I en pressemelding fra Medietilsynet mandag, fremheves behovet for en mer omfattende tilnærming til barns digitale trygghet.
Handlingsplanen for trygg digital oppvekst, som er utviklet i samarbeid med sju ulike etater, peker på at barn i for stor grad har vært overlatt til seg selv på nettet.
I handlingsplanen identifiseres fire hovedutfordringer:
- Barn er i for stor grad overlatt til seg selv på nettet.
- Barnas person- og forbrukervern trues.
- Dagens regelverk beskytter ikke barns rettigheter godt nok i digitale tjenester.
- Foreldre og voksne som jobber med barn vet for lite om deres digitale liv.
Viktige tiltak er økt regulering samt kompetanseheving blant yrkesgrupper som jobber med barn, skriver Medietilsynet.
Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, understreker at det eksisterende regelverket i stor grad har vært fokusert på individnivå, rettet mot barn og unge.
– Men ansvaret for en trygg digital oppvekst kan ikke først og fremst overlates til barnet selv. Foreldrene kan heller ikke ta hele ansvaret. Digital kompetanse må styrkes også hos profesjoner som jobber med barn og unge, og vi trenger flere tiltak på systemnivå, uttaler Velsand i pressemeldingen.
Det påpekes videre at det nasjonale lovverket i liten grad regulerer sosiale medier. Velsand mener at «lovverket ikke i tilstrekkelig grad dekker nye tjenester og plattformer som barn bruker», og at dette svekker deres rettsvern.
Regjeringen har allerede foreslått å avsette syv millioner kroner i neste års budsjett for å styrke arbeidet med å beskytte barn og unge på digitale flater.
Økt tilgang til digitale verktøy og sosiale medier blant barn
I undersøkelsen Barn og medier 2024, gjennomført av Verian på oppdrag fra og i samarbeid med Medietilsynet, fremkommer det flere interessante funn om barns mediebruk. Nesten alle, 94 prosent, av 9–11-åringer har egen mobil, noe som er en økning fra 85 prosent i 2014. Dette viser at barn får tilgang til mobiltelefoner i en stadig yngre alder; hele 62 prosent av 9–10-åringer fikk sin første mobil før de fylte åtte år.
Bruken av sosiale medier er også utbredt, med 86 prosent av 9–18-åringer som oppgir at de bruker disse plattformene. Spesielt bemerkelsesverdig er at mange barn, til tross for aldersgrensene på plattformene, oppretter egne brukerkontoer før de når 13-årsalderen, som er aldergrensen på de fleste sosiale medier.
Blant de yngste barna rapporterer 45 prosent at foreldrene har laget regler for hvilke sosiale medier de kan bruke, men det er fortsatt en betydelig andel som navigerer i den digitale verden uten tilstrekkelig oppsyn, understreker undersøkelsen.
Foreldrenes utfordringer med barnas digitale liv
Ifølge Medietilsynets undersøkelse, delrapporten Foreldre og medier 2024, er det tydelige utfordringer knyttet til foreldres regulering av barnas mediebruk. En av tre foreldre rapporterer at de synes det er vanskelig å holde oversikt over hva barnet gjør på nettet, til tross for at halvparten mener at de har den nødvendige informasjonen for å veilede barna.
Blant de yngre barna har foreldrene en god oversikt, men når barna når 13–14-årsalderen, skjer det en merkbar endring; flere foreldre opplever at det blir vanskeligere å følge med.
I denne aldersgruppen er det kun rundt 50 prosent som er involvert i barnas digitale aktiviteter.
Mange foreldre uttrykker bekymring for tidsbruken, da tre av ti mener at barna bruker for mye tid på sosiale medier, YouTube og dataspill. Det er også en økning i bruken av foreldrekontrollfunksjoner, med omtrent halvparten av foreldrene som benytter seg av verktøy for å begrense nedlastning, pengebruk i spill, og begrensninger på TV eller strømmetjenester.
I tillegg oppgir tre av ti foreldre å bruke sporingstjenester for å holde oversikt over hvor barnet befinner seg.
Les også: VGTV får advarsel av Medietilsynet
Myndighetene tar grep
– Vi må beskytte våre barn og unge, også digitalt, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) i Medietilsynets pressemelding.
– Denne handlingsplanen er et viktig bidrag, og jeg er glad for det brede samarbeidet som ligger bak. Dette er et felles ansvar som er høyt prioritert i Regjeringen.
Handlingsplanen retter seg mot fire hovedområder: digital kompetanse, forebygging av internettrelaterte overgrep og skadelig innhold, barns person- og forbrukervern, samt forskning og kunnskapsdeling om digital oppvekst.
Etater som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Datatilsynet, Forbrukertilsynet, Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Utdanningsdirektoratet har alle bidratt til utformingen av planen, sammen med representanter fra ti barne- og ungdomsorganisasjoner.