykehjemsplass.

Ja, når så du egentlig sist en dyptgående reportasje om sykehjemmenes tilstand? Eller norske fylkesveier? Skolene? Det var det jeg tenkte. Nyhetshusene spekulerer i at hvis folk får vite hvor dårlig det står til, så vil de kreve en omdirigering av midler fra klimatiltak og innvandring til hva de fleste faktisk betaler skatt for – eldrepleie, helse, veibygging og skolevesen. Derfor er det best at vi ikke vet, men i stedet er grundig opplyst om «Farmen».

Under nazistenes herjinger i Tyskland i 1933-45 så ble det produsert ikke mindre enn 1200 spillefilmer! Folk skulle underholdes i hjel. Til det tredje rikes siste åndedrag så ble det brukt enorme ressurser på filmindustrien. Så sent som i 1944 så ble flere tusen soldater trukket vekk fra fronten for å delta som statister i den påkostede «Kolberg» med svenske Kristina Söderbaum i hovedrollen. Filmen hadde premiere i januar 1945, og ble vist helt frem til kapitulasjonen, mens bombene regnet rundt kinoene. Industrien hadde en tosidig agenda. Den ene var som propagandaverktøy, ikke ulik woke-ideologien som har overtatt filmindustrien i våre dager.

Flere av filmene, som «Kolberg», ble bestilt og betalt av propagandaministeriet. Men den andre var like viktig og mange av filmene som ble produsert skulle bare underholde, slik at folk opplevde en illusjon av normalitet. Alvoret i situasjonen skulle ikke gå opp for dem.

I et par år nå så har kommentarfeltene blitt fylt opp med et publikum som raser mot prisene på strøm, mat og drivstoff. Folk ser at andre lands regjeringer fjerner eller reduserer avgifter, men den norske gjør ingenting. Tvert imot så har vi en finansminister som forteller at i årets statsbudsjett så har de lagt inn en økning i drivstoffavgiften på 15 øre.

Hvordan er det mulig å gå så konsekvent mot folket? De ber faktisk om opptøyer og opprør. Det pussige er, at det skjer ikke. 

For folk reagerer ikke slik de burde. I høst hadde de en gyllen mulighet til å vise regjeringen fingeren. De hadde sjansen til å utradere både Ap og Sp, om ikke i regjering, så ihvertfall i kommunene.

Men hva skjedde? Ap mistet en av åtte velgere siden regjeringsvalget i 21. En av åtte. Etter to år med regelrett mishandling av folk, så presterer altså syv av åtte å fortsatt stemme på Ap. Det burde vært omvendt.  

Jeg må innrømme at jeg av og til kjenner på følelsen av resignasjon. Jeg synes protestviljen i folk er på nullpunktet. Hvorfor fortsetter jeg – og mange med meg – med å forsøke å vekke et dypt sovende folk? Nå begynner folk for alvor å miste deres verdier. Likevel er det flust av folk som forsvarer dette regjeringsprosjektet, i alle samfunnslag.

Får folk egentlig hva de fortjener?

Hvem andre forsvarer regjeringen? Økonomene. Den norske kronen har fullstendig mistet sin potens. Den er,seriøst, for monopolpenger å regne. Likevel fortsetter økonomene å skylde på krig i andre land og eksterne forhold.

Men som en kommentator skrev; hvordan kan absolutt ALT som skjer ute i verden, påvirke den norske kronen negativt?

Og han har selvfølgelig rett. Krona burde vært en knallsterk valuta, sett i lys av den robuste norske økonomien. Det handler ikke om eksterne forhold. Det er skuta som navigeres feil. Ingen har tro på at skuta med den dyrebare lasten vil klare å nå destinasjonen. De har derfor sluttet å kjøpe billett til seilasen.

Eller som det ville blitt sagt på skrekkfilmsjargong; The call is coming from inside the house!

Det er vår egen politikk som svekker krona og gjør alt dyrere for oss nordmenn. Så hvem prøver økonomene å lure? Tror de på deres egne forklaringer? Og hva med mediene?

Folket har sagt nei til EU to ganger, nettopp for ikke å bli smittet av sykdommer som rir EU. Likevel har norske politikere sørget for at vi blir smittet likevel. Vi har et oljefond som skal verne oss i dårlige tider. Nå har vi dårlige tider, og vi ser at oljefondet ikke hjelper oss, fordi det ikke brukes på nordmenn.

Det er fortsatt vanskelig å si om alt som skjer er planlagt eller ikke. Jeg er åpen for det første. Likevel er det ting som taler imot. For hvis det er planlagt, hvordan koordineres det?

Kaller redaktørene alle medarbeiderne i redaksjonen inn til møte, hvor de blir fortalt «hør her, vi skal føre leserne bak lyset, vår fører er Klaus Schwab og alt vi skriver skal forberede folk på innfasingen av agenda 2030, uten at vi direkte forteller hva som skjer».

Og det samme i bankene?

Og hva med dagligvarebransjen, som også deltar i prisgaloppen. Har de også Schwab som deres idol? Henger hans bilde på veggen inne på alle kjøpmenns kontor? Eller ligger det gjemt i skuffen, hvor de av og til fisker det opp, ser på det og proklamerer «slapp av Klaus, vi er på vei»?

Hvor dypt i hierarkiet stikker bedraget? Vet kundebehandleren i banken hva som foregår, eller må vi opp på avdelingsledernivå? Eller er det direktøren alene som har sverget troskap til Klaus-guden?

Er det norske myndigheter som instruerer alle aktørene, både offentlige og private?

Og hvordan klarer de å holde det hemmelig for hele folket? Vi snakker om mange tusen ansatte i disse apparatene. Ville ikke i det minste en av dem til slutt sprukket, og fortalt oss hva som faktisk skjer bak lukkede dører?

Jeg vet ikke.

Men jeg vet dette;

• Folk er i ferd med å miste alt de eier og har, helt i tråd med «du skal ikke eie noe». Og det skjer fort. Fortsetter det i dette tempoet, så er vi i mål lenge før 2030.

• Offentlige etater som SSB underslår den reelle prisveksten, med påfølgende underregulering av pensjoner og lønnsvekst. Resultat? Hvert år mister folk flere prosent med kjøpekraft.

• Vi har en regjering som selger (gir?) norsk suverenitet til EU, som opererer i strid med grunnloven, og som påskynder den private økonomiske kollapsen. Alt de tar i, påvirker nordmenns økonomi negativt.

• Vi har et bankvesen som gjør det samme. De suger nordmenn tomme med rentehevinger og en forfeilet (jeg vil kalle det en påtatt) inflasjonsbekjempelse, og gjør ingenting for å styrke den norske kronen. Jeg vet også at flere bankfolk frekventerer Davos. Vi har altså høytstående finansfolk i Norge som er medlemmer i en sekt!

Men er det nok? Hvor er bevisene? Hvor er de hemmelige dokumentene som kan fortelle oss at det pågår et omfattende og koordinert komplott?

Er vi vitne til innfasingen av «new world order», eller handler det om ren inkompetanse som følge av tiår med kvoteringer av uegnede ledere, og politisk innavl? 

Eller er det kanskje ikke WEF i det hele tatt, men grønn ideologi som driver politikken? Vi skal miste kjøpekraft – ikke for å berike eliten – men for å bli utslippsfrie?

Det er en svært forvirrende, spennende, interessant og skummel tid vi er inne i.

Dette blir historisk. Følg med, for dine barnebarn kommer til å spørre deg «hvor var du da Norge ble fattig?».

INYHETER TRENGER DIN STØTTE. TEGN ABONNEMENT ELLER STØTT OSS PÅ VIPPS 763291 BANK 1506.80.92768 ELLER PAYPAL

Jeg ønsker ikke lenger å være med på å finansiere Norge