Tre av ti nordmenn drikker alkohol hver uke. Men det er ikke de unge som drikker oftest. Tvert imot drikker eldre nordmenn omtrent dobbelt så hyppig som de yngste.

Når det kommer til hvor mye folk drikker på én kveld, snur imidlertid bildet.

De unge har nesten tre ganger så mange fyllekvelder

Det er lett å forbinde alkohol med ungdom, fest og uteliv. Men ser vi på hvem som faktisk drikker oftest, er det de eldre som topper statistikken.

Ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå drikker 30 prosent av nordmenn mellom 16 og 79 år alkohol minst én gang i uken. Blant menn er andelen 35 prosent, mot 25 prosent blant kvinner. Men gjennomsnittet skjuler store forskjeller mellom generasjonene.

En gjennomgang fra Folkehelseinstituttet viser at nordmenn mellom 65 og 79 år i gjennomsnitt hadde 52 drikkeanledninger i løpet av ett år. Blant unge mellom 16 og 24 år var antallet bare 26, nøyaktig halvparten så mange ganger i snitt.

Men hyppighet forteller ikke hele historien.

Når forskerne ser på hvor ofte folk drikker minst seks alkoholenheter ved samme anledning, er det nemlig de yngste som topper statistikken. Blant 16–24-åringene skjer dette i gjennomsnitt 14 ganger i året. Hos dem mellom 65 og 79 år er tallet bare fem.

De unge har dermed nesten tre ganger så mange anledninger med store alkoholinntak, til tross for at de drikker langt sjeldnere. Mens eldre i større grad fordeler alkoholforbruket over flere anledninger, drikker yngre oftere store mengder når de først tar seg en tur på byen eller samles til fest.

Også kjønnsforskjellene er betydelige.

SSBs ferske tall viser at syv prosent av mennene drikker minst seks alkoholenheter ved samme anledning hver uke. Blant kvinner gjelder dette bare to prosent.

Høyt utdannede drikker oftere – men mindre på én gang

Det er ikke bare alder og kjønn som skiller nordmenns drikkevaner. Også utdanning spiller en betydelig rolle. Og her finner vi et lignende mønster.

Personer med universitets- eller høyskoleutdanning drikker langt oftere enn dem som bare har grunnskoleutdanning. Ifølge FHI har høyt utdannede i gjennomsnitt 46 drikkeanledninger i året, mot 29 blant grunnskoleutdannede.

Det tilsvarer nesten 60 prosent flere anledninger.

Men når vi ser på hvor ofte folk drikker store mengder, er forholdet igjen snudd. Grunnskoleutdannede drikker minst seks alkoholenheter ved samme anledning i gjennomsnitt åtte ganger i året, mot seks ganger blant dem med høyere utdanning.

Aller høyest ligger personer med videregående skole som høyeste fullførte utdanning. Her er gjennomsnittet ti slike anledninger i året.

Høyt utdannede drikker altså oftere, mens personer uten høyere utdanning oftere har kvelder med store alkoholinntak.

Forskjellene blir særlig interessante når de ses i sammenheng med de sosiale konsekvensene av alkoholbruk.

Les også: Mer enn én av fire nordmenn har testet cannabis

Rammes hardest, selv om de drikker mindre

Folkehelseinstituttet peker nemlig på et velkjent fenomen innen alkoholforskningen: Det såkalte alkoholskadeparadokset.

Det innebærer at mennesker med lav sosioøkonomisk status ofte drikker like mye eller mindre enn dem med høyere sosial status, men likevel opplever betydelig flere alkoholrelaterte skader og problemer.

Fenomenet bekreftes av norsk forskning som også finner at slike skader er klart mer utbredt blant personer med lav sosioøkonomisk status: 9,7 prosent av dem med lav utdanning hadde opplevd alkoholrelaterte skadevirkninger, mot 5,3 prosent blant høyt utdannede. Det til tross for at de lavt utdannede rapporterte lavere alkoholkonsum.

Dermed tegner statistikken et bilde av alkoholvaner som ikke nødvendigvis stemmer med de vanlige forestillingene.

De eldre drikker oftest. De unge drikker oftere store mengder på én gang. De høyt utdannede drikker hyppigere, mens grupper med lavere utdanning oftere har store alkoholinntak – samtidig som de får flere skader.

Fet er dermed ikke nødvendigvis dem som drikker oftest eller mest, som rammes hardest.

Les også: Eksperter vil forby trelitersdunker med vin: Eldre tåler ikke alkohol