Norge kan gå fra kraftoverskudd til kraftunderskudd i løpet av få år. Nå advarer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om betydelig høyere strømpriser dersom datasentrene fortsetter å sluke stadig mer kraft, samtidig som utbyggingen av ny kraftproduksjon uteblir.
I en ny pressemelding torsdag advarer NVE om at Norge kan stå foran den raskeste veksten i strømforbruket i moderne tid. Særlig den kraftige utbyggingen av datasentre trekkes frem som en utfordring for landets kraftforsyning.
– Hvis dagens sterke vekst av datasentre fortsetter, kan Norge stå overfor den raskeste veksten i kraftforbruk i moderne tid. Med en slik økning i forbruk uten mer kraftproduksjon, vil Norge om noen år ha et kraftunderskudd også i normalår, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.
Han advarer om at høyere kraftpriser i Norge enn i nabolandene da kan bli den nye normalen.
Varsler kraftig prishopp
NVEs beregninger viser at kraftprisene i 2035 i enkelte scenarioer kan bli 35–55 prosent høyere enn direktoratets tidligere anslag. Det gjelder gjennomsnittlige kraftpriser i et normalår, ikke en tilsvarende økning fra dagens strømpris.
– Dersom kraftbalansen svekkes vil det også påvirke prisene. Den største virkningen kommer dersom høyere forbruk kombineres med lite ny produksjon. Kraftprisene vil da i perioder kunne bli svært høye, sier Lund.
Norge har i dag et kraftoverskudd på rundt 15 terawattimer (TWh) i et normalår. Men dersom strømforbruket fortsetter å øke kraftig uten tilsvarende utbygging av kraftproduksjonen, kan overskuddet være borte innen 2035.
I ett av scenarioene ender Norge med et underskudd på fire TWh. I særlig krevende år kan landet bli nødt til å importere opptil 30 TWh strøm.
– Hvis Norge blir avhengige av å importere kraft, blir vi også mer sårbare for utviklingen i verden rundt oss. I tørre og kalde år kan vi få svært høye priser og sterkt press på kraftsystemet, advarer Lund.
Datasentrene kan sluke åtte ganger mer strøm
Datasentrene bruker i dag rundt tre TWh strøm årlig. Ifølge NVE er allerede omtrent halvparten av den reserverte kapasiteten i strømnettet satt av til denne næringen.
Dersom alle datasenterprosjektene som har fått tildelt nettkapasitet blir realisert, kan forbruket øke til rundt 25 TWh i 2035. Det er mer enn åtte ganger dagens nivå.
NVE advarer om at datasentrene dermed kan legge beslag på kraft og nettkapasitet som ellers kunne gått til eksisterende industri og nye næringsprosjekter.
– Dersom veksten i datasentre tar i bruk en betydelig del av den tilgjengelige nettkapasiteten vil dette fortrenge andre næringer og gjøre klimatiltak dyrere, sier Lund.
Direktoratet understreker at beregningene er scenarioer, ikke prognoser. Hvor mange datasentre som faktisk blir bygget, og hvor mye ny kraftproduksjon Norge får, vil være avgjørende.
– Det tar lang tid å endre kraftsystemet. Om vi setter oss i en situasjon der vi har kraftunderskudd i normalår, vil det ta tid å komme ut av den igjen, advarer NVE-direktøren.